Miamarian Skrevet 23. januar 2010 Skrevet 23. januar 2010 Jeg er så ekstremt trist i natt.Jeg mistet min elskede mor. Jeg havner henne så utrolig. Hvis jeg fikk viter at jeg fikk 2 sekunder med henne så ville jeg dø. Jeg ville gitt henne mitt liv. Jeg var så slem med henne av og til. Vi kranglet i bilen og vi gråt begge to til slutt. Jeg er en ekkel person. Det er de tingerne jeg husker. Men hun er borte og jeg er delaktig i det. Jeg tror hun ville gitt meg tilgivelse og forstått meg. Men hmm Jeg husker begravelsen så godt. Men hun er borte. Farvel mamma Det siste minnet jeg har med mamma. Jeg var så sint og drittlei. Jeg var sliten og stresset og skulle ha eksamen. Så måtte jeg kjøre mamma på et møte. Jeg og mamma kranglet. Hun krevde for mye av meg følte jeg. Vi kranglet og gråt begge to fordi jeg var så fortvilet. Hun dro dit hun skulle. Det er det jeg husker. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 23. januar 2010 Skrevet 23. januar 2010 Kondolerer... Det er dem man elsker mest man som regel krangler mest med. Grunnen er at det er dem man føler seg 100% trygg på. Jeg er selv mamma til tre døtre. Den eldste blir tenåring i år og jeg regner med årene framover vil bli hormonelle, i perioder opprivende og vi vil helt sikkert krangle så busta fyker. Kanskje vil ungene til og med si de hater meg?! Jeg skjønner selvsagt at de sier dette fordi de innerst inne elsker meg og er trygge på at de blir elsket tilbake selv om de sa dette stygge ;-) Klart det er vondt når du kjenner at det var vonde følelser mellom dere før hun døde, men fokuser på de fine stundene dere hadde. Skriv et brev til mammaen din og legg det et "hemmelig" sted, gå på graven en gang du er helt alene der. Prat med henne ved graven - skrik, ras og få det ut. Kanskje hun "hører" deg fra der hun er nå? Jeg lover deg: Mammaen din visste at du elsket henne over alt på jord og du vet at hun elsket deg veldig høyt også *klem* 0 Siter
frosken Skrevet 23. januar 2010 Skrevet 23. januar 2010 ''Men hun er borte og jeg er delaktig i det. '' Nei, du er ikke delaktig i det. Du har ingen skyld i at din mors helse sviktet. Døtre er ofte vanskelige med sine mødre, og noen døtre er vanskeligere enn andre, men de er ikke dermed ansvarlige for at mødres helse svikter. Det er trist å miste sin mor, og du kommer sikkert til å være mye trist i en lang periode ennå. Forhåpentligvis klarer du allikevel å alliere deg med de konstruktive sidene av deg selv, og få til et liv som er godt for deg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.