bibben Skrevet 19. januar 2010 Skrevet 19. januar 2010 Er det vanlig at man ser identitetsproblemer allerede i barneårene hos mennesker som senere utvikler schizofreni? At barnet ikke har noen opplevelse av en vedvarende, fast identitet? At det er forvirret i forhold til hva det heter, at en ikke eier sitt eget utseende men hele tiden forsøker å være en annen, et annet kjønn for eksempel? 0 Siter
Gjest balansekunstneren Skrevet 20. januar 2010 Skrevet 20. januar 2010 Det er vanlig. Er det også vanlig at slike problemer går over igjen, og at barnet ikke vil slite mere mentalt enn andre? 0 Siter
bibben Skrevet 20. januar 2010 Forfatter Skrevet 20. januar 2010 For meg er disse identititsproblemene noe som bare er der når jeg er syk, dvs. i perioden før jeg fikk hjelp, og i de periodene jeg har sluttet på medisiner. Altså bare i voksen alder. For meg har det dreid seg om at jeg ikke har følt at jeg har hatt noen personlighet, men at jeg har stjålet den av andre. Fra forskjellige personer jeg har sett opp til. Jeg har også følt at jeg har vært psykisk utviklingshemmet, og har i den sammenheng sett ansiktstrekk karakteristisk for mennesker med Downs Syndrom i mitt eget ansikt. Altså når jeg har sett meg i speilet, eller bilder av meg. Psykiateren min mener forøvrig at jeg muligens ville blitt schizofren hvis jeg ikke fikk hjelp så tidlig for problemene mine. Nå er jeg bare schizotypal. Hva mener du med "bare"? Er ikke en sykdom en sykdom? Er det et slags hierarki som har gått meg hus fordi? 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 20. januar 2010 Skrevet 20. januar 2010 Enkelte ting er jo verre enn andre. :-S All sykdom er no dritt uansett!!! Det være seg psykisk eller fysisk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.