Jeg er så deprimert

[Ensom i mørket]

For to år siden gikk jeg på veggen, og ble syk... både fysisk og psykisk. Nå er jeg igang igjen med ny skolegang, og har startet på nytt. Igjen sitter jeg her, jeg er så sliten. Jeg vil bare sove, det er mørkt rundt meg... Når jeg er med andre smiler jeg, det er bare jeg selv som vet hvordan jeg har det. Det er så tungt, mørkt og trist, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg igjen. Jeg går på andidepressiva, og har gått til psykolog, noe som er avsluttet. Hun fikk aldri taket på meg, heldigvis vet legen min hvordan jeg har det.

Noen som har noen gode ord til meg, akkurat nå er det så mørkt, jeg har lyst til å bli frisk igjen, jeg har lyst å møte livet med overskudd og livsglede...

[Gjest J31!]

Det er håp. Masse håp. Du må bare gi det tid. Det tar tid å komme seg igjen. Du må regne med at det går opp og ned. Slik er det å bli frisk fra depresjonen. Trodde aldri jeg skulle gjøre det selv. Det var perioder det fristet å gi opp. Men hold ut. Tenk på at det går mot lysere tider igjen, om få mnd er våren her :-)

*klem*

[Rosavina]

Hei

Kanskje du skal diskutere litt rundt medisinene dine med legen? Mange merker at det svinge nedover på vinterstid. Ikke sitt alene med dette. Det finnes hjelp å få.

[Gjest gakken den andre]

Det er håp. Masse håp. Du må bare gi det tid. Det tar tid å komme seg igjen. Du må regne med at det går opp og ned. Slik er det å bli frisk fra depresjonen. Trodde aldri jeg skulle gjøre det selv. Det var perioder det fristet å gi opp. Men hold ut. Tenk på at det går mot lysere tider igjen, om få mnd er våren her :-)

*klem*

PS J31! : Setter virkelig pris på at du gir slike fine kommentarer i andres tråder.

Ville bare si det! Kanskje er dette en fin måte å bruke forumet på for deg, om du føler du får noe ut av det?

[Ensom i mørket]

Tusen takk for svar, det er godt å høre at noen sier at det vil bli bedre. Jeg vet det jo egentlig selv også, men det er bare så tungt å se for seg at man får bedre dager igjen. Nå for tiden vil jeg bare sove, det hjelper. Når jeg sover slipper jeg å føle det jeg føler når jeg er våken. I dag er det en slik dag, jeg prøver å sysselsette meg selv. Akkurat nå skal jeg sette på en dvd og prøve å drømme meg bort i den, og glemme hvordan jeg egentlig har det.

[Gjest Langt vekk i det fjerne..]

Er du ung? Det er omgivelsene som gjør deg deprimert? Eller ? kanskje burde du reise å studere i utlandet for ett år? Australia, Amerika, hva? Der det er sol?? Det har så stor påvirkning, samtidig nye omgivelser, nye venner, kanskje ny kjærlighet? Jeg har også vært i en slik tilstand selv, men vet du hva- ikke stress, det er lov å være trist, det er lov å være deprimert, er du det, la følelsene komme ut. Gråt, sov, få det ut... Og tenk- allerede i morgen blir det bedre. Hilsen fra en som ikke har stått opp heele dagen, bare deppet... Sånn er livet av og til.