Sykemelding/selvbestemt orkemelding

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne synes jeg er verdt å lese:

http://www.dagsavisen.no/meninger/article464110.ece

Jeg merket meg spesielt denne:

"For det første at det er så mange som lider under spriket mellom ønsker og realiteter. For det andre er det nytt at utviklingen har gjort det naturlig for folk å ikke søke forklaringen på spriket hos seg selv, men å legge ansvaret for forklaring og løsning på andre, særlig på Nav og helsevesenet."

[Gjest Istapp]

''Men vi må alle redusere våre vanvittige krav til livet. Nettopp for å få et bedre og sunnere liv. ''

Veldig enig i dette,altfor høye krav i dagens samfunn. Livet skal vel ikke være et "race",man må kunne nyte det litt også,senke skuldrene og kjenne at en lever. Og det er viktig å ta ansvar for eget liv og helse,men det kan være vanskelig...da har man ingen å skylde på.

[Gjest levva livet]

Tror ikke dette er bevisst jeg, hos de fleste. De skjønner ikke at det er levemåten og kravene de har til seg selv som gjør dem syke?

Vi lever i et samfunn hvor det materialistiske betyr veldig mye. Obs,obs. Det oppstår veldig mye stress når vi ikke er istand til å takle kravene rundt oss, både de vi legger på oss selv og ifra andre mennesker.

Å skylde dette på offentlige instanser som nav, leger osv. sier litt om at vi er veldig "bortskjemte."

[Gjest surikatt]

Hvorfor ikke poste dette på Åpent forum, det angår da alle typer folk og ikke bare de på psykiatri?

Jeg har arbeidet i 30 år og er veldig glad og stolt over arbeidet mitt. Jeg er veldig takknemlig for å kunne reise på jobb. Jeg prioriterer å arbeide langt foran min fritid. Det er jo det jeg lever av og kan jeg ikke jobbe kan jeg heller ikke opprettholde den levestandarden og fritidssysler jeg har. Dessverre har jeg i perioder vært sykemeldt og det har ikke vært etter eget ønske. Har faktisk opplevd at sjefen har sendt meg hjem fra arbeid med beskjed om å gå til legen. Livet mitt har også som alle andre innhold sin dose av problemer på hjemmebanen. Da opplever jeg det å kunne gå på jobb som en befrielse og slippe å ha fokus på problemene den stunden jeg er på jobb. Jeg er også så heldig at jeg har veldig gode kollegaer de har i mange situasjoner faktisk bidratt til å ”holde meg frisk”. Nå er de faktisk over to år siden sist jeg var innlagt på psykiatrisk og formen har ikke vært så bra som nå på sikkert 10 år. Jeg er evig takknemlig for at jeg har hatt en psykiater som ikke ga opp og som har fått meg frisk.

[Gjest J31!]

Det som nevnes under "for det andre".. Betyr det at vi (les:mange) legger ansvaret for våre problemer over på nav og helsevesen og ikke er villig til å gjøre noe med det fordi det er (for) enkelt å be om s.m..?

Skjønte den ikke helt..

Og jmfr overskriften din - betyr det at man i større grad enn før påvirker fastleger til å sykemelde seg? At man sier "jeg ønsker/vil ha sykemelding" og at fastleger gjør det?

(evt svar trenger ikke nødvendigvis komme fra deg). Er litt opptatt av temaet. Har dessuten erfaring med en fastlege som det går rykter om er populær fordi h*n sykemelder lett. Sykemelding bunken til denne er minst dobbelt så stor enn hos andre leger til tross for samme antall på pasientlista. Detter er ikke typisk "bygdesladder", ønsker ikke å utdype det mer..

[Glimtipper]

Det som nevnes under "for det andre".. Betyr det at vi (les:mange) legger ansvaret for våre problemer over på nav og helsevesen og ikke er villig til å gjøre noe med det fordi det er (for) enkelt å be om s.m..?

Skjønte den ikke helt..

Og jmfr overskriften din - betyr det at man i større grad enn før påvirker fastleger til å sykemelde seg? At man sier "jeg ønsker/vil ha sykemelding" og at fastleger gjør det?

(evt svar trenger ikke nødvendigvis komme fra deg). Er litt opptatt av temaet. Har dessuten erfaring med en fastlege som det går rykter om er populær fordi h*n sykemelder lett. Sykemelding bunken til denne er minst dobbelt så stor enn hos andre leger til tross for samme antall på pasientlista. Detter er ikke typisk "bygdesladder", ønsker ikke å utdype det mer..

Ja, vi påvirker i større grad om vi skal ha sykemelding eller ikke. Mange som sier: "Jeg lurer på om jeg skal sykemelde meg".

Jeg oppfatter allikevel at hovedbudskapet i artikkelen er presset vi putter på oss selv. Vi "skal" ha tre barn, vi "skal" være to voksne som jobber fullt, vi "skal" ha alle ungene på fritidsaktiviteter, vi "skal" bruke helgene på å være sosiale med venner og familie. Altså - vi bygger opp forventninger og ønsker til livet som til slutt tar knekken på oss og som ikke fungerer med full jobb i tillegg. Da er det jobben som må kuttes, for alt det andre kan man ikke sykemeldes fra.

[Maximia]

Det som nevnes under "for det andre".. Betyr det at vi (les:mange) legger ansvaret for våre problemer over på nav og helsevesen og ikke er villig til å gjøre noe med det fordi det er (for) enkelt å be om s.m..?

Skjønte den ikke helt..

Og jmfr overskriften din - betyr det at man i større grad enn før påvirker fastleger til å sykemelde seg? At man sier "jeg ønsker/vil ha sykemelding" og at fastleger gjør det?

(evt svar trenger ikke nødvendigvis komme fra deg). Er litt opptatt av temaet. Har dessuten erfaring med en fastlege som det går rykter om er populær fordi h*n sykemelder lett. Sykemelding bunken til denne er minst dobbelt så stor enn hos andre leger til tross for samme antall på pasientlista. Detter er ikke typisk "bygdesladder", ønsker ikke å utdype det mer..

Mange har 100 jern i ilden på fritiden sin, men i steden for å si jeg orker ikke alle forpliktelser, så i steden for å gjøre noe med livet sitt, sykmelder man seg fordi det er for mange legitim grunn til sykmelding. Man føler seg sliten, men tar ikke bort ting i fritiden, men sykmelder seg for å ha overskudd og krefter til familieliv og fritid.

[Gjest J31!]

Mange har 100 jern i ilden på fritiden sin, men i steden for å si jeg orker ikke alle forpliktelser, så i steden for å gjøre noe med livet sitt, sykmelder man seg fordi det er for mange legitim grunn til sykmelding. Man føler seg sliten, men tar ikke bort ting i fritiden, men sykmelder seg for å ha overskudd og krefter til familieliv og fritid.

Da forstår jeg. Takk til dere. :-)

[Miamarian]

Det som nevnes under "for det andre".. Betyr det at vi (les:mange) legger ansvaret for våre problemer over på nav og helsevesen og ikke er villig til å gjøre noe med det fordi det er (for) enkelt å be om s.m..?

Skjønte den ikke helt..

Og jmfr overskriften din - betyr det at man i større grad enn før påvirker fastleger til å sykemelde seg? At man sier "jeg ønsker/vil ha sykemelding" og at fastleger gjør det?

(evt svar trenger ikke nødvendigvis komme fra deg). Er litt opptatt av temaet. Har dessuten erfaring med en fastlege som det går rykter om er populær fordi h*n sykemelder lett. Sykemelding bunken til denne er minst dobbelt så stor enn hos andre leger til tross for samme antall på pasientlista. Detter er ikke typisk "bygdesladder", ønsker ikke å utdype det mer..

Jeg skjønte godt at NHd likte den artikkelen der. Men maken til nedlatende artikkel som omtrent stempler nordmenn som late slabbedasker som ikke takler det noe.

[Gjest J31!]

Jeg skjønte godt at NHd likte den artikkelen der. Men maken til nedlatende artikkel som omtrent stempler nordmenn som late slabbedasker som ikke takler det noe.

Ja, forstår det jeg og.

Jeg liker ikke stempelet jeg heller. Men er det ikke litt sannhet i det også? At det er litt "luksusproblemer" vi har..?

noen tanker bare :-)

[Maximia]

Jeg skjønte godt at NHd likte den artikkelen der. Men maken til nedlatende artikkel som omtrent stempler nordmenn som late slabbedasker som ikke takler det noe.

Så vi er de aller mest syke mennesker på jord uten noe annen forklaring enn at vi bare er sykere. Det må faktisk gjøre noe med folks holdninger til sykemelding, slik at de som er syke kan fortsette å få 100% lønn. Her er det ikke sykdomrelaterte sykdommer det er snakk om, men utbrenthet fordi mange ikke prioriterer etter hva de orker, men sykmelder seg for å orke det man egentlig ikke orker i tillegg til jobb.

[Gjest lauring]

Så vi er de aller mest syke mennesker på jord uten noe annen forklaring enn at vi bare er sykere. Det må faktisk gjøre noe med folks holdninger til sykemelding, slik at de som er syke kan fortsette å få 100% lønn. Her er det ikke sykdomrelaterte sykdommer det er snakk om, men utbrenthet fordi mange ikke prioriterer etter hva de orker, men sykmelder seg for å orke det man egentlig ikke orker i tillegg til jobb.

Godt sagt.

[jonia]

Interessant og godt innlegg. Jeg tror også våre forventninger er skyhøye, både til hva livet skal by på, og til hva samfunnet skal bidra med til at vi hele tiden skal ha det optimalt.

Jeg er ofte forundret over hva enkelte setter i gang av aktiviteter og prosjekter, gjerne midt i en travel småbarnsperiode. Det er klart man blir sliten hvis man har et daglig program der hver time er booket. Da er det disse aktivitetene man må redusere på, ikke arbeidet.

[marlenexxx27]

Svært bra artikkel.

Han beskriver det jeg tror er hovedårsaken til at vi blir "sykere": At vi har altfor høye forventninger til livet. Livet er i stor grad et slit, det er det som er det normale, ikke unntaket. Hvis folk hadde hatt større aksept for at det er mye som ikke funker, som man ikke lykkes med, som er et slit, så tror jeg vi hadde hatt det bedre. "Middelmådighet" og "gjennomsnittlighet" er blitt skjellsord, jeg synes man skal være fornøyd hvis man klarer å karre seg opp til gjennomsnittet, det er jo der de fleste er uansett.

[Gjest litt frustrasjon i kveld...]

Mine refleksjoner:

Vi har et så høyt lønnsnivå i Norge at veldig mange, men ikke alle, kan gå ned både 20 og 40% i stilling hvis man lemper på de materielle kravene og kan ta til takke med litt lavere standard.

Mange i Norge har så god økonomi at det ikke handler om å prioritere bort ting vi trenger, men å prioritere bort "hva hjertet" begjærer av materielle ting, som forskningsmessig over tid ikke gjør oss lykkeligere.

Eksempler:

Man kan trenge en bil, men man _trenger_ ikke en ny Volvo.

Man kan trenge en ny bukse, men man _trenger_ ikke en merkejeans til 2500kr.

Man kan trenge en tv, men man _trenger_ ikke en 50 tommers flatskjerm.

Barn kan trenge en vogn, men de _trenger_ ikke en EmmaJungna vogn.

Og sånn kan jeg fortsette i det uendelige..

Det kan selvfølgelig hende at vi enkelte ganger trenger det dyreste. Bor du på Svalbard eller i Karasjok så er det kanskje helt reelt at du trenger en vinterjakke til 6000 for å holde varmen. Da kan det hende at det er det valget som vil gjøre det mest tilfreds og lykkelig.

Jeg tror at dersom mange hadde disponert pengene sine mer etter behov enn etter lyst, så ville det ha blitt rom for mer fri og mindre jobb.

Hva er det egentlig som er viktig for oss her i livet? Er det jobben og pengene? Nei, vil de fleste si. Men mellom liv og lære er det jo som oftest langt.

[Gjest Womansmagazin]

Sykemelding fordi en er sliten betyr ikke nødvendigvis at man ikke tar ansvar for livet sitt. Det kan være nettopp et pust i pakken som får deg til å tenke over eller gir deg overskudd nok til at du kan begynne å tenke over hva du vil endre i livet ditt. Mange utbrente skifter foreksempel jobb.

[Gjest J31!]

Jeg har et spørsmål til deg.

en person er positivt innstilt til arbeidslivet og er lykkelig over at h*n har en jobb h*n trives med og mestrer fordi h*n har begrensninger som vanligvis ville vært til hinder for å være i den type jobb h*n har.

H*n er også under aktiv behandling med utsikt til bedring. Om h*n vil greie full stilling er vanskelig å si.

Etter et par år er h*n sliten til tross for ferier og deltidstilling (60/70%).

Ville det vært uhensiktsmesssig og kanskje også utnytting av ordningen å gi en kort sykemelding for at h*n skal få puste litt, i et slikt tilfelle?

[Gjest athos]

Har i flere år prøvd å komme meg inn i arbeidslivet men alltid så er omstendighetene slik at jeg ikke får meg jobb. Jeg er 39 år nå og mangler det tingene som en vanligvis tenker at det er nødvendig at man har.Jeg sliter også for å få økonomien til å gå opp, jeg har attføringspenger fra nav,

Jeg har tilnærmet null i fravær i mine tidligere jobber.Jeg gjør jobben min bra og får gode resultater, men ennå så er det ingen arbeidsgiver som vil gi meg fast ansettelse.

Tror det er også mange som opplever å jobbe seg halvt ihjel for en arbeidsgiver, for så å bli oppsagt eller ikke få fast ansettelse.

Hva med dem?Arbeidgivere bør kanskje satse på andre kriterier når de velger hvem de skal ansette, heller satse på oss som har arbeidsmoralen i orden, så slipper man denne debatten om sykemeldinger.Så kan de med høyt sykefravær slippe å få jobbe.