å si man har en søster, når man eg hadde to

[Gjest Signatura]

min søster døde for over tjue år siden. Jeg tenker ikke så mye på det til daglig. Men hver gang noen spør meg om hvor mange søsken jeg har så synes jeg alltid det blir merkelig å si at jeg har en, for jeg hadde jo opprinnelig to. Sier jeg derimot to så får jeg et forklaringsproblem etterhvert hvis jeg da ikke nevner at en av dem døde som liten.

Kjenner dere andre dere igjen i dette? Føler dere at det blir rart å utelate søsken selv om de er døde?

[Elis31]

De fleste som vil nevne den avdøde. Sier vel noe sånn som jeg har en som lever. Eller jeg har to, men den ene døde for xx antall år siden.

[Gjest Signatura]

De fleste som vil nevne den avdøde. Sier vel noe sånn som jeg har en som lever. Eller jeg har to, men den ene døde for xx antall år siden.

ja, men da må man snakke om død osv, det er ikke alltid det man har lyst til å snakke om på lønningspils eller annet lystig lag.

[Gjest the super woman]

ja, men da må man snakke om død osv, det er ikke alltid det man har lyst til å snakke om på lønningspils eller annet lystig lag.

Du trenger ikke snakke om det mer enn du vil. Hvis du sier jeg har en i live så trenger du ikke si noe mer.

[Maximia]

"Jeg har en søster i livet" ville jeg ha svart. Så får heller folk spørre om svaret var for kort.

[Gjest Signatura]

"Jeg har en søster i livet" ville jeg ha svart. Så får heller folk spørre om svaret var for kort.

da vil de selvfølgelig spørre. problemet er at hvis jeg har sagt A så må jeg si B også. Noe annet blir for dumt.

[Gjest signatura]

Du trenger ikke snakke om det mer enn du vil. Hvis du sier jeg har en i live så trenger du ikke si noe mer.

Å gi et sånt svar oppfordrer jo til nysgjerrighet. Hvis jeg hadde spurt en person som ga et slikt svar hadde jeg lurt veldig på hva som hadde skjed.

[Maximia]

da vil de selvfølgelig spørre. problemet er at hvis jeg har sagt A så må jeg si B også. Noe annet blir for dumt.

Det er ingen selvfølge, jeg mistet faren min da jeg var 4 år og jeg må stadig fortelle at han ikke er i livet, mer blir det ikke pratet om det. Blir vi bedre kjent, kan folk spørre hva som skjedde, men har aldri blitt spurt om det i en bli-kjent fase.

[Skyer]

Jeg tror jeg hadde sagt at "jeg hadde to men nå har jeg bare en". Evt fortsatt med "Den ene døde for mange år siden.."

Men det er jo ikke noe galt i å si at du har en søster og la det bli med det. Det er jo sant, det bare forteller ikke hele historien.

[Gjest en mor med et barn for lite]

Ja, jeg kjenner meg igjen i dette, men i mitt tilfelle er det antall barn.

Det kommer litt an på spørsmålet. Hvis det blir spurt: Hvor mange barn har du fått? Svarer jeg 5. Hvis det blir spurt om hvor mange barn jeg har, så må jeg svare 4, for jeg har jo ikke mere enn fire barn nå, selv om jeg har hatt ett barn til. Han døde i krybbedød for 25 år siden.

[trollemor;o)]

da vil de selvfølgelig spørre. problemet er at hvis jeg har sagt A så må jeg si B også. Noe annet blir for dumt.

men hvorfor kan du ikke fortelle det da?

[Elis31]

ja, men da må man snakke om død osv, det er ikke alltid det man har lyst til å snakke om på lønningspils eller annet lystig lag.

Synes du skal si det som føles riktig for deg der og da. Du trenger kanskje heller ikke å si det samme til alle sammen. Noen føler du kanskje et større behov for betro deg til, eller bli veldig godt kjent med og da er det kanskje mer naturlig.

[Gjest the super woman]

Å gi et sånt svar oppfordrer jo til nysgjerrighet. Hvis jeg hadde spurt en person som ga et slikt svar hadde jeg lurt veldig på hva som hadde skjed.

Da sier du at du har en søster og ferdig med det, eller du kan si at du har to søstre uten nærmere forklaring. Dette er opp til deg.

[ariadne]

Ja, jeg kjenner meg igjen i dette, men i mitt tilfelle er det antall barn.

Det kommer litt an på spørsmålet. Hvis det blir spurt: Hvor mange barn har du fått? Svarer jeg 5. Hvis det blir spurt om hvor mange barn jeg har, så må jeg svare 4, for jeg har jo ikke mere enn fire barn nå, selv om jeg har hatt ett barn til. Han døde i krybbedød for 25 år siden.

Slik har jeg det også. Jeg har fått to døtre, men den ene døde som følge av at fødselen gikk galt. Jeg sier vanligvis at jeg har ett barn, men det føles ikke helt rett.

[Gjest Kanskje en ide]

Kanskje du kan svare 'Jeg har en søster i live'. Da skjønner vel de fleste hva som ligger bak det svaret.

[Gjest Kanskje en ide]

ja, men da må man snakke om død osv, det er ikke alltid det man har lyst til å snakke om på lønningspils eller annet lystig lag.

Hvis du svarer 'jeg har en i live', så er det jo opp til den andre om den vil spørre om noe mer, avhengig av situasjon. Og orker ikke du spørsmål akkurat da, så sier du bare at du har en. Ingen har krav på noe svar fra deg, og det er jo heller ikke så ofte en får slike spørsmål. Og de som spør om slikt, kjenner en jo heller ikke, ellers ville de jo ikke behøvd å spørre. Så egentlig, ta det som det kommer, gjør det du føler er riktig der og da.

[Gjest Kanskje en ide]

Å gi et sånt svar oppfordrer jo til nysgjerrighet. Hvis jeg hadde spurt en person som ga et slikt svar hadde jeg lurt veldig på hva som hadde skjed.

Det er også lov å si at jeg vil ikke prate om det akkurat nå, hvis noen spør mer enn en ønsker svare om slike ting. Og spør noen da om 'hvorfor ikke', så fortjener de faktisk ikke ytterligere svar, da er det bare å snu ryggen til.

[Gjest høstløv]

Slik har jeg det også. Jeg har fått to døtre, men den ene døde som følge av at fødselen gikk galt. Jeg sier vanligvis at jeg har ett barn, men det føles ikke helt rett.

Nei det er ikke alltid det er like enkelt å begynne å forklare om et dødt barn, når den som spør, bare trenger et enkelt svar.

[Gjest Signatura]

Da sier du at du har en søster og ferdig med det, eller du kan si at du har to søstre uten nærmere forklaring. Dette er opp til deg.

Men dette var ikke problemstillingen i tråden. hva jeg sier er opp til meg. Men det var denne følelsen av å utelate noen jeg var ute etter. Selv om jeg som regel sier at jeg har en søster til folk jeg ikke kjenner så godt, og jeg ikke vil gå noe nærmere inn på døden osv, så kjennes det fortsatt unaturlig.

[Gjest Signatura]

Synes du skal si det som føles riktig for deg der og da. Du trenger kanskje heller ikke å si det samme til alle sammen. Noen føler du kanskje et større behov for betro deg til, eller bli veldig godt kjent med og da er det kanskje mer naturlig.

Som sagt, problemstillngen i tråden handler ikke om hva jeg sier og ikke sier. Men det er heller følelsen som kommer når en utelater en søster. Det har aldri føltes naturlig for meg å si at jeg bare har en søster. Samtidig har jeg ikke lyst til å si at jeg har mistet en søster, i hvertfall ikke før vi blir bedre kjent..Det er heller ikke noe jeg sier til alle og enhver.