Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Er det vanlig å ikke huske noe særlig fra bardommen? Jeg husker veldig lite men har lyst å huske,det er jo livet mitt. Er det noe jeg kan gjøre for å huske? Og hvorfor husker jeg så lite? Kan huske jeg satt på rommet mitt,ønsket at Gud skulle putte sjel i dukkene mine slik at de ble levende. Kan huske jeg snakket til Universet,ba dem komme å hente meg fordi jeg ikke hørte hjemme på jorden. Lengtet alltid tilbake,til dit jeg var før jeg ble født. Ellers er det lite jeg husker fra hverdagen,bortsett fra at jeg ikke likte meg der. Har i dag et godt forhold til foreldrene mine,og er glad i dem. 0 Siter
Gjest individuelt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Jeg tror dette varierer veldig fra person til person. Jeg og mine ungdommer husker lite, min mann husker nesten alt. 0 Siter
Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Jeg tror dette varierer veldig fra person til person. Jeg og mine ungdommer husker lite, min mann husker nesten alt. Da er det vel mer vanlig enn jeg trodde å ikke huske,tenker på folk som skriver bok om livet sitt. De husker jo utrolig mye,og så mange detaljer da. Har tenkt på om hypnose kan hjelpe,men er skeptisk til det. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Da er det vel mer vanlig enn jeg trodde å ikke huske,tenker på folk som skriver bok om livet sitt. De husker jo utrolig mye,og så mange detaljer da. Har tenkt på om hypnose kan hjelpe,men er skeptisk til det. Det er utrolig mye jeg ikke husker av livet mitt også. Mens en jevngammel bror husker så og si alt. Sånn for å dele min egen erfaring :-) 0 Siter
Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Det er utrolig mye jeg ikke husker av livet mitt også. Mens en jevngammel bror husker så og si alt. Sånn for å dele min egen erfaring :-) Med det er irriterende da,selv om det er vanlig. Er jo som man ikke har en bardom, når mesteparten er visket ut. Lurer på hvorfor det er slik hos folk... 0 Siter
Gjest heyya Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 har du schizofreni eller depresjon idag? 0 Siter
Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 har du schizofreni eller depresjon idag? Vet ikke hva jeg har eller ikke har lenger. 0 Siter
Gjest heyya Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Vet ikke hva jeg har eller ikke har lenger. Det svaret tar jeg som et nei:) 0 Siter
Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 22. januar 2010 Skrevet 22. januar 2010 Det svaret tar jeg som et nei:) Ja gjør det Men eks psykologen min lurte på om jeg hadde schizofreni,hadde schizotyp da + ytterligere flere diagnoser. Tviler på meg selv,er vel det verste man kan gjøre. Vet ikke om det er evner eller sykdom...slitsomt! Men finner vel ut av det etterhvert,bare føler jeg har ventet på svaret hele livet. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. januar 2010 Skrevet 23. januar 2010 Ved å se på bilder og/snakke med barndomsvenner kan mange minner komme tilbake. 0 Siter
Gjest Husker ikke livet mitt Skrevet 23. januar 2010 Skrevet 23. januar 2010 Ved å se på bilder og/snakke med barndomsvenner kan mange minner komme tilbake. Har sett på bilder,det er ikke så mange...men jeg husker ikke fordet. Og bardomsvenner har fortalt om ting jeg har gjort,likevel husker jeg ikke det. En synsk dame sa jeg satt ofte i min egen verden,snakket med noen selv om ingen var der,da måtte jeg le. Spurte min mor om det,og det stemte sa hun,tok lang tid før de fikk kontakt med meg. Har også tatt regresjon,men da fikk jeg heller ingenting opp,bare triste følelser. Det er som om det ikke var meg som var i kroppen når jeg var liten,som om jeg inntok kroppen da den ble tenåring. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.