Barne-/ungdomsarbeide og arr etter selvskading

[Gjest sebrapiken]

Hei.

Jeg skal muligens på tur i sommer med barn/ungdommer fra midten av barneskolen og oppover. Om det blir hett, som det gjerne blir på sommeren, vil det over tid bli veldig vanskelig (og ikke minst ubehagelig for meg) å holde alle mine arr etter mange år med selvskading skjult. Det er ingen ferske sår (forhåpentligvis), og jeg tror ikke det er noen stor tvil om hva som kan ha forårsaket arrene mine, slosskamp med en gaupe høres vel ikke så veldig sannsynlig ut.

Jeg har så langt ikke vært åpen om mine problemer, men når jeg nå etterhvert legger ting bak meg, har jeg kommet til at det eneste riktige for meg vil være å være åpen om det, om det skulle komme opp som tema eller spørsmål.

Noen som har noen tanker eller erfaringer rundt det å ikke skjule arr i slike situasjoner? Eller hva ville du tenkt som mor/far o.l. om noen som skal "passe på" ditt barn gikk med synlige arr? Om det har noe å si så er det ikke en betalt jobb, men frivillig verv.

[Gjest arr jeg også]

Jeg ville ikke ha reagert, har arr selv. Vet ikke hva andre mennesker tenker om dette. Jeg har det samme problemet som deg i forskjellige situasjoner.

Vi kan jo ikke gjemme oss resten av livet heller? Skal du vise det fram, må du jo være ærlig da. Jeg gjemmer arrene i forskjellige situasjoner hvor jeg ikke føler det okey å vise dem fram. Håper noen svarer deg som har prøvd ut dette i forhold til ungdommer.

[Gjest sebrapiken]

Jeg ville ikke ha reagert, har arr selv. Vet ikke hva andre mennesker tenker om dette. Jeg har det samme problemet som deg i forskjellige situasjoner.

Vi kan jo ikke gjemme oss resten av livet heller? Skal du vise det fram, må du jo være ærlig da. Jeg gjemmer arrene i forskjellige situasjoner hvor jeg ikke føler det okey å vise dem fram. Håper noen svarer deg som har prøvd ut dette i forhold til ungdommer.

Jeg har i løpet av fjoråret gått med korte ermer i noen sammenhenger, og det har forsåvidt gått greit. Men det har ikke vært i mine hjemtrakter, og det er vel nesten det jeg gruer mest for - veldig få fra min barne- og ungdomstid som vet om problemene jeg har hatt. Familien min vet også lite, og jeg regner med at det kommer til å spredd ganske fort. Men jeg skal da ikke behøve å skamme meg over det!?!

Burde kanskje lagt innlegget ut på åpent, eller foreldre-forumet, for å få svar fra andre som ikke nødvendigvis har egen erfaring. (ikke misforstå meg - veldig takknemlig for ditt svar! Men også veldig spent på hva "utenforstående" mener om saken...)

[frosken]

Jeg synes du skal holde arrene dine skjult så godt det lar seg gjøre siden du skal være sammen med barn og unge. Det er ikke rimelig at barna skal bli eksponert for din fortid, og særlig ikke på en tur hvor barn og voksne kommer ganske tett på hverandre.

[Glimtipper]

I utgangspunktet kan det bli veldig slitsomt å skjule slike arr til enhver tid, spesielt på sommeren. Men i denne situasjonen synes jeg du burde gjøre det.

Jeg foreslår en tynn, hvit bomull- eller linskjorte med lange ermer.

[Gjest skjule dem!]

Jeg har vært 8 uker i syden med varmegrader opp i mot 40 grader, uten å vise frem arrene mine. Det er fullstendig mulig.

Det fins tynne boleroer du kan ha over singlet f.eks for å skjule armene

Da får armhulet svettet, mens arrene på armen er skjult.

[Gjest Nerda]

Arr og barn/ungdom som spør er en kinkig greie. Selvg har jeg "oppdaget" at Fjällräven lager noen dameskjorter som er veldig lette og tynne. Jeg sverger til disse om det er varmt og jeg må skjule arrene mine - noe jeg tror jeg ville ønske å gjøre under en slik tur. Friluftsmagasinet i Oslo selger disse skjortene.

[Gjest Erfaringer]

Når det gjelder barne og ungdomsleir, så skal man skjule alle arr som er ferske. Skal du gå med klær som viser armene så skal man kunne se at arrene er fortid. At det er noe du er ferdig med og som du har lagt bak deg.

Det er bare å beklage, men Gaupa og fritt vilt kommer du ikke langt med. Du kan jo ikke komme på en leir for ungdom når du skader deg selv, hva slags signaler tror du det sender ?

Ferske / nye arr kan skape utrygghet og usikkerhet blant deltagerene. De kan komme hjem og prate om dette til foreldrene sine, det er ikke heldig med tanke på ryktet ditt eller til de som arrangerer leiren.

Du bør også være forberedt på at det kan komme mange spørsmål, vanskelige også. Dette er noe du bør tenke litt over på forhånd.

[Gjest prust]

Jeg vet ikke om dette er relevant i denne sammenhengen, men jeg hadde en person på et jobbintervju en gang som hadde mange arr oppover armene - hun gikk i t-skjorte. Jeg la merke til det med en gang, og tenkte nok mye på det mens vi snakket med henne.

De to andre som intervjuet henne, hadde ikke lagt merke til det (jeg spurte dem da vi skulle ta vurderingssamtalen etter intervjuet). For min del var dette en negativ side ved personen, som ikke gjorde at hun styrket sin sak i konkurransen om jobben.

Jeg tror ikke jeg hadde likt om mine barn hadde en voksenleder med mange synlige arr - særlig hvis dette var en av de første gangene hun/han var sammen med dem.

[Gjest sebrapiken]

Jeg vet ikke om dette er relevant i denne sammenhengen, men jeg hadde en person på et jobbintervju en gang som hadde mange arr oppover armene - hun gikk i t-skjorte. Jeg la merke til det med en gang, og tenkte nok mye på det mens vi snakket med henne.

De to andre som intervjuet henne, hadde ikke lagt merke til det (jeg spurte dem da vi skulle ta vurderingssamtalen etter intervjuet). For min del var dette en negativ side ved personen, som ikke gjorde at hun styrket sin sak i konkurransen om jobben.

Jeg tror ikke jeg hadde likt om mine barn hadde en voksenleder med mange synlige arr - særlig hvis dette var en av de første gangene hun/han var sammen med dem.

Takk for tilbakemeldingen. Dette er absolutt ikke første gangen jeg er med dem i tilfelle, for de fleste av barna og foreldrene er jeg veldig godt kjent, jeg har bare ikke vist "den siden" av meg enda.

Kan jeg spørre om hvorfor du mente det var en negativ side ved personen?

[Gjest prust]

Takk for tilbakemeldingen. Dette er absolutt ikke første gangen jeg er med dem i tilfelle, for de fleste av barna og foreldrene er jeg veldig godt kjent, jeg har bare ikke vist "den siden" av meg enda.

Kan jeg spørre om hvorfor du mente det var en negativ side ved personen?

Jeg har jo lest en del her inne om selvskading (kjenner ingen personlig som har gjort det så vidt jeg vet) - og jeg tenkte at hun trolig har hatt perioder i livet som har vært veldig tøffe og vansklige, og at hun kanskje ikke takler høyt tempo og stressnivå på jobben godt da.

Jeg kunne ikke se om arrene var nye eller gamle. De var hvite og huden ellers var veldig brun :-)

Poenget var at i en liten bedrift (vi var vel da kanskje bare 4-5 stykker), så ønsker vi å ansette personer som er i jobben en stund og ikke blir sykemeldt etter forholdsvis kort tid - og en person som er i psykisk ubalanse har vel større sjanse for sykemelding enn en psykisk frisk?

MEN - nå hører det med til historien at den personen vi valgte (ikke hun med arrene) ble en total feilansettelse, og hun ble hos oss i bare 4 mnd - og det ble en dyr lærepenge. Så kanskje skulle vi ha valgt annerledes....

[Gjest sebrapiken]

Når det gjelder barne og ungdomsleir, så skal man skjule alle arr som er ferske. Skal du gå med klær som viser armene så skal man kunne se at arrene er fortid. At det er noe du er ferdig med og som du har lagt bak deg.

Det er bare å beklage, men Gaupa og fritt vilt kommer du ikke langt med. Du kan jo ikke komme på en leir for ungdom når du skader deg selv, hva slags signaler tror du det sender ?

Ferske / nye arr kan skape utrygghet og usikkerhet blant deltagerene. De kan komme hjem og prate om dette til foreldrene sine, det er ikke heldig med tanke på ryktet ditt eller til de som arrangerer leiren.

Du bør også være forberedt på at det kan komme mange spørsmål, vanskelige også. Dette er noe du bør tenke litt over på forhånd.

Jeg skrev i innlegget at det var gamle arr, ordla meg nok litt feil, men selvfølgelig vil jeg ikke vise fram nye sår. Til sommeren vil det være omtrent 2 år siden jeg sist gjorde noe sånt. (forhåpentligvis, men skulle jeg sprekke igjen blir naturlig nok saken en helt annen.) Slåsskamp med gaupe var ment som en spøk, jeg vet jo godt at det er ganske lett å skjønne hva som har skjedd.

Om jeg går med korte ermer vil jeg være så klar på spørsmål som bare mulig, og med et lite håp om, om det skulle være noen potensielle selvskadere der, å kunne vise dem at det går an å komme seg ut av det, selv om det er tøft.

[Gjest Erfaringer]

Jeg skrev i innlegget at det var gamle arr, ordla meg nok litt feil, men selvfølgelig vil jeg ikke vise fram nye sår. Til sommeren vil det være omtrent 2 år siden jeg sist gjorde noe sånt. (forhåpentligvis, men skulle jeg sprekke igjen blir naturlig nok saken en helt annen.) Slåsskamp med gaupe var ment som en spøk, jeg vet jo godt at det er ganske lett å skjønne hva som har skjedd.

Om jeg går med korte ermer vil jeg være så klar på spørsmål som bare mulig, og med et lite håp om, om det skulle være noen potensielle selvskadere der, å kunne vise dem at det går an å komme seg ut av det, selv om det er tøft.

Er arrene så gamle og du er villig til å stå for det. Så gjør det, det er ingenting du skal føle skam eller skyld for. Skjønte at du spøkte med gaupa, derfor jeg slang på litt fritt vilt. Men humoren min følger tydeligvis klokka her, så var ikke helt heldig med den.

Det krever enormt mot å gjennomføre en leir når "alle" kan se din historie og klarer du det, så krever det respekten sin. Tror det kan hjelpe mange, men håper også at det vil hjelpe deg. Synes det er utrolig tøft gjort av deg om du kan stå for den du er og få frem din historie. Så hva du enn bestemmer deg for så ønsker jeg deg lykke til

[Gjest sebrapiken]

Jeg har jo lest en del her inne om selvskading (kjenner ingen personlig som har gjort det så vidt jeg vet) - og jeg tenkte at hun trolig har hatt perioder i livet som har vært veldig tøffe og vansklige, og at hun kanskje ikke takler høyt tempo og stressnivå på jobben godt da.

Jeg kunne ikke se om arrene var nye eller gamle. De var hvite og huden ellers var veldig brun :-)

Poenget var at i en liten bedrift (vi var vel da kanskje bare 4-5 stykker), så ønsker vi å ansette personer som er i jobben en stund og ikke blir sykemeldt etter forholdsvis kort tid - og en person som er i psykisk ubalanse har vel større sjanse for sykemelding enn en psykisk frisk?

MEN - nå hører det med til historien at den personen vi valgte (ikke hun med arrene) ble en total feilansettelse, og hun ble hos oss i bare 4 mnd - og det ble en dyr lærepenge. Så kanskje skulle vi ha valgt annerledes....

Jeg går sikkert litt i forsvarsmodus akkurat nå, så du får bare være litt overbærende med meg om det blir for mye

Svaret ble også nokså langt, håper likevel du leser det.

For det første, om noen er psykisk ustabile eller ikke, er jaggu ikke lett å se. Du så arrene hennes, men oddsen er høy for at du ikke har sett f.eks. mine. Om du møtte meg når jeg er på jobb så fremstår jeg forhåpentligvis som en oppegående, stabil jente, som er på jobben når jeg skal og med et sykefravær på omtrent 0. (nok selvskryt nå )

Som du selv sier, og kanskje leser under her, så er det mange motforestillinger mot å vise arr. Å møte opp i en intervjusetting med bare ermer, viser for meg en ufattlig styrke.

Jeg skal ikke gjøre helgener av oss, vi er like forskjellige som "alle andre", men vil bare oppfordre deg til å tenke litt annerledes neste gang. Tenk på den styrken det trengs for å komme seg igjennom så altoppslukende smerte, og for å finne andre veier ut av det. Men altså, om dere neste ansetter en med armer som om de har vært gjennom en kjøttkvern- jeg kan ikke love dere noen reddende engel, men det trenger ikke være helt håpløst heller =)

En annen ting - om lederen (ikke eneansvar, men som en del av en gruppe) er en du har hatt mye med å gjøre, som du stolte på før du fikk se armer med tydelig gamle (dvs. på ingen måte ferske arr)- ville du da sluttet å stole på den personen?

Bare nysgjerrig, tillegg meg de beste intensjoner. =)

[Gjest skjule dem!]

Jeg går sikkert litt i forsvarsmodus akkurat nå, så du får bare være litt overbærende med meg om det blir for mye

Svaret ble også nokså langt, håper likevel du leser det.

For det første, om noen er psykisk ustabile eller ikke, er jaggu ikke lett å se. Du så arrene hennes, men oddsen er høy for at du ikke har sett f.eks. mine. Om du møtte meg når jeg er på jobb så fremstår jeg forhåpentligvis som en oppegående, stabil jente, som er på jobben når jeg skal og med et sykefravær på omtrent 0. (nok selvskryt nå )

Som du selv sier, og kanskje leser under her, så er det mange motforestillinger mot å vise arr. Å møte opp i en intervjusetting med bare ermer, viser for meg en ufattlig styrke.

Jeg skal ikke gjøre helgener av oss, vi er like forskjellige som "alle andre", men vil bare oppfordre deg til å tenke litt annerledes neste gang. Tenk på den styrken det trengs for å komme seg igjennom så altoppslukende smerte, og for å finne andre veier ut av det. Men altså, om dere neste ansetter en med armer som om de har vært gjennom en kjøttkvern- jeg kan ikke love dere noen reddende engel, men det trenger ikke være helt håpløst heller =)

En annen ting - om lederen (ikke eneansvar, men som en del av en gruppe) er en du har hatt mye med å gjøre, som du stolte på før du fikk se armer med tydelig gamle (dvs. på ingen måte ferske arr)- ville du da sluttet å stole på den personen?

Bare nysgjerrig, tillegg meg de beste intensjoner. =)

Jeg synes det er tegn på dårlige sosiale antenner å møte opp til jobbintervju med arr.

[Gjest stolt av deg]

Hei:)

Syns det ser ut som du har god selvinnsikt på din situasjon, og syns det er kjempebra du ikke har har skadet deg selv de siste årene.Håper det holder seg på den måten:)

Jeg forstår det sånn at de du evt skal være med kjenner deg godt og at du har et bra forhold til dem.

Ville kanskje ha snakket med hovedlederen for barne og ungdomsarbeide om ditt tidligere problem,så du hadde en støttespiller på turen i tilfelle spørsmål.

Er også greit å informere dem så det ikke kommer som et sjokk og at evt bekymringer blir ryddet av veien.

Tror faktisk du ville være en stor ressurs på turen for finnes nok av barn /unge som har skjulte hemligheter som deg. Er lettere å snakke med en som har vært i samme situasjon vet du:)

Hvis du føler deg fortroligt nok å vise arrene dine så ser jeg ikke det som noe problem og samtidig være klar for å si det som det er hvis spørsmål. Men du må også være forbered på negative bemerkninger så håper du er tøff nok til å ta det.

Nei du har ingen grunn til å skamme deg..de merkene er kun en fortid..og fremtiden ligger foran deg med blanke nye ark:)

Lykke til !!

ps.Hvor gammel er du?

[Gjest sebrapiken]

Jeg synes du skal holde arrene dine skjult så godt det lar seg gjøre siden du skal være sammen med barn og unge. Det er ikke rimelig at barna skal bli eksponert for din fortid, og særlig ikke på en tur hvor barn og voksne kommer ganske tett på hverandre.

Godt poeng du har der

[Gjest sebrapiken]

I utgangspunktet kan det bli veldig slitsomt å skjule slike arr til enhver tid, spesielt på sommeren. Men i denne situasjonen synes jeg du burde gjøre det.

Jeg foreslår en tynn, hvit bomull- eller linskjorte med lange ermer.

Er forsåvidt enig, men for hvor lenge skal jeg gjøre det? Har ingen tro på at alle arrene kommer til å bli usynlige på en god del år enda, og skal jeg alltid måtte gjøre det?

[Gjest sebrapiken]

Jeg har vært 8 uker i syden med varmegrader opp i mot 40 grader, uten å vise frem arrene mine. Det er fullstendig mulig.

Det fins tynne boleroer du kan ha over singlet f.eks for å skjule armene

Da får armhulet svettet, mens arrene på armen er skjult.

Jada, det er mulig, jeg har jo skjult sårene mine i bortimot 10 år. Men jeg syntes det er synd om jeg "alltid" skal måtte gjøre det, og således skjule meg selv og min historie. Skal ikke påtvinge noen min historie, men jeg tror også barn over en viss alder har godt av å se at det er mulig å komme seg igjennom tøffe perioder.

[Gjest sebrapiken]

Arr og barn/ungdom som spør er en kinkig greie. Selvg har jeg "oppdaget" at Fjällräven lager noen dameskjorter som er veldig lette og tynne. Jeg sverger til disse om det er varmt og jeg må skjule arrene mine - noe jeg tror jeg ville ønske å gjøre under en slik tur. Friluftsmagasinet i Oslo selger disse skjortene.

Om jeg går i korte ermer, må jeg selvfølgelig være klar for å svare på barnas spørsmål, og tilpasse svarene mine etter barnas alder. I denne situasjonen vil jeg heldigvis ikke være med veldig små unger, og det gjør det litt lettere å snakke med dem.

Takk for tips om skjorter, det kan være greit å vite om uavhengig av hva jeg gjør i denne situasjonen =)