Vold

[Emmi1365380374]

Jeg har vært sammen med en mann i ett år ca. Han er 30år nå. Vi har også prøvd å bo sammen i kortere perioder. Nå vil jeg gjøre det slutt (?), fordi han har vært voldelig mot meg...Eller vi begge.. Det var flere epsisoder i løpet av det året sammen hvor vår krangel endte i en hard slåsskamp.. Som regel begynner det med at vi koser oss og tar et glass vin eller to. Så finner han på ting iretesette meg for, som f eks at jeg ikke elsker han, at jeg elsker min eks fortsatt... (Noe som i begynnelsen også var sant, jeg ble dumpet, og det var mitt livs kjærlighet...Jeg holdte på lenge med eks etter at det ble slutt, mens han nye var inni i bildet også)...Så skjeller han som regel meg ut i alle mulige stygge ord, og provoserer meg ved å legge seg ved siden av og pirke i meg, skru på lys eller musikk, slik at jeg ikke skal sove, men diskutere forholdet. Det ender at jeg slår han på ansiktet f eks, for jeg klarer ikke det fulle utrykket og erting... så begynner han å slå og bruke vold tilbake.. Han skal bare holde meg, sier han, men det er smertefullt, og ofte får jeg ikke puste eller bevege meg, og det skaper enorm panikk hos meg, som igjen resulterer i at jeg slår til han når hendene mine ble frie... Jeg låser meg inn på et rom som regel, men han har allerede sparket ut alle dører i huset.. Det ender stortsett at leieboerne kommer og roer oss ned, og det har nok vært redningen.. Jeg har tatt meg flere ganger i å tenke at jeg vil drepe han hvis han prøver å kvele meg en gang til... Jeg har også brukt tåregass på han en gang, men det endte at han tok det fra meg og sprayet på meg isteden... Etter siste krangel og slåsskamp har jeg gått til polititet og anmeldt han. Han fikk også frist på å flytte ut, for det er jeg som eier huset. Han har ingen fast jobb, er utenlandsk, og kan ikke språket godt nok til å skaffe seg jobb... Jeg har vært holdepunkt og håp for han. Jeg står sterkere, har en grei inntekt, hus.. Likevel ga han meg det jeg trengte- hjelp rundt huset, kjærlighet og oppmerksonhet som ingen andre gjorde før, med kaffe på senga, gaver, gressklipping og alle mannlige jobber unnagjort i tillegg til matlaging.. Det har vært deilig å komme hjem til ferdig middag og vin og lys... Men spørsmål er egentlig er - hva skal jeg gjøre? Er jeg voldelig? Jeg slår bare tilbake eller når han provoserer meg til uutholdelig nivå... Samtidig er jeg redd at en gang kan en krangel ende tragisk.. Mens han knuser ting hjemme, sparket ut dører, og påfører meg et sånt sjokk som jeg ikke kommer over på flere dager... Han er enig med meg at noe må gjøres, men hva? Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg også har påført han blåmerker, ikke bare han.. På en annen side, er han meget flink til å provosere meg sinnsykt.. Vi begge kommer fra hjem hvor vi fikk juling som barn av våre mødre. Jeg selv har vært voldelig i tenårene, da slo jeg min søster for slik og ingenting. Men det vokste jeg fra meg... Skal vi fortsette å være sammen? Eller skal vi skilles? Jeg begynte å tvile på min avgjørelse nok en gang, er redd å bli alene, og tror egentlig at innerst inne er jeg blitt glad i ham.. Har også sagt det til han flere ganger. Er det mulig å bekjempe agressjon i seg? Har vårt forhold noe fremtid? For å nevne en detalj til- jeg avviste han i begynnelsen lenge, for jeg holdte på med eks lite gran. Da følgte nåværende etter meg, så om jeg dro til eksen, ringte milion ganger, en gang fant frem stige og klatret opp for å kikke gjennom soveromsvinduet hvor jeg og eks lå... Kan det slettes fra ens minnet? Tror du han kommer over det han så på soverommet da? Jeg er så forvirret at jeg nesten ikke vet- er det normalt å oppføre seg slikt? Skrive med blod på dørene, klatre på stige, følge etter? Nei, uff, jeg trenger noen gode råd... Bør jeg oppsøke hjelp, jeg slo jo tilbake jeg også...

[Gjest hadde aldri godtatt dette]

Dette er helt vilt. Dere har ikke godt av hverandre! Å selv om han kan være snill, grei og hjelpsom, så er det ikke slik han er som menneske. Han er like fullt ut en voldlig drittsekk. Håper du er en av dem som har vett nok til å kvitte deg med han før det går for langt.

[Emmi1365380374]

Dette er helt vilt. Dere har ikke godt av hverandre! Å selv om han kan være snill, grei og hjelpsom, så er det ikke slik han er som menneske. Han er like fullt ut en voldlig drittsekk. Håper du er en av dem som har vett nok til å kvitte deg med han før det går for langt.

Takk for svaret.. Det er godt å høre noen fra sida da jeg er så forvirret at jeg ikke klarer å gjøre noe tanker selv...

[Gjest J31!]

Takk for svaret.. Det er godt å høre noen fra sida da jeg er så forvirret at jeg ikke klarer å gjøre noe tanker selv...

Lykke til med å komme deg vekk fra han :-)

[Sør]

Hei,

For det første må du få ham ut. Både ut av hjemmet ditt, og ut av livet ditt. Det er akkurat det du ville sagt at andre som var i din situasjon skulle gjort, ikke sant? Det gjelder også deg,

Ring til et Krisesenter og få hjelp der. Før du (eller han) blir alvorlig skadet, eller verre. Fordi du fortjener så uendelig mye bedre enn det der.

Og så bør du gå til fastlegen din for å få henvisning til psykolog, slik at du får litt hjelp til å rydde opp i dette.

Du klarer det, Helt sikkert!

Med vennlig hilsen