skruf2010 Skrevet 20. januar 2010 Skrevet 20. januar 2010 Vet at du kun kan svare på generelt grunnlag uten hele sykehistorien min, men kanskje du kan gi en kort mening? Har vært deprimert, tilbakevennende depresjoner siden slutten av tenårene.Da jeg begynte medikamentell behandling og terapi virket AD dårlig på meg dvs lite effekt. Spesielt mot uro/angst som følger med depresjonen. 300 mg efexor og 30 mg Remeron hjalp ikke. Cipralex først med null virkning. Jeg ble tatt av remeron og satt på lamictal, angsten ble mindre og mindre jo høyere kom på lamictal (400mg) Nå er angsten nærmest borte. Min Psykiater mistenkte BP2 da AD ikke virket i store doser. Problemet med å forstå dette er at jeg ikke føler eller har følt meg hypoman. I perioder uten depresjon kan jeg være veldig lykkelig, men kjenner meg ikke igjen i de hypomane symptomene. Lamictal kvelte angsten og depresjonen. På en eller annen måte fikk jeg ocd etter/under en depresjon når jeg var tyve og på effexor er jeg symptomfri, så jeg kutter nok aldri ut den pga det. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 20. januar 2010 Skrevet 20. januar 2010 Ja, dette samsvarer meget godt med BP2. Også komorbiditeten (OCD + angst) taler i samme retning. 0 Siter
skruf2010 Skrevet 20. januar 2010 Forfatter Skrevet 20. januar 2010 Ja, dette samsvarer meget godt med BP2. Også komorbiditeten (OCD + angst) taler i samme retning. Tusen takk for svaret , Godt å ha en diagnose, så man kan forholde seg til den. OCD og angst komorbiditet taler for bp2. Da har vel min psykiater rett, og det er bra:) Teorien hans var at null respons på max dose AD + sterk angst og søvnproblemer tyder på bp2 til tross for manglende hypomani, kanskje den ikke har vist seg ennå?. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.