Spiseforstyrrelse??? Kalium og slikt....

[Gjest Hilsen ei som sliter...]

Hei

Jeg har did og sliter veldig med maten i tillegg. Jeg kaster opp minst 3 ganger til dagen, selv om jeg kanskje ikke overspiser. Jeg begynner å bli sliten nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Depresjonen og vrangforestillingene sniker seg innpå. Angsten gnager. Jeg er livredd for å legge på meg og har et enormt ønske om å ta av. Inbiller meg liksom at ting blir bedre da. Tenker at om jeg bare blir tynn nok, så gir den ene stemmen seg med alt maset om at jeg er feit. Samtidig vil jeg ikke dø. Jeg har begynnt å få hjertebank når jeg kaster opp. Er dette farlig? Tenker på kalium og slikt.... Har hatt lav kalium før og blitt tvangsforet. Det vil jeg helst slippe igjen. Men hvordan kan man selv merke at f.eks. kaliumen er lav?

Og en ting til, kan en kalle dette for en spiseforstyrrelse? Jeg trener jo ikke overdrevent og har en normal bmi ennå. Det eneste er at jeg ikke klarer å la vær å kaste opp etter måltidene og har perioder der jeg overspiser og kaster opp.

Takker for svar....

[Gjest Not good]

Ingen tvil om at du har en spiseforstyrrelse. Jeg hadde også fått hjertebank om jeg kastet opp, men det kan godt være kaliumnivået ditt er for lavt og det igjen kan gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og til og med hjertestans. Å det vet du godt. Håper du har noen som kan hjelpe deg i kampen for et normalt spisemønster.

[Sør]

Hei,

Ja, du har definitivt en spiseforstyrrelse, og det vet du nok egentlig, selv om det liksom ligger i sykdommens natur at man benekter det.

Utover hjelpeapparatet, har du kontakt med www.iks.no eller http://www.senterforspiseforstyrrelser.no/ ?

Du klarer dette, men du må få hjelp. Og lavt kalium er *farlig*, det er derfor du ble tvangsfôret. Ta kontakt med dem jo før jo heller, så unngår du slikt.

Alt godt,

[Gjest Hilsen ei som sliter...]

Ingen tvil om at du har en spiseforstyrrelse. Jeg hadde også fått hjertebank om jeg kastet opp, men det kan godt være kaliumnivået ditt er for lavt og det igjen kan gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og til og med hjertestans. Å det vet du godt. Håper du har noen som kan hjelpe deg i kampen for et normalt spisemønster.

Hei og takk for svar.

Ja vet det nok selv, men vil liksom ikke innrømme det helt. Går til psykiater en gang i uken + psykepleier. Men er så utrolig redd for å bli innlagt igjen at jeg unngår temaet. Dessuten sier psykepleieren at jeg ser så godt ut....Jeg vet ærligtalt ikke hva jeg skal gjøre med spiseproblemet mitt. Har hatt det i 14 år mer eller mindre, er 29 nå. Har dere noen forslag?

[Gjest Ellipse]

Hjertebank kan være syptom på kaliummangel, ja... Ellers kan en gjerne føle seg totalt kraftløs i kroppen på en måte.. Skummelt det der. Kom deg til legen og få sjekket kaliumnivået med en blodprøve. Kanskje du behøver tilskudd.

[Emmi1365380374]

Hei og takk for svar.

Ja vet det nok selv, men vil liksom ikke innrømme det helt. Går til psykiater en gang i uken + psykepleier. Men er så utrolig redd for å bli innlagt igjen at jeg unngår temaet. Dessuten sier psykepleieren at jeg ser så godt ut....Jeg vet ærligtalt ikke hva jeg skal gjøre med spiseproblemet mitt. Har hatt det i 14 år mer eller mindre, er 29 nå. Har dere noen forslag?

Hei.. leste innlegget ditt. Jeg er også nesten 29, og har hatt bulimi i 14år... Noen dager kaster jeg opp flere ganger, av og til går det flere dager uten noe.. Jeg har aldri søkt hjelp, da jeg har en fulltids krevende jobb, og vil bygge en solid økonomi først.. På en annen side sliter jeg ofte med å fullføre oppgaver på jobben, fordi jeg er er så trist.. Da spiser jeg og kaster opp. Det gir en lettelse.. Maten er min trøst, og det er ved å spise og kaste opp bekjemper jeg vonde følelser... Jeg får kasteoppanfall når noe skjer, og ellers når vi er på ferie og spiser mye god mat... Jeg har også til tider hartt hjertebank, men da lot jeg være å kaste opp en stund.. Skulle gjerne ønske jeg ikke hadde det, for det er en skamfull hemelighet man lever med, ikke en eneste person i min krets vet om det.. Noen ganger er det så tungt. Men livet er ikke dans på roser. JEg har ikke tro på hjelpeaparatet hvis man bor litt utenfor store byer. Det blir jo dyrt, og tidskrevende prosess, og det kan jeg ikke sette av tid til nå... Jeg sluttet nesten og ble frisk da jeg fant mitt livs kjærlighet, holdte opp i 1,5år... Så dumpet han meg.. Og Gud vet, kanskje han ante at noe ikke stemte, han har sagt flere ganger, men jeg var ikke tøff nok til å innrømme.. Ja ja, vi får slite videre, for min del går det ganske greit så langt, kanskje fordi jeg ikke vet om noe annet liv. Jeg skal spare penger og en dag vil jeg ta en lang ferie, og sette av tid til å bli frisk hvis det er mulig.. Lykke til for deg også. Det har jo skjedd noe i livene våre som utløste tristhet som var for tung til å takle....