Vennine med anoreksia - hva gjør jeg?

[Gjest bekymret vennine]

Hei

Jeg har en vennine med anoreksia og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne. Hun sier at alt går bra men hun er fortsatt minst like tynn og trener vanvittig mye. Er redd hun skal trene seg i hjel, men jeg vet ikke hva jeg skal si til henne. Det virker så umulig å nå inn til henne. Hun har hatt hjelp før, men sier nå hun ikke trenger det lenger, men jeg ser at hun gjør det. Hvordan nå inn og hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[Gjest Niccola]

Hun trenger i så fall profesjonell hjelp, og det er der vi som "bare" er venner kommer til kort. Er det mulig at du kan kontakte foreldrene hennes og fortelle hva du ser? De er sikkert også klar over problemene, og har venninna di hatt hjelp før så vet de sikkert hvor de skal henvende seg nå?

[Gjest bekymret vennine]

Hun trenger i så fall profesjonell hjelp, og det er der vi som "bare" er venner kommer til kort. Er det mulig at du kan kontakte foreldrene hennes og fortelle hva du ser? De er sikkert også klar over problemene, og har venninna di hatt hjelp før så vet de sikkert hvor de skal henvende seg nå?

Føler at det blir helt feil å kontakte foreldrene, både overfor henne og overfor dem. Tror ikke de er typen som bryr seg om å gjøre noe med det. De har vel sett det i mange år, uten at det har hjulpet noe særlig. Kunne kontaktet fastlegen, men han er veldig sløv. Og jeg vet ikke hvordan ta det opp med henne, for hun har et så sterkt forsvar. Føler meg rett og slett maktesløs.

[Gjest kinelle]

Jeg ville sagt rett ut hvor bekymret jeg var og hvorfor. Hun har jo vært i behandling før og da forstått at hun var syk. Pek på tegn/atferd fra den tiden som er tilstede nå. Så konkret og grundig som mulig. For da forstod hun jo at hun var syk. Kanskje det kan trenge inn dersom hun skjønner at atferden er lik/lignende.

Si at du gjerne stiller opp og vil være der for henne, men du kan ikke gjøre henne frisk. Det er det fagfolk som må gjøre sammen med henne. Hvis hun ikke vil så er det ingen som kan hjelpe henne. Om du får henne med til lege eller helsesøster så kan de kanskje komme med litt mer fakta og at hun ser alvoret. Hvis det er greit for deg så ville jeg foreslått å bli med henne til lege, evt helsesøster.

Men man kan dessverre ikke bli frisk fra anoreksi uten å ville det selv. Man kan ha en drøss av fagfolk og eksperter men det hjelper lite om man ikke vil det selv. Man kan bli tvangsernært, gå opp i vekt, bli utskrevet og rase ned igjen. Eller man kan begynne å kaste opp og gå mer inn i bulimi for å slippe maset med mat og vise at hun er frisk.

Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (www.iks.no) kan sikkert komme med mange bedre råd enn meg.

[Gjest terapisøker]

Det er et dillemma det der. hvis du gir henne masse oppmerksomhet og sier at du er bekymret for henne, så kan det bare trigge sykdommen enda mere. Mange anorektikere lever på den oppmerksomheten.

Man kan heller ikke hjelpe en person som ikke vil ha hjelp. Jeg ville ha ringt IKS, og snakket med dem om hva du kan gjøre som venn. De har selv erfaring med sykdommen og kan gi deg mange gode råd. Men først og fremst tror jeg det er viktig at du er der for henne som en venninne uten å snakke alt for mye om vekten hennes.

[Gjest kinelle]

Det er et dillemma det der. hvis du gir henne masse oppmerksomhet og sier at du er bekymret for henne, så kan det bare trigge sykdommen enda mere. Mange anorektikere lever på den oppmerksomheten.

Man kan heller ikke hjelpe en person som ikke vil ha hjelp. Jeg ville ha ringt IKS, og snakket med dem om hva du kan gjøre som venn. De har selv erfaring med sykdommen og kan gi deg mange gode råd. Men først og fremst tror jeg det er viktig at du er der for henne som en venninne uten å snakke alt for mye om vekten hennes.

Det er et tveegget sverd å gi oppmerksomhet på vektnedgangen. Som du sier, noen lever på den oppmerksomheten. Mens andre kan tenke at når ingen kommenterer vekten så er det fordi de ikke er tynne nok.

Man må til en viss grad fokusere på vekten. Men det er det som ligger bak spiseforstyrrelsen man også må ha fokus på.

[Gjest terapisøker]

Det er et tveegget sverd å gi oppmerksomhet på vektnedgangen. Som du sier, noen lever på den oppmerksomheten. Mens andre kan tenke at når ingen kommenterer vekten så er det fordi de ikke er tynne nok.

Man må til en viss grad fokusere på vekten. Men det er det som ligger bak spiseforstyrrelsen man også må ha fokus på.

kanskje kan det være bedre å fokusere på henne som person, ikke vektnedgangen. Man kan spørre om hun har det trøblete for tiden, siden hun virker ulykkelig og trist.Kanskje det er en mer rett fremgangsmåte?

[Gjest kinelle]

kanskje kan det være bedre å fokusere på henne som person, ikke vektnedgangen. Man kan spørre om hun har det trøblete for tiden, siden hun virker ulykkelig og trist.Kanskje det er en mer rett fremgangsmåte?

Tror du er inne på noe veldig viktig der. Man får ikke anoreksi om man har det bra, det er et uttrykk for noe.

Anoreksien kan jo også være et forsøk på å bli sett. Dersom man bare fokuserer på vekt og mat biten så bekrefter man egentlig det.

Vise at du ser henne som person og at du bryr deg om hvordan hun har det. Og at du ikke tror hun har det noe greit for tiden og gjerne vil være der for henne.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal være en god venninne som med en hvilken som helst annen. Anoreksien kan du ikke gjøre noe med. Den må hun få hjelp for andre steder.

Prøv å ha et samvær uten at anoreksien, mat, slanking osv er et tema. Gjør det som andre venninner gjør sammen.

[Gjest bekymret vennine]

Du skal være en god venninne som med en hvilken som helst annen. Anoreksien kan du ikke gjøre noe med. Den må hun få hjelp for andre steder.

Prøv å ha et samvær uten at anoreksien, mat, slanking osv er et tema. Gjør det som andre venninner gjør sammen.

Vi gjør det, men det er så vanskelig å se på dette og er redd hun vil ødelegge seg selv. Men da mener du at det ikke hjelper at jeg tar det opp med henne da? Går det på motivasjon for å bli bedre? Altså at det ikke nytter å ta det opp med henne hvis hun uansett ikke er motivert nok til å bli bedre?

[Gjest bekymret vennine]

Tror du er inne på noe veldig viktig der. Man får ikke anoreksi om man har det bra, det er et uttrykk for noe.

Anoreksien kan jo også være et forsøk på å bli sett. Dersom man bare fokuserer på vekt og mat biten så bekrefter man egentlig det.

Vise at du ser henne som person og at du bryr deg om hvordan hun har det. Og at du ikke tror hun har det noe greit for tiden og gjerne vil være der for henne.

Prøver å vise at jeg er der for henne og bryr meg og vi prater av og til litt åpent om ting. Prøver i allefall å ikke fokusere på vekt..sikkert lurt det, for det kan vel gå begge veier.

[Gjest kinelle]

Prøver å vise at jeg er der for henne og bryr meg og vi prater av og til litt åpent om ting. Prøver i allefall å ikke fokusere på vekt..sikkert lurt det, for det kan vel gå begge veier.

Det er flott at du gjør det! Jeg er helt uenig med NHD i at du ikke skal ha noe fokus på dette og bare være venninne. Gode venninner bryr seg også når det er noe galt og en ikke har det bra. For mange er jo veien inn i hjelpeapparatet nettopp bekymringsmeldinger fra venninner til lærere/helsesøster/rådgiver/foreldre. Venninner kan ikke gjøre en person frisk, men være med på veien. Det er godt med de profesjonelle som kan faget, men ingenting er som en god venninne ved siden av.

Ikke fokuser for mye på vekten, men vær tydelig på at du ser hun ikke har det bra og gjerne vil hjelpe. Som jeg skrev tidligere så kan man dessverre ikke tvinge en person med spiseforstyrrelser frisk. Personen må ville det.

Det må være vanskelig for deg hvis du sitter alene med dette her. Hvis dere går på en skole som har helsesøster eller rådgiver ville jeg gått til en av dem og forklart min bekymring. Så er det litt mer opp til noen andre også, ikke bare deg. Og jeg ville ringt IKS.