Nhd+andre. Div spørsmål om livssituasjon

[Gjest J31!]

Hei nhd, du er ikke min behandler. Men likevel henvender jeg meg til deg som du var det.

Jeg ønsker veldig gjerne også råd fra andre husmødre og mammaer.

Jeg har tenkt masse de siste dagene, på hva som skjer med meg osv.

Jeg har gjort et par tabber og står foran en flytting. Desverre midt i barnas skoleår, men de er godt kjent og er velkommen tilbake til den gamle skolen. Jeg er også dypt savnet i jobben jeg hadde.- og som jeg virkelig trivdes i.

Som du vet, har jeg gjort endel feil. Jeg har trolig lett etter snarlige og enkle løsninger på mine utfordringer. Jeg har nok ikke vært motivert for å handle, men hengt meg opp i "analysefasen" - mest sannsynlig fordi jeg på den måten har sluppet unna det vanskeligste - å praktisere råd samt det jeg har lært.

Samtidig har jeg vært forvirret. Og jeg har lengtet etter å få en behandler i RL til å hjelpe meg. Det blir så mye for meg, at jeg ikke greier å ha fokus på ett tema. Jeg vandrer i et kaos. Hvor skal jeg starte - hva skal jeg konsentrere meg om osv.

Bladde bakover, fordi du har sagt noen ganger at jeg ikke følger råd. Der ser jeg jo at du har rådet meg til å konsentrere meg om hverdagen, barna osv.flere ganger. Og det er greit. Men samtidig har jeg vært aktiv fordi jeg har ønsket å finne ut hva som skjer med meg, hvorfor jeg er sånn og sånn, jeg har ekstremt mye å lære om livet, og jeg er nysgjerrig. Sånn sett handler det ikke bare om manglende motivasjon.

Jeg måtte spørre meg selv her om dagen. Gjør jeg meg sykere enn jeg er - handler det ikke mye om livssituasjon, en livskrise? Det har vært mange forandringer og utfordringer å forholde seg til. "Moro du", vil vel kanskje noen tenke nå.

Jeg har alltid stått for at det jeg har lært, råd osv som jeg har fått her inne ikke er bortkastet. Jeg trenger bare å få praktisert det. Jmfr manglende motivasjon og at jeg har jobbet med meg selv/min personliget.

Jeg står som sagt foran en ny flytting. Jeg tenker at jeg skriver et brev til både psykisk helsearbeid i kommunen, og til overlegen på dps - min behandler (og som jeg faktisk fikk en hilsen fra gjenom min bror). Der ber jeg om å få fortsette.

Jeg sliter bl.a med å få til faste rutiner i hjemmet. Jeg har greid å innarbeide to - og det er morgen og kvelds rutiner (er stolt av det).

Desverre hater jeg å lage middag. Det er et "mareritt". Jeg har dårlig samvittighet for dette. Men det rare er at det ikke gjør meg noe å rydde og vaske. Så jeg og barna har hatt en grei avtale som funker bra - at de får prøve seg på å lage middag (de elsker det), og så rydder jeg. Jeg lager middag innimellom, fordi jeg ikke synes det er riktig at de skal ha det fulle ansvaret for det. Men så har vi heller ikke middag hver dag (økonomi).

Mamma mener at jeg har mistet troen på meg selv mht dette å lage mat, fordi jeg fikk kritikk for hver eneste middag jeg laget. Det var alltid noe han "kikka" på. For før det, syntes jeg det var artig. det er kanskje noe i det hun sier?

Jeg lurer på hvordan jeg skal greie å få til alt dette. For det handler også om at jeg er endel sliten. Jeg kan være helt "utmattet" når jeg har sendt barna på skolen. Innimellom sover jeg tilogmed "rundt", dvs et døgn. Slik var jeg ikke før jeg "møtte veggen". Da hadde jeg masse energi.

Er det psykisk helse i kommunen som kan hjelpe meg med dette med å lage rutiner? Jeg ser for meg at jeg må følge en plan, og ha en ukesmeny mht middag. At jeg må følge denne slavisk? Men jeg har gitt opp å prøve å få til dette alene. Jeg skulle også lært meg å lage middag, faktisk. Jeg kan bare enkle.

Jeg har dessuten erfart at jeg mislykkes pga slitenhet. Og når jeg ikke får det til, så gir jeg opp. Jeg har prøvd så mange ganger. Dessuten mistet jeg masse livsgnist etter at jeg møtte den veggen og samlivs bruddet. Jeg føler meg rett og slett hjelpesløs.

Når vi nå flytter, så kunne jeg tenke meg å starte på nytt, kan du si. Jeg må bygge opp et ok liv for meg og barna. Men så var det der med slitenheten og livs gnisten da. Det er det som ødelegger for meg, finner jeg ut. Har du noen formening om hva denne slitenheten kommer av? Nå kan jeg sitte en hel dag og bare stirre tomt ut i lufta. Jeg kan hvile meg ihjel uten å bli opplagt.

Etter råd fra deg, har jeg greid å stabilisert døgn rytmen, dvs jeg står opp 7 og legger meg 11. I perioder sklir det litt ut fordi jeg sover på dagtid.

Da jeg var i 60 % jobb, hadde jeg det bedre med meg selv. Men slet som sagt med å få til rutinene. Og det bekymrer meg masse. Jeg bekymrer meg masse for at jeg ikke er bra nok eller gjør ting bra nok for barna. Selv om både de og barnevern har sagt og sier det motsatte. Jeg har høye forventninger til meg selv som mor. Men jeg vet jo at jeg svikter av og til - rett og slett pga energien. Den ødelegger mye for meg. Jeg kan faktisk vite hvordan dagene blir bare ut fra hvor sliten jeg er når jeg våkner.

Da jeg flytta oppover, måtte jeg jo si opp jobben min. Jeg stor trivdes virkelig. Og jeg har savnet den, og de meg. Men hadde jeg ikke sagt den opp, måtte jeg kanskje bedt legen om en kort syke melding. For jeg var temmelig sliten. Da hadde jeg jobba i to år. Lite fravær - en dag pr mnd ca pga migrene. Ville jeg fått syke melding tror du? Ville du gitt det, så jeg fikk hvilt ut? En uke eller to? Er dette noe jeg kan diskutere med lege eller behandler? Ellers har jeg jo ferie som alle andre, og jeg er overhode ikke ute etter å utnytte systemet. Det hadde bare vært betryggende å vite noe om. For jeg vil ikke møte veggen på nytt. Jeg har gode utviklings muligheter i den jobben, og jeg vil beholde den på sikt.

Dette ble kanskje et kaotisk fremstilt innlegg. Men jeg sender det helt usensurert. Begynner jeg å redigere det, blir det til slutt feil.

Jeg tror jeg har fått med meg det jeg lurer på, og håper du vil svare meg. Alle tanker rundt dette er velkomment. Andre kan svare også om de vil.

[Gjest Istapp]

''Samtidig har jeg vært forvirret.''

Det er vel lettere sagt enn gjort,men hvorfor ikke begynne der?

Er man forvirret på innsiden skaper det bare enda mer rot,også på utsiden. Det første man må finne ut av er "Hva ønsker jeg"? Antageligvis det som gir deg gode følelser! Jeg har tro på at tankene også må være med,så tenk på det du ønsker og la følelsene være med. Kjenn gleden over det du ønsker :-)

Tanker skaper kaos...uønskede tanker,det som kan hjelpe er å fokusere på det du ønsker å fokusere mer på. Ofte er det positive ting,det er jo det vi vil ha mer av. Les om positive ting,se filmer som får deg til å le,beskytt deg selv mot uønskede inntrykk,som får deg til å tenke negativt. Prøv å ikke bekymre deg,men aksepter at ting er som de er,vit at det vil bli bedre. Tolmodighet er nødvendig.

[Gjest J31!]

''Samtidig har jeg vært forvirret.''

Det er vel lettere sagt enn gjort,men hvorfor ikke begynne der?

Er man forvirret på innsiden skaper det bare enda mer rot,også på utsiden. Det første man må finne ut av er "Hva ønsker jeg"? Antageligvis det som gir deg gode følelser! Jeg har tro på at tankene også må være med,så tenk på det du ønsker og la følelsene være med. Kjenn gleden over det du ønsker :-)

Tanker skaper kaos...uønskede tanker,det som kan hjelpe er å fokusere på det du ønsker å fokusere mer på. Ofte er det positive ting,det er jo det vi vil ha mer av. Les om positive ting,se filmer som får deg til å le,beskytt deg selv mot uønskede inntrykk,som får deg til å tenke negativt. Prøv å ikke bekymre deg,men aksepter at ting er som de er,vit at det vil bli bedre. Tolmodighet er nødvendig.

Jeg har tenkt på og lest det du har skrevet flere ganger i dag. Prøvd å forstå hva du mener.

Jeg leser det slik at jeg må starte med å finne ut hva jeg ønsker. Og det vet jeg jo: skape et liv for barna og meg. Men jeg mislykkes i mine forsøk på det.

Til nå har hver dag handlet om å holde hodet over vannet. Jeg er desverre ikke i stand til å glede meg så mye over ting. Det har jeg ikke klart på lenge. Jeg har derimot jobbet hardt for at det skal bli bedre - både med meg selv, og med det ytre.

Så hva jeg gjør feil, vet jeg ikke sikkert.

Kanskje jeg bare burde slippe alt jeg har i hendene, droppe alt og bare prøve å leve? Jeg vet ikke.

Det er vondt og frustrerende å oppleve at man mislykkes når man vet hvor mye innsats man har lagt samt legger i det.

Forsto jeg deg riktig?

Takk for innspill og for at du tok deg tid til å svare meg :-)

[frosken]

''Jeg lurer på hvordan jeg skal greie å få til alt dette. For det handler også om at jeg er endel sliten.''

Løsning: Just do it!

[Gjest J31!]

''Jeg lurer på hvordan jeg skal greie å få til alt dette. For det handler også om at jeg er endel sliten.''

Løsning: Just do it!

Believe me - I have! Mange ganger også.

[Glimtipper]

''Jeg kan faktisk vite hvordan dagene blir bare ut fra hvor sliten jeg er når jeg våkner.''

Slik har jeg det også, men jeg har funnet ut at jeg har mer kontroll/makt over kroppen min enn jeg tror. Jeg kan ikke omgjøre en dag jeg er sliten til en energirik dag, men jeg kan faktisk pushe meg selv en god del mer enn hva jeg først antok. Kanskje det er på samme måte for deg?

For eksempel kan jeg bestemme meg for at jeg skal spise frokost og drikke en kopp te, før jeg tar oppvasken. Oppvasken må da helst være veldig overkommelig, slik at den maks tar tjue minutter. I tjue minutter holder jeg ut ubehaget og slitenheten mens jeg vasker koppene. Deretter kan jeg hvile, men jeg avtaler med meg selv at jeg ikke skal hvile mer enn en time ad gangen. Når den timen er over, så skal jeg tørke over vasken på badet og vaske over doen... Osv osv. Slik går dagen.

Slitenheten blir ikke borte, men jeg får gjort ti ganger så mye som ellers og jeg mater ikke kroppen med hvile. Som du selv sier, hvile virker ganske nyttesløst uansett og sjansene er ganske store for at det gjør saken verre om du blir totalt inaktiv.

[Gjest noen forslag]

''Er det psykisk helse i kommunen som kan hjelpe meg med dette med å lage rutiner? Jeg ser for meg at jeg må følge en plan, og ha en ukesmeny mht middag. At jeg må følge denne slavisk? Men jeg har gitt opp å prøve å få til dette alene. Jeg skulle også lært meg å lage middag, faktisk. Jeg kan bare enkle. ''

Dette klarer du selv. Ikke gjør det så komplisert. Dette er som frosken sier noe du bare må gjøre. Skriv opp en liste over de middagene du kan. Det trenger ikke være en fast ukeplan. Så plukker du fra denne listen når du skal lage middag, og planlegg før ungene middagstiden er der. Etter hvert utvider du listen med en rett i gangen. Når det gjelder å lage enkle middager kan nettet hjelpe deg.

Her har du noen veldig enkle forslag til middagslisten.

Kjøp en pose med suppe, enten tomatsuppe med makaroni eller blomkålsuppe. Lag henholdsvis den ene suppen med egg, den andre kjøper du blomkål til. Blomkålen deler du opp og slenger opp i suppen. Kjøp en loff til eller baguetter. Greit på en kald dag.

Ellers kan du lage følgende; hakk opp noen poteter i båter, og del opp noen gulrøtter. Kjøp noen svinekoteletter, veldig billig på rema og andre steder. Smør en stor form, og legg alt oppi. Kotelettene og det andre kan saltes og pepres litt, ev. oljes. Snu det et par ganger, alt sammen, og ha de inni nærmere en halv time på 180 -200 grader. Saus kan være sjysaus fra Toro. Dette vil de fleste unger elske, som en enkel søndagsmiddag for eksempel. Noen kan sikkert komme med bedre forslag, men dette blir spiselig i hvert fall.

Hva med en stroganoffgryte fra Toro med kjøttdeig? Brød eller ris til, enkel salat.

Ikke kompliser det så veldig. Og det trenger ikke bli så dyrt heller. Jeg synes også det kan være ork med middagslaging, men er enig med deg i at det bør ungene stort sett få. Jeg synes ikke du skal overlate det til dem, selv om det er greit at de kan ta ansvar innimellom. Ungene kan dekke bord og hjelpe til etterpå.

[Gjest Istapp]

Jeg har tenkt på og lest det du har skrevet flere ganger i dag. Prøvd å forstå hva du mener.

Jeg leser det slik at jeg må starte med å finne ut hva jeg ønsker. Og det vet jeg jo: skape et liv for barna og meg. Men jeg mislykkes i mine forsøk på det.

Til nå har hver dag handlet om å holde hodet over vannet. Jeg er desverre ikke i stand til å glede meg så mye over ting. Det har jeg ikke klart på lenge. Jeg har derimot jobbet hardt for at det skal bli bedre - både med meg selv, og med det ytre.

Så hva jeg gjør feil, vet jeg ikke sikkert.

Kanskje jeg bare burde slippe alt jeg har i hendene, droppe alt og bare prøve å leve? Jeg vet ikke.

Det er vondt og frustrerende å oppleve at man mislykkes når man vet hvor mye innsats man har lagt samt legger i det.

Forsto jeg deg riktig?

Takk for innspill og for at du tok deg tid til å svare meg :-)

Skrev jo at det var lettere sagt enn gjort...ja prøv å lev livet så godt du kan,gjør det du klarer og vær glad for det. Men forstår at du blir lei til slutt,prøve og prøve å ikke komme noen vei...men er vel bare å reise seg opp igjen. Lykke til :-)

[frosken]

Believe me - I have! Mange ganger også.

Så lenge du er hjemmeværende på heltid, så bør du kunne tvinge deg selv til å lage middag hver dag. Fint at barna av og til deltar, men det er å sy puter under armene på deg selv å frita deg fra enkle hverdagsplikter.

Du trenger ingen til å lære deg rutiner for hverdagen, du trenger å gjøre noen valg og så gjennomføre dem.

Just do it:-)

[laban]

Ang. middagen synes jeg du og ungene skal lage en liste over de "vanlige" middagene deres som alle liker. Kanskje får dere 10-15 forskjellige retter på lista. Så tar dere et planleggingsmøte hver søndag og bestemmer hva dere skal ha og hvem som skal lage den, de neste fem skoledagene. Skriv det opp på kalenderen og følg det. Så kan du kjøpe inn mye av det som trengs, i begynnelsen av uka.

I helgene kan dere ta det mer på sparket, ettersom hva dere ellers har på programmet. Kanskje kan dere prøve noe nytt en lørdag eller søndag dere har god tid, og etter hvert putte dette inn på standardlista hvis det blir vellykket. Lag ny standardliste når dere blir lei, eller f.eks. annenhver måned.

På de dagene du er mest sliten, kan det være lurt å dele dagen inn i halvtimer, noe i retning av det Glimtipper beskriver. Så tar du en halvtime med noe som må gjøres fulgt av en halvtime med full avslapning eller noe lystbetont, osv.

[mariaflyfly]

''

Som du vet, har jeg gjort endel feil. Jeg har trolig lett etter snarlige og enkle løsninger på mine utfordringer. Jeg har nok ikke vært motivert for å handle, men hengt meg opp i "analysefasen" - mest sannsynlig fordi jeg på den måten har sluppet unna det vanskeligste - å praktisere råd samt det jeg har lært. ''

''Jeg har alltid stått for at det jeg har lært, råd osv som jeg har fått her inne ikke er bortkastet. Jeg trenger bare å få praktisert det. Jmfr manglende motivasjon og at jeg har jobbet med meg selv/min personliget. ''

Det blir noe motsigende i disse to utsagnene. Du er klar over at du har problemer med å få gjennomført ting, og sier selv du må få praktisert det, ikke bare tenke at du skal gjøre det.

Svaret er enkelt: Gjør det.

''Jeg lager middag innimellom, fordi jeg ikke synes det er riktig at de skal ha det fulle ansvaret for det. Men så har vi heller ikke middag hver dag (økonomi). ''

Det skulle bare mangle at du ikke gjør det innimellom, du er tross alt moren deres.

''Mamma mener at jeg har mistet troen på meg selv mht dette å lage mat, fordi jeg fikk kritikk for hver eneste middag jeg laget. Det var alltid noe han "kikka" på. For før det, syntes jeg det var artig. det er kanskje noe i det hun sier? ''

Hva så om det er noe i det? Det er ingen unnskyldning for å ikke lage middag. Du trenger ikke analysere hvorfor du ikke liker å lage middag, hovedsaken er at du bare venner deg til å gjøre det.

Jeg liker heller ikke å støvsuge, og tenker at dette kan ha sammenheng med at katten min ble skremt for støvsugeren da jeg var liten. Skal jeg la være å støvsuge hver uke av den grunn? Nå setter jeg det innmari på spissen her, men du skjønner vel poenget mitt?

''Er det psykisk helse i kommunen som kan hjelpe meg med dette med å lage rutiner? Jeg ser for meg at jeg må følge en plan, og ha en ukesmeny mht middag. At jeg må følge denne slavisk? Men jeg har gitt opp å prøve å få til dette alene. Jeg skulle også lært meg å lage middag, faktisk. Jeg kan bare enkle. ''

Jo, det skulle tatt seg nydelig ut. Dersom psykisk helsevern i alle kommuner skulle reise hjem til alle pasienter for å lære dem å lage middag hver dag fordi de ikke hadde lyst til å gjøre det selv.

Dette er akkurat som å drive med slanking eller slutte å røyke. Det er sånn at man kan gå på all verdens motivasjonskurs, men det er ingen som slutter å spise for en. Eller slutter å putte røyken i kjeften på en.

[Gjest gakken den andre]

''Er det psykisk helse i kommunen som kan hjelpe meg med dette med å lage rutiner? Jeg ser for meg at jeg må følge en plan, og ha en ukesmeny mht middag. At jeg må følge denne slavisk? Men jeg har gitt opp å prøve å få til dette alene. Jeg skulle også lært meg å lage middag, faktisk. Jeg kan bare enkle. ''

Dette klarer du selv. Ikke gjør det så komplisert. Dette er som frosken sier noe du bare må gjøre. Skriv opp en liste over de middagene du kan. Det trenger ikke være en fast ukeplan. Så plukker du fra denne listen når du skal lage middag, og planlegg før ungene middagstiden er der. Etter hvert utvider du listen med en rett i gangen. Når det gjelder å lage enkle middager kan nettet hjelpe deg.

Her har du noen veldig enkle forslag til middagslisten.

Kjøp en pose med suppe, enten tomatsuppe med makaroni eller blomkålsuppe. Lag henholdsvis den ene suppen med egg, den andre kjøper du blomkål til. Blomkålen deler du opp og slenger opp i suppen. Kjøp en loff til eller baguetter. Greit på en kald dag.

Ellers kan du lage følgende; hakk opp noen poteter i båter, og del opp noen gulrøtter. Kjøp noen svinekoteletter, veldig billig på rema og andre steder. Smør en stor form, og legg alt oppi. Kotelettene og det andre kan saltes og pepres litt, ev. oljes. Snu det et par ganger, alt sammen, og ha de inni nærmere en halv time på 180 -200 grader. Saus kan være sjysaus fra Toro. Dette vil de fleste unger elske, som en enkel søndagsmiddag for eksempel. Noen kan sikkert komme med bedre forslag, men dette blir spiselig i hvert fall.

Hva med en stroganoffgryte fra Toro med kjøttdeig? Brød eller ris til, enkel salat.

Ikke kompliser det så veldig. Og det trenger ikke bli så dyrt heller. Jeg synes også det kan være ork med middagslaging, men er enig med deg i at det bør ungene stort sett få. Jeg synes ikke du skal overlate det til dem, selv om det er greit at de kan ta ansvar innimellom. Ungene kan dekke bord og hjelpe til etterpå.

P.S:

''Ellers kan du lage følgende; hakk opp noen poteter i båter, og del opp noen gulrøtter. Kjøp noen svinekoteletter, veldig billig på rema og andre steder. Smør en stor form, og legg alt oppi. Kotelettene og det andre kan saltes og pepres litt, ev. oljes. Snu det et par ganger, alt sammen, og ha de inni nærmere en halv time på 180 -200 grader. Saus kan være sjysaus fra Toro''

Bruner du kotelettene i steikepanne først? Kan jeg bruke sånne med bortskåret bein eller bør de være med (kanskje har noe å si for å sette smaken)? Er det nok med bare 30 minutter i ildfast form i stekeovnen? Lager du saus i kaserolle for seg og heller den over den ildfaste forma når den tas ut av ovnen?

Tillater meg å spørre - siden dette er tips i psykiatrismh. Kan jo hende trådstarter også syns det er greit å få oppklart noe:P

[Elis31]

Det er mange som ikke har nok rutiner i hjemmet. Ikke føl deg underlegen grunnet det iallefall. Her er et forum som kan hjelpe litt, selv om de som skriver mest er de som fikser det.

http://www.inspirasjononline.com/

Jeg tenker at den viktigste rutinen er kanskje at du har det nogenlunde ryddig. Hele familien kan ta 10 min hver kveld og se til at kjøkken stue og gang er ryddig, og støvsugd om nødvendig. Så kan du ha en avtale med deg selv at du skal bruke et kvarter hver dag, ikke mer til å rydde eller vaske litt mer grundig.

Utenom dette er det sikkert lurt å

- gå en tur, eller trene på annen måte, eller komme seg ut av huset rett og slett.

- vaske klær etterhvert.

Ikke utsett livet til du har orden i huset, det er ikke huset noensinne blir i orden ;)Og man får mer energi om man ellers gjør ting man liker.

At barna lager middag noen ganger er vel ok.

Men det finnes utrolig mange enkle retter:

- kok potet, varm om fiskegrateng fra butikken i stekovnen ha raspa gulrot til.

- brød med speilegg eller omelett.

- fiskekaker fra butikken, poteter eller pasta og raspet gulrot. smeltet fett til saus. Eller smelt litt fett, og ha oppi melk og la det koke oppp.

- diverse toroposer.

- suppelapskaus. vi bruker denne med kalklunpølser, Super enkelt og kjapt! http://www.matprat.no/oppskrift.aspx?artid=7469

- grøt

osv. osv.

Dersom du vil sette opp ukesmenyer. Kan du begynne med hverdagene så er du i det minste langt på vei . Eks grøt på mandager, fisk tirsdag og torsdag, og onsdag kylling.

[skal]

''Jeg kan faktisk vite hvordan dagene blir bare ut fra hvor sliten jeg er når jeg våkner.''

Slik har jeg det også, men jeg har funnet ut at jeg har mer kontroll/makt over kroppen min enn jeg tror. Jeg kan ikke omgjøre en dag jeg er sliten til en energirik dag, men jeg kan faktisk pushe meg selv en god del mer enn hva jeg først antok. Kanskje det er på samme måte for deg?

For eksempel kan jeg bestemme meg for at jeg skal spise frokost og drikke en kopp te, før jeg tar oppvasken. Oppvasken må da helst være veldig overkommelig, slik at den maks tar tjue minutter. I tjue minutter holder jeg ut ubehaget og slitenheten mens jeg vasker koppene. Deretter kan jeg hvile, men jeg avtaler med meg selv at jeg ikke skal hvile mer enn en time ad gangen. Når den timen er over, så skal jeg tørke over vasken på badet og vaske over doen... Osv osv. Slik går dagen.

Slitenheten blir ikke borte, men jeg får gjort ti ganger så mye som ellers og jeg mater ikke kroppen med hvile. Som du selv sier, hvile virker ganske nyttesløst uansett og sjansene er ganske store for at det gjør saken verre om du blir totalt inaktiv.

*skriver under på denne*

[Gjest gakken den andre]

Henger meg på "noen forslag"s innlegg. Her er retter du helt sikkert vil komme knirkefritt igjennom og servere sultne unger til middag:

pannekaker, risgrøt (snarkokte, pose), spaghetti, kjøttboller + fløtesaus (Toro-pose) og potetmos m tyttebær, nudler m/ and el. biff og ev. ekstra krydder (koster kr 10 for 5 nuddelposer på Rema), frossenpizza, bakt potet m mais og kryddersmør + stekte koteletter, fiskeboller i hvit saus og poteter/gulrøtter, omelett i stekepanne m sjaminjong og tomater (kutt i skiver) m baguetter (koster rundt 9 kr på Rimi for 6 stk), lasagne (varm opp i stekeovn, på Rema 29,90, merke: Findus Favoritt Lasagne) m/ baguetter, ev. m/noen oppskjærte tomater til.

See? Enkelt, rimelig og greit.

Kanskje du gjenoppfriska en del du faktisk kan og kjenner til? Eller la deg et par ting på minnet?

[Gjest Nickløsheletia]

Nå er du i gang igjen og hvordan tror du det vil ende denne gangen?

Jeg synes først og fremst at du må slutte med all flyttinga frem og tilbake og gi ungene mulighet til å falle til ro.

Vet du, min mann er heller ikke særlig imponert over mine kokkekunnskaper, men jeg kan faktisk ikke slutte å lage mat av den grunn.

Han får mene akkurat hva han vil om den saken.

Jeg sier som jeg har sagt før. Du trenger ikke alle disse rådene.

Du voksen jente nå.

[Gjest J31!]

Henger meg på "noen forslag"s innlegg. Her er retter du helt sikkert vil komme knirkefritt igjennom og servere sultne unger til middag:

pannekaker, risgrøt (snarkokte, pose), spaghetti, kjøttboller + fløtesaus (Toro-pose) og potetmos m tyttebær, nudler m/ and el. biff og ev. ekstra krydder (koster kr 10 for 5 nuddelposer på Rema), frossenpizza, bakt potet m mais og kryddersmør + stekte koteletter, fiskeboller i hvit saus og poteter/gulrøtter, omelett i stekepanne m sjaminjong og tomater (kutt i skiver) m baguetter (koster rundt 9 kr på Rimi for 6 stk), lasagne (varm opp i stekeovn, på Rema 29,90, merke: Findus Favoritt Lasagne) m/ baguetter, ev. m/noen oppskjærte tomater til.

See? Enkelt, rimelig og greit.

Kanskje du gjenoppfriska en del du faktisk kan og kjenner til? Eller la deg et par ting på minnet?

Ja, det var mange gode forslag her :-) jeg er faktisk overveldet over engasjementet - føler liksom ikke jeg fortjener det.

Jeg må gi svarene litt tid, og tygge litt på dem. Prøve en annen strategi i håp om at det skal gli inn. For det betyr mye for meg at jeg får til dette en gang for alle.

Så takk til alle sammen - dette satte jeg stor pris på :-)

[Gjest noen forslag]

P.S:

''Ellers kan du lage følgende; hakk opp noen poteter i båter, og del opp noen gulrøtter. Kjøp noen svinekoteletter, veldig billig på rema og andre steder. Smør en stor form, og legg alt oppi. Kotelettene og det andre kan saltes og pepres litt, ev. oljes. Snu det et par ganger, alt sammen, og ha de inni nærmere en halv time på 180 -200 grader. Saus kan være sjysaus fra Toro''

Bruner du kotelettene i steikepanne først? Kan jeg bruke sånne med bortskåret bein eller bør de være med (kanskje har noe å si for å sette smaken)? Er det nok med bare 30 minutter i ildfast form i stekeovnen? Lager du saus i kaserolle for seg og heller den over den ildfaste forma når den tas ut av ovnen?

Tillater meg å spørre - siden dette er tips i psykiatrismh. Kan jo hende trådstarter også syns det er greit å få oppklart noe:P

''Bruner du kotelettene i steikepanne først? Kan jeg bruke sånne med bortskåret bein eller bør de være med (kanskje har noe å si for å sette smaken)? Er det nok med bare 30 minutter i ildfast form i stekeovnen? Lager du saus i kaserolle for seg og heller den over den ildfaste forma når den tas ut av ovnen?''

Ja, de blir gjerne bedre om en steker de litt først, men en trenger ikke gjøre det. Jeg bruker med bein, for de er billige til dette bruket. Å steke med ben på panna funker ikke så bra for meg. Ja, jeg synes 30 min holder bra. Man ser det i grunnen på koteletten, og jeg har muligens nærmere 200 grader på min ovn. Lager sausen for seg selv, og tar på etter eget ønske. At middagen lages av seg selv etter at den er i ovenen, er det kjekke med denne. Det er en billig middag også. Hakk gjerne opp litt purreløk og sleng ned på panna også.

[Gjest J31!]

Så lenge du er hjemmeværende på heltid, så bør du kunne tvinge deg selv til å lage middag hver dag. Fint at barna av og til deltar, men det er å sy puter under armene på deg selv å frita deg fra enkle hverdagsplikter.

Du trenger ingen til å lære deg rutiner for hverdagen, du trenger å gjøre noen valg og så gjennomføre dem.

Just do it:-)

Jeg angrer meg for at jeg luftet dette. Det var dumt.

Håper vi kan glemme det hele :-)

[Gjest Honneybonny]

Vil bare si at det er det som er så utrolig slitsomt med å slite psykisk. Den evige kampen for å bare få til "vanlige" rutiner.

Jeg pleier å starte dagen med en treningsøkt. De dagene jeg gjør det er jeg ekstremt mye mer produktivt enn de dagene jeg ikke gjør det.Så har jeg også erfart at det er det å komme i gang som er det aller vanskeligste. Så da er det bare å bite tennene sammen å gjøre det.

Nå har ikke jeg barn så det går kun utover meg selv når jeg synker ned i passivitetens mur.Barn sier en ofte at de får ikke lov til å surfe på nett eller se tv før de har ryddet rommet sitt etc. En kan faktisk lage samme type regler for seg selv.