Tunge stunder

[Gjest Betenkt mann 26]

Hei Jeg har i løpet av de siste 6-7 månedene opplevd at livet mitt har gått fra å være en stor glede til å handle i stor grad om bekymringer og vonde tanker. Jeg var ferdigutdannet i April og hadde en fantastisk sommer hvor jeg reiste og slappet av, på begynnelsen av ferien gledet jeg meg til å begynne å jobbe. Når det begynte å nærme seg startdatoen på jobben og jeg flyttet til ny by, skulle begynne å jobbe og alvoret kom innover meg ble jeg tung til sinns. En serie uheldige hendelser tårnet seg opp i løpet av kort tid, og hodet mitt ble totalt oppbrukt på å tenke/bekymre seg. Dette var desidert værst i begynnelsen (de første 2-3 mnd.), men fremdeles er det som om jeg ikke lenger har noen gleder. Jeg glemmer faktisk kun bekymringene og blir kvitt tankene når jeg drikker alkohol i samvær med andre, altså når jeg sløver hjernen og okkuperer den med mye kommunikasjon og sosial aktivitet.Jeg drikker ikke ofte, 1-2 ganger pr.mnd, så det er ingen fare for at jeg er i ferd med å bli alkoholiker. Jeg har bare lagt merke til at det må skje ekstremt mye action for at hodet mitt skal la meg få tilbake de 40-60% av hjerneaktiviteten som til enhver tid er okkupert med bekymringer og undringer. Det jeg ser på som værst egentlig er at det skal ingenting til for å vippe meg av pinnen, får jeg en strømregning som er høyere enn forventet så er den kvelden ødelagt. Jeg innser selv at jeg muligens er deprimert og at alle tanker om de feil som har blitt gjort og hvor mye jeg angrer på valg jeg har tatt kun bidrar til å forsterke denne depresjonen. Men det er ikke lett å bestemme hva hodet skal tenke:) Tro meg, jeg har prøvd. Jeg har vært i full jobb siden jeg begynte å jobbe 2. August, men jeg må jo ha gjort tidenes værste inntrykk så langt. Når kun halve hjernen min er til stede går jo ting meget tregt og jeg har flere ganger måtte gå inn på toalettet for å hylgrine. Av fysiske plager kan jeg nevne ekstrem tretthet, ingen energi til trening, har lagt på meg oppimot 10 kg på 7 måneder og håret mitt har rast av hodet som nå er helt bart. Så hva bør jeg gjøre? Hvordan snu trenden? Vil en radikal endring (som f.eks. å bytte jobb og flytte til Svalbard) kunne snu trenden momentant? Jeg er mektig lei av å ikke ha mitt liv, å tenke så mye negativt og bekymre seg er ikke slik jeg var tidligere. Jeg har alltid vært en som planlegger og evaluerer mine valg nøye, men problemet nå er at jeg ikke evaluerer fremtiden, jeg gransker fortiden.

[Gjest kanskje ta tida til hjelp?]

Det tar tid å skaffe seg et støttende og gledesfylt nettverk og en hverdag en kan være fornøyd med når en flytter og begynner i ny jobb. De to siste jobbene jeg har vært i var tøffe i starten. Jeg angret på at jeg søkte, ble nedbrutt da jeg fikk dem og mistrivdes de første ukene og angret bittert.

Men jeg ble værende i flere år på begge jobbene :-)

Er det noe du er usikker på i jobben, så les, mas og spør.