Mareritt..

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg er enig med deg, Nickløsheletida. Jeg er elendig på mye når det gjelder husarbeid. lIker å bake, men ikke lage middag. Er ikke flink til å rydde, og gjør ikke rent oftere enn helt nødvendig. Vasker vinduer en gang pr år kanskje.... Jeg vet jo hvordan jeg gjør dette, men eier ikke tiltakslyst til sånne ting, og nedprioriterer det stadig vekk....

Men jeg prøver så godt jeg kan, og prøver å være god mamma for barna mine likevel.

Nei, vi kan jo ikke være flink til alt mulig. Jeg er en reser på å rydde og vaske, men jeg er direkte lat nå det gjelder matlaging.

Jeg kan lese oppskrifter, så jeg klarer det hvis jeg vil. Likevel velger jeg ofte enkle retter som jeg kan lage "fort og gæli"

Ikke kan jeg vaske vinduer heller foresten. Det blir skjoldete uansett hvor mye jeg gnikker og gnur. Nå har jeg fått et råd om å gnikke med avispapir foresten og det hjelper litt.

Men over til dette med matlaging igjen. Alle som kan lese og skrive, kan følge en matoppskrift og greie å lage en god middagsrett hvis de vil.

Det har egentlig mer med manglende vilje enn manglende evne å gjøre.

Hos meg er det ihvertfall manglende vilje/interesse. Det innrømmer jeg lett:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Ok. Jeg må si det samme til deg som til Haleluja - det kostet meg utrolig mye å fortelle om dette med middagen. Jeg har rett og slett ikke turt å sagt det til noen før.

Men jeg skjønner poenget ditt.

"det kostet meg utrolig mye å fortelle om dette med middagen. Jeg har rett og slett ikke turt å sagt det til noen før"

Jeg prøver bare å si at det ikke er så farlig at du ikke kan å lage gode middager.

Det er mye bedre at du steker noen fiskepinner enn at du overlater alt ansvaret til ungene dine.

De kan vel umulig lage noen bedre middager enn deg uansett?

[Gjest mener jeg]

Ikke vet jeg. Colette her inne pleier å si at det irriterer henne at alt skal sykeliggjøres. Jeg må si meg enig. Hvis det er slik at diagnoser skal settes etter hvilke drømmer man har, da er det noe riv ruskende galt et sted.

Jeg har hatt en psykiatrisk sykepleier boende hos meg ei ukes tid nå. Hun har en tendens til å sette doagnoser på folk. Blir vel gjerne slik når man har det som yrke. Jeg har ikke en eneste diagnose,sier hun.

Kanskje hun burde visst hva slags drømmer jeg innimellom har, he he.

Nei, du grubler fremdeles for mye. Tror ikke du har gått av å tenke og gruble så mye som du gjør.

Jo mer du spør her også, jo mer grubler du.

En drøm er en drøm.

Man kan ikke sette diagnoser etter drømmer, men her snakker du om noe du ikke har peiling på. Vær lykkelig for at du ikke har et slikt drømmemønster som mennesker med ptsd har i perioder. Det kan ikke sammenlignes med andre plagsomme drømmer, selv om vi også kan ha normale drømmer. I en aktiv fase er drømmene rene skjære helvete, og det sitter i kroppen til langt på dagen. Man kan våkne opp utallige ganger med mareritt natt etter natt. I måned etter måned, over år.

Du vet ikke hva du snakker om. Ha litt ydmykhet for det.

Men jeg er enig med deg i at en ikke setter diagnose basert på drømmer alene. Men en drøm er ikke bare en drøm. Vær glad du ikke har opplevd forskjellen, men vær åpen for at ting kan finnes likevel.

[bouenas]

Hvordan er dine symptomer på Posttraumatisk stress?

Har sannsynligvis samme diagnose selv og lurer på om du også er trøtt, sliter med konsentrasjonen, skvetter av lyder, fysiske vondter osv.osv.?

Hvilken behandling får du?

Har absolutt alt dette ja. Gikk til psykiater lenge, nesten to år. Men så mente han at jeg var frisk som en fisk, og ikke trengte ham lenger. Så vi avsluttet terapien for 6-7 år siden.

Jeg er bedre i perioder, men har vel aldri vært kvitt det. Går ikke i noe behandling nå, men vurderer det. Dersom det ikke er for sent (??). Men det tror/håper jeg ikke. Slitsomt, ja.