Er selvvalgt velvalgt?

[Gjest lei meg i dag]

Er det vanlig at menn ikke viser følelser eller omsorg?

F.eks når noen i familien er syke og mannen ikke er hjemme,er det vanlig at de ikke ringer og spør hvordan det går?

Er det vanlig at jeg må si "Nå må du spør barnet ditt hvordan det gikk hos tannlegen" eller "hvordan det gikk hos legen"?

Han studerer og er opptatt med det,leser mye og er på forelesninger,da blir det jeg som tar meg av barn og hus og hjem. Han engasjerer seg ikke mye,og jeg føler meg alene om det meste. Er det rett av meg å reagere,eller overdriver jeg?

[Gjest hos oss]

Det kan ofte være vanskelig å vite at man mangler informasjon / burde etterspørre informasjon hvis det er på et område som man ikke har har hatt ansvar for på lang tid / i det hele tatt.

Ofte vet man ikke at man (burde) savne dette ansvaret heller.

Selv om du ikke har aktiviteter som krever at du overlater ansvaret for hus og barn til ham, så burde du kanskje gjøre det allikevel?

Og i såpass stor utstrekning at han ikke er "barnevakt" for egne barn, man at ting ikke er lagt til rette / planlagt i detalj i ditt fravær, man at de finner ut ting selv mht innkjøp, henting / bringing, måltider, søvn, lek, rydding osv.

Min erfaring er at så lenge den som har (måttet ta) hovedansvaret en lang tid, er hjemme, så går ikke den andre inn irollen som en som har ansvar.

Så uten å klage over det som har vært og er akkurat nå, ville jeg laget rom for at han tar ansvaret for disse tingene, i såpass stor grad at han er nødt til å ta en aktiv rolle.

Jeg har selv studert mens jeg har hatt barn, og kombinert arbeid og studier mens jeg har barn, og har sett at man er nødt til å lage studiene mer som en vanlig jobb, med en fast timeplan for lesing i tillegg til forelesninger. Ikke som når jeg var student uten barn, hvor jeg kunne vimse til og fra lesesalen når jeg ville, og ikke alltid like effektivt, jeg hadde jo allverdens tid å ta av.

Etter å virkelig ha hatt ansvaret for barna en stund, så er det den mest naturlig ting i verden og lure veldig på hvordan det gikk hos tannlegen, ikke minst fordi dere følger til tannlegen annenhver gang, og du husker hvor spennende det var der forrige gang.

og var du hjemme med sykt barn forrige gang, så lurer du på hvordan de som er hjemme denne gangen har det nå.

men for at det skal bli ok for hele familien, må dere se fremover, og ikke klage over hvordan det har vært til nå.

Og det kan være smertefult å gi fra seg ansvar som er så godt innarbeidet, men det er man nødt til for at begge skal være like dedikert og opptatt av barnas ve og vel, også de dagene man ikke er hjemme med dem selv.

[Gjest lei meg i dag]

Det kan ofte være vanskelig å vite at man mangler informasjon / burde etterspørre informasjon hvis det er på et område som man ikke har har hatt ansvar for på lang tid / i det hele tatt.

Ofte vet man ikke at man (burde) savne dette ansvaret heller.

Selv om du ikke har aktiviteter som krever at du overlater ansvaret for hus og barn til ham, så burde du kanskje gjøre det allikevel?

Og i såpass stor utstrekning at han ikke er "barnevakt" for egne barn, man at ting ikke er lagt til rette / planlagt i detalj i ditt fravær, man at de finner ut ting selv mht innkjøp, henting / bringing, måltider, søvn, lek, rydding osv.

Min erfaring er at så lenge den som har (måttet ta) hovedansvaret en lang tid, er hjemme, så går ikke den andre inn irollen som en som har ansvar.

Så uten å klage over det som har vært og er akkurat nå, ville jeg laget rom for at han tar ansvaret for disse tingene, i såpass stor grad at han er nødt til å ta en aktiv rolle.

Jeg har selv studert mens jeg har hatt barn, og kombinert arbeid og studier mens jeg har barn, og har sett at man er nødt til å lage studiene mer som en vanlig jobb, med en fast timeplan for lesing i tillegg til forelesninger. Ikke som når jeg var student uten barn, hvor jeg kunne vimse til og fra lesesalen når jeg ville, og ikke alltid like effektivt, jeg hadde jo allverdens tid å ta av.

Etter å virkelig ha hatt ansvaret for barna en stund, så er det den mest naturlig ting i verden og lure veldig på hvordan det gikk hos tannlegen, ikke minst fordi dere følger til tannlegen annenhver gang, og du husker hvor spennende det var der forrige gang.

og var du hjemme med sykt barn forrige gang, så lurer du på hvordan de som er hjemme denne gangen har det nå.

men for at det skal bli ok for hele familien, må dere se fremover, og ikke klage over hvordan det har vært til nå.

Og det kan være smertefult å gi fra seg ansvar som er så godt innarbeidet, men det er man nødt til for at begge skal være like dedikert og opptatt av barnas ve og vel, også de dagene man ikke er hjemme med dem selv.

''med en fast timeplan for lesing i tillegg til forelesninger''

Skule ønske han hadde fast leseetid,men han leser hele dagen. Har vært student lenge.