Livredd for gynekologiske undersøkelser

[Gjest Fru anonym]

Det er nesten slik jeg ikke vet om annet, men jeg er en kvinne i 30-årene. Har helt siden jeg var tenåring hatt bakteriel vaginose. Brukt flerfoldige tusen på truseinnlegg for å si det mildt. Da jeg var rundt 20 tok jeg opp problemet me en lege, ble undersøkt og fikk en tablettkur. Men bare et par dager etter at den var avsluttet, var problemet tilbake. Flere tablettkurer sto for tur uten bedring, og jeg ga opp.

Så blir jeg utsatt for en voldtekt og nærmest presset til en gynekologisk undersøkelse av politiet, noe som var ganske så traumatisk.

Nå er det så og si umulig å sette seg i en slik stol igjen, men plagene med utflod og innlegg er fremdeles like stort. Noen råd?

[Glimtipper]

Det er mulig å få et beroligende medikament før en gynekologisk undersøkelse om det er slik at du er veldig redd.

[Gjest J31!]

Skjønner deg veldig godt. Jeg grua meg LENGE. Jeg pleier ikke å la være å møte opp. Men jeg utsatte det 3 ganger før jeg bare måtte hoppe i det. Dette til tross for at jeg har født 2 barn. Men for meg handlet det om skam over kroppen.

Det hjelper sikkert lite om jeg sier at det ikke er farlig og at det gikk bra.

Men forsøk å ikke fokuser så mye på det. Bare bestem deg for å hoppe i det. Tenk på at han/hun er profesjonell, og at dette er hverdagen deres. De er eksperter på det.

En annen ting jeg synes var beroligende, var at hun pratet litt med meg før selve GU'en. Jeg valgte å si at det var tøft for meg, selv om det var tøft nok å si det også. da var mye av byllen sprukket, for hun beroliget meg med at de aller fleste grua seg. Og så var det klart. "Fort og gæli" :-)

Jeg vet ikke om noe av dette kan være til hjelp for deg. Men jeg vil uansett ønske deg lykke til, og gjenta at det beste du kan gjøre er sannsynligvis bare å hoppe i det uten å tenke så mye på forhånd :-)

[Gjest Frida Taralsen]

Jeg har også vært der at jeg har vært livredd gynekologiske undersøkelser. Til tross for barnefødsler og alt det medfører. For meg ble løsningen å tenke igjennom hva jeg faktisk var redd for. Og jeg var slettes ikke redd for at det skulle gjøre vondt. Jeg var mer flau og skamfull og det jeg tenkte mest på var om jeg luktet vondt. Til tross for dusjing og en ekstra vask på toalettet før undersøkelsen hadde jeg store problemer. Jeg tok det opp med fastlegen som søkte om undersøkelse med full narkose.

Det fikk jeg og møtte opp på sykehuset, fikk tildelt en seng og beskjed om å kle på meg sykehusskjorte. Videre fikk jeg noe beroligende og ble lagt til sengs for å vente på tur. Og jeg ventet og grudde meg, mer og mer. Langt utpå ettermiddagen ble det min tur. Jeg var sulten etter å ha fastet siden dagen før og lei etter å ha ventet i i senga i 7 timer. Og jeg var redd og nervøs og hadde mest lyst til å dra hjem. Jeg måtte over på operasjonsbenken før jeg fikk sove, uten underbukse og med føttene i fothvilerne. Jeg fikk lettere panikk for dette var jeg jo mest redd for. Rommet var lite og trangt med flere mennesker. Og ting var ikke klargjort så jeg ble liggende naken en god stund før jeg fikk narkosen. Jeg hadde lyst å spørre om det faktisk var klar over hvorfor jeg skulle gjøre undersøkelsen i narkose? En halvtime senere var jeg ferdig og våknet av narkosen. Trett og kvalm ble jeg hentet og fikk dra hjem etter noen timer.

Jeg var på sykehuset i 12 timer. Jeg grudde meg og var nervøs. Jeg måtte ligge naken foran flere mennesker.

Var dette bedre enn en vanlig gu på legekontoret som tar 5 min, og med bare lege tilstede? Svaret er nei....

Jeg har i ettertid tatt gu hos lege og hos gynekolog. Jeg gruer meg ikke engang.

[Gjest mowje]

Jeg har også vært der at jeg har vært livredd gynekologiske undersøkelser. Til tross for barnefødsler og alt det medfører. For meg ble løsningen å tenke igjennom hva jeg faktisk var redd for. Og jeg var slettes ikke redd for at det skulle gjøre vondt. Jeg var mer flau og skamfull og det jeg tenkte mest på var om jeg luktet vondt. Til tross for dusjing og en ekstra vask på toalettet før undersøkelsen hadde jeg store problemer. Jeg tok det opp med fastlegen som søkte om undersøkelse med full narkose.

Det fikk jeg og møtte opp på sykehuset, fikk tildelt en seng og beskjed om å kle på meg sykehusskjorte. Videre fikk jeg noe beroligende og ble lagt til sengs for å vente på tur. Og jeg ventet og grudde meg, mer og mer. Langt utpå ettermiddagen ble det min tur. Jeg var sulten etter å ha fastet siden dagen før og lei etter å ha ventet i i senga i 7 timer. Og jeg var redd og nervøs og hadde mest lyst til å dra hjem. Jeg måtte over på operasjonsbenken før jeg fikk sove, uten underbukse og med føttene i fothvilerne. Jeg fikk lettere panikk for dette var jeg jo mest redd for. Rommet var lite og trangt med flere mennesker. Og ting var ikke klargjort så jeg ble liggende naken en god stund før jeg fikk narkosen. Jeg hadde lyst å spørre om det faktisk var klar over hvorfor jeg skulle gjøre undersøkelsen i narkose? En halvtime senere var jeg ferdig og våknet av narkosen. Trett og kvalm ble jeg hentet og fikk dra hjem etter noen timer.

Jeg var på sykehuset i 12 timer. Jeg grudde meg og var nervøs. Jeg måtte ligge naken foran flere mennesker.

Var dette bedre enn en vanlig gu på legekontoret som tar 5 min, og med bare lege tilstede? Svaret er nei....

Jeg har i ettertid tatt gu hos lege og hos gynekolog. Jeg gruer meg ikke engang.

Den undersøkelsen der minner meg om noe jeg opplevde. Morsomt å ligge der og føle seg beglodd. Jeg slet også med at så mange skulle "se meg" mens jeg sov. En vanlig gu blir jo ingenting til sammenligning.

[Gjest Gynekologskrekk]

Jeg har det akkurat på samme måten. Jeg bare fikser ikke tanken på at noen skal pirke i mine private deler, selv om det var en kvinlig lege ville jeg ha problemer. Men da jeg var 25 måtte jeg bite i gresset. Jeg sleit med store blødninger, og så fikk jeg det berømmelige brevet om celleprøver... Tok opp dette med blødninger og slikt med fastlegen min, som anbefalte at man fikk gjort GU med noen års mellomrom i min alder. Jeg var ikke redd for celleforandringer - har nemlig også overgrepstraumer i en sånn grad at jeg ikke takler tanken på et seksualliv i det hele tatt .

Jeg ble henvist til sykehuset, snakket med en gynekolog der. Jeg måtte be henne lese henvisningen på nytt, for hun ville ha meg på benken der og da - noe som var helt uaktuelt. Min svært forståelsesfulle fastlege sa direkte til meg at "nei du skal ikke rett i stolen, dette kan du få gjort under narkose." Heldigvis fikk jeg det. Og for meg var det en god opplevelse! Ventet ikke lenge siden jeg har diabetes (noen fordeler skal man ha ved det og...) De var proffe med meg, og de blottla meg ikke på noen måte før jeg sov godt. Etter det våknet jeg i fin form, hadde fått satt inn spiral mot blødningene og i det hele tatt blitt grundig undersøkt.

Nå ville jeg imidlertid heller ha bedt om å få noe som heter Dormicum. Funker som en likegladsprøyte, og man trenger (så vidt jeg vet) ikke å faste. Man må vel vente litt til greiene er ute av kroppen, men jeg liker ikke narkoe egt. Er så mye styr med det. For en del av oss er det kanskje tilstrekkelig med noe beroligende før undersøkelsen.

[Gjest kinelle]

Jeg har det akkurat på samme måten. Jeg bare fikser ikke tanken på at noen skal pirke i mine private deler, selv om det var en kvinlig lege ville jeg ha problemer. Men da jeg var 25 måtte jeg bite i gresset. Jeg sleit med store blødninger, og så fikk jeg det berømmelige brevet om celleprøver... Tok opp dette med blødninger og slikt med fastlegen min, som anbefalte at man fikk gjort GU med noen års mellomrom i min alder. Jeg var ikke redd for celleforandringer - har nemlig også overgrepstraumer i en sånn grad at jeg ikke takler tanken på et seksualliv i det hele tatt .

Jeg ble henvist til sykehuset, snakket med en gynekolog der. Jeg måtte be henne lese henvisningen på nytt, for hun ville ha meg på benken der og da - noe som var helt uaktuelt. Min svært forståelsesfulle fastlege sa direkte til meg at "nei du skal ikke rett i stolen, dette kan du få gjort under narkose." Heldigvis fikk jeg det. Og for meg var det en god opplevelse! Ventet ikke lenge siden jeg har diabetes (noen fordeler skal man ha ved det og...) De var proffe med meg, og de blottla meg ikke på noen måte før jeg sov godt. Etter det våknet jeg i fin form, hadde fått satt inn spiral mot blødningene og i det hele tatt blitt grundig undersøkt.

Nå ville jeg imidlertid heller ha bedt om å få noe som heter Dormicum. Funker som en likegladsprøyte, og man trenger (så vidt jeg vet) ikke å faste. Man må vel vente litt til greiene er ute av kroppen, men jeg liker ikke narkoe egt. Er så mye styr med det. For en del av oss er det kanskje tilstrekkelig med noe beroligende før undersøkelsen.

Jeg takler heller ikke tanken på en slik undersøkelse. Har fått purring på det berømmelig 25 årsbrevet, og det er noen år siden.

Fått tilbud om narkose men klarer ikke helt det heller, da har jeg jo null kontroll. Har også snakket om den likegladsprøyten, men både legen og jeg tror at den ikke er nok til at jeg vil klare det. De er veldig velvillige og vil hjelpe meg slik at jeg kan få tatt denne undersøkelsen, men jeg er nok en vanskelig pasient der. Låser seg bare ved tanken.

[Gjest kinelle]

Det er mulig å få et beroligende medikament før en gynekologisk undersøkelse om det er slik at du er veldig redd.

Har du noen tips til medisiner?

Har forsøkt mye: stesolid, valium, vival (alt dette er jo samme virkestoff), rivotril, sobril, flunipam... Ingenting hjalp, selv om jeg etterhvert fikk ganske store doser. Likegladsprøyten har de ikke så stor tro på siden ingen av disse medisinene har hjulpet i det hele tatt. Har snakket om en kombinasjon, men de tror det er vanskelig å gi meg nok til å roe meg og samtidig ikke gi mer enn det som er forsvarlig.

[Glimtipper]

Har du noen tips til medisiner?

Har forsøkt mye: stesolid, valium, vival (alt dette er jo samme virkestoff), rivotril, sobril, flunipam... Ingenting hjalp, selv om jeg etterhvert fikk ganske store doser. Likegladsprøyten har de ikke så stor tro på siden ingen av disse medisinene har hjulpet i det hele tatt. Har snakket om en kombinasjon, men de tror det er vanskelig å gi meg nok til å roe meg og samtidig ikke gi mer enn det som er forsvarlig.

Flunipam har fungert helt greit for meg. Jeg har selvfølgelig ikke andre forslag enn det du listet opp.

[Gjest kinelle]

Flunipam har fungert helt greit for meg. Jeg har selvfølgelig ikke andre forslag enn det du listet opp.

Trodde ikke det. Men hadde et bittelite håp så måtte bare spørre..

[Gjest Fru anonym]

Jeg takler heller ikke tanken på en slik undersøkelse. Har fått purring på det berømmelig 25 årsbrevet, og det er noen år siden.

Fått tilbud om narkose men klarer ikke helt det heller, da har jeg jo null kontroll. Har også snakket om den likegladsprøyten, men både legen og jeg tror at den ikke er nok til at jeg vil klare det. De er veldig velvillige og vil hjelpe meg slik at jeg kan få tatt denne undersøkelsen, men jeg er nok en vanskelig pasient der. Låser seg bare ved tanken.

Hva er likegladssprøyten? Å er det strengt tatt helt nødvendig med gynekologisk undersøkelse? Jeg greier ikke ta det opp med legen en gang...

[Gjest kinelle]

Hva er likegladssprøyten? Å er det strengt tatt helt nødvendig med gynekologisk undersøkelse? Jeg greier ikke ta det opp med legen en gang...

Likegladsprøyten tror jeg er dormicum, uten at jeg skal si det for sikkert. Vet ikke hvor nødvendig det er. Men legen tar det jevnlig opp så det virker som hun helst ser at jeg gjennomfører denne undersøkelsen. Hovedårsaken er vel å ta celleprøver. Jeg vet ikke, har ikke satt meg inn i det. Klarer ikke tanken, og heller ikke lese for mye om det.

[Gjest Gynekologskrekk]

Likegladsprøyten tror jeg er dormicum, uten at jeg skal si det for sikkert. Vet ikke hvor nødvendig det er. Men legen tar det jevnlig opp så det virker som hun helst ser at jeg gjennomfører denne undersøkelsen. Hovedårsaken er vel å ta celleprøver. Jeg vet ikke, har ikke satt meg inn i det. Klarer ikke tanken, og heller ikke lese for mye om det.

Jeg tror det er Dormicum de bruker. Hadde jeg noen gang testet stoffet skulle jeg fortalt hvordan det virket... Jeg er nemlig en sånn type som tåler mye. Så hvis det hadde funka på meg, så ville det nok funke på mange andre . For meg er det rart at folk blir rusa og hekta på Xanor f.eks. Jeg brukte dette medikamentet en periode med høy dosering. Ble ikke sløv en gang, bare rolig. Men det er nå en annen sak - det er et medikament man skal være svært varsom med. Er bare det at jeg har sett andre bli helt fjerne av tilsvarende dose....

Nei jeg prater meg vekk... Sitter selv i en situasjon med et masebrev om celleprøver. Jeg har ikke noe partner (aldri hatt, for jeg takler ikke tanken på noe mer intimt). For å få HPV må man jo ha vært aktiv. Hvordan det ellers er i forhold til celleforandringer skulle jeg også ønske jeg visste - om man uansett bør sjekke dersom slikt kan oppstå av andre årsaker....

Av og til synes jeg det er noe dritt vi ikke legger egg som noen kan befrukte etter at de er lagt.... Jeg får the creeps bare jeg ser en GU-stol.

[Gjest kinelle]

Jeg tror det er Dormicum de bruker. Hadde jeg noen gang testet stoffet skulle jeg fortalt hvordan det virket... Jeg er nemlig en sånn type som tåler mye. Så hvis det hadde funka på meg, så ville det nok funke på mange andre . For meg er det rart at folk blir rusa og hekta på Xanor f.eks. Jeg brukte dette medikamentet en periode med høy dosering. Ble ikke sløv en gang, bare rolig. Men det er nå en annen sak - det er et medikament man skal være svært varsom med. Er bare det at jeg har sett andre bli helt fjerne av tilsvarende dose....

Nei jeg prater meg vekk... Sitter selv i en situasjon med et masebrev om celleprøver. Jeg har ikke noe partner (aldri hatt, for jeg takler ikke tanken på noe mer intimt). For å få HPV må man jo ha vært aktiv. Hvordan det ellers er i forhold til celleforandringer skulle jeg også ønske jeg visste - om man uansett bør sjekke dersom slikt kan oppstå av andre årsaker....

Av og til synes jeg det er noe dritt vi ikke legger egg som noen kan befrukte etter at de er lagt.... Jeg får the creeps bare jeg ser en GU-stol.

''Av og til synes jeg det er noe dritt vi ikke legger egg som noen kan befrukte etter at de er lagt.... Jeg får the creeps bare jeg ser en GU-stol.''

Helt enig! Heldigvis har ikke legen min stolen inne på sitt kontor, vet mange har det. Da hadde jeg faktisk ikke klart å gå til henne tror jeg. Blir helt satt ut, bare jeg ser en slik. Det er noen år siden purrebrevene også så jeg skulle ha gjort det forlengst - men klarer ikke. Er det noe galt får det heller være galt. Jeg takler ikke en slik undersøkelse.

Xanor er vel ikke noe sterkere enn flunipam?

[Mary Poppins]

''Av og til synes jeg det er noe dritt vi ikke legger egg som noen kan befrukte etter at de er lagt.... Jeg får the creeps bare jeg ser en GU-stol.''

Helt enig! Heldigvis har ikke legen min stolen inne på sitt kontor, vet mange har det. Da hadde jeg faktisk ikke klart å gå til henne tror jeg. Blir helt satt ut, bare jeg ser en slik. Det er noen år siden purrebrevene også så jeg skulle ha gjort det forlengst - men klarer ikke. Er det noe galt får det heller være galt. Jeg takler ikke en slik undersøkelse.

Xanor er vel ikke noe sterkere enn flunipam?

Tenk på det at de 2 minuttene du tilbringer i den stolen, kan redde livet ditt.

Har du barn? I så fall synes jeg nesten det er litt egoistisk å ikke klare å få tatt en GU undersøkelse for å utelukke celleforandringer og livmorskreft.

Jeg har full forståelse for angset, men likevel.. det er jo så viktig :-/