NHD: Bekymret!

[Gjest Bekymretforhenne]

En nær slektnings psykiske tilstand bekymrer meg, jeg er rett og slett redd for at vedkommende nærmer seg et "stup" hvor det ikke er noen vei tilbake.

Hun er 30 år, singel og barnløs. Opplevde sin første og totalt altoppslukende forelskelse for 5 år siden, som ble gjengjelt. Så ble det slutt. Så sammen igjen. Slutt. Sammen igjen. Så skulle det være slutt, men de ble "knullekompiser". Han sa at det var bare det han ville, men hun greier ikke å forstå at han ikke vil være sammen med henne når han ligger med henne. Vil ikke forstå, kanskje.

Den Store Kjærligheten jakter også på kvinner ellers i byen, og hun blir forferdelig sjalu, lei seg og deprimert av dette. Og ikke minst veldig sint på de kvinner han får på kroken.

Hun begynte på antidepresiva for 1 år siden, og opplevde en stor opptur i begynnelsen. Sluttet med pillene i fjor høst siden de ikke lenger virket.

Sier hun sliter med mange tanker, får ikke sove, vet ikke hva hun skal gjøre (uten å spesifisere noe mer om hva hun skulle gjort noe med, det bekymrer meg!), drømmer vonde og urolige drømmer. Er kjempesliten. Begynner brått å gråte på ugunstige steder og uten grunn.

Ikke stoff eller alkohol i bildet såvidt jeg vet.

Det er psykiske lidelser i familien, faren er psykopat (ja, jeg vet det ikke er et ord man bruker, men jeg har ikke noe annet som dekker den slags oppførsel) og mora har en personlighetsforstyrrelse.

Hun opplevde avvisninger i fleng i barne- og ungdomsårene, fra begge foreldrene. Ble fratatt goder, stengt ute fra hjemmet og i tillegg mobbet på skolen (pga sin far i all hovedsak).

Hun ønsker seg psykolog, men det er vel omtrent som å ønske seg månen. Jeg er redd for henne.

Noen tanker om hva som bør gjøres? Er hun "bare" deprimert, eller er det grunn for å være redd for et selvmordsforsøk?

[Gjest noen forslag]

Det høres ut som om hun skulle gått på AD igjen. At de ikke virket høres litt for lettvint ut. En kan ofte justere dosen opp, eventuelt koble med annen medisin eller prøve en annen type.

Kankjke du kan oppfordre henne til et nærmere forhold med fastlegen, men du må være hennes venninne først og fremst. Det er din rolle.

Når det gjelder psykologer, er det en del som er gode i gruppeterapi, og de har ikke så lange ventelister. Kanskje du sammen med henne kan se om det finnes et slikt tilbud i nærheten av der dere bor.

[Gjest Bekymretforhenne]

Det høres ut som om hun skulle gått på AD igjen. At de ikke virket høres litt for lettvint ut. En kan ofte justere dosen opp, eventuelt koble med annen medisin eller prøve en annen type.

Kankjke du kan oppfordre henne til et nærmere forhold med fastlegen, men du må være hennes venninne først og fremst. Det er din rolle.

Når det gjelder psykologer, er det en del som er gode i gruppeterapi, og de har ikke så lange ventelister. Kanskje du sammen med henne kan se om det finnes et slikt tilbud i nærheten av der dere bor.

Jeg har foreslått medisiner i høyere dose, men hun "orker ikke gå på piller mer". Jeg oppfatter det som et rop om hjelp, hun sier hun må til bunns i det som skjer med henne.

Hun bor forøvrig i Oslo, jeg vet ikke hvordan psykologsituasjonen er der?

Takk for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har foreslått medisiner i høyere dose, men hun "orker ikke gå på piller mer". Jeg oppfatter det som et rop om hjelp, hun sier hun må til bunns i det som skjer med henne.

Hun bor forøvrig i Oslo, jeg vet ikke hvordan psykologsituasjonen er der?

Takk for svar!

Det er vel intet sted psykologtilbudet er bedre enn i Oslo. Utfordringen er måten en skaffer seg psykolog på. Det kreves så vidt jeg vet at pasienten selv finner en psykolog som både er villig og har tid.

[marlenexxx27]

Antidepressiva er jo ikke det beste for kjærlighetssorg og relasjonstrøbbel.

En måte å få psykolog i Oslo på, er å skrive et brev der man beskriver sine plager OG sine ressurser, generelt prøver å virke litt interessant og reflektert. Og så kopiere brevet, og sende det til alle psykologer en kan finne i på gule sider. Når man får napp, må man skaffe til veie henvisning fra fastlege, ofte er det nok å bare snakke med fastlegen på telefonen for å få dette.

[frosken]

Det er vel intet sted psykologtilbudet er bedre enn i Oslo. Utfordringen er måten en skaffer seg psykolog på. Det kreves så vidt jeg vet at pasienten selv finner en psykolog som både er villig og har tid.

I følge Helse Sør Øst sine nettsider, så skal det nå være vesentlig enklere for fastleger å bistå sine pasienter med å få tilgang hos psykologer og psykiatere i regionen. Jeg vet imidlertid ikke om systemet fungerer.

http://www.helse-sorost.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=15&I=1461