Det føles vanskelig

[Gjest trygdet1]

Jeg leste innlegget til nhd om sykemeldinger. Det fokuseres så mye

på det nå. Det er like vanskelig hver gang det snakkes om det.

Jeg har søkt om 50% uføretrygd, og føler nå at jeg ikke burde gjort det.

Er til belastning for systemet. Jeg føler folk bare ser på det som latskap.

Utad virker jeg ganske oppegående nå, og føler meg bedre enn jeg var

når jeg fikk TU.

Likevel har jeg kjempet for å komme der jeg er nå. Jeg har endelig funnet en

stilling jeg fungerer i. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å jobbe 100% så lenge

jeg ikke har prøvd, men er redd risikoen. Ikke har jeg noe mer

jobb å prøve meg i heller. Har slitt mye på mange arbeidsplasser og er

redd for å skifte jobb. Mest sannsynlig vil jeg raskt

kjøre meg til bunns igjen, og veien tilbake er vanskelig og lang, hvis jeg

i det hele tatt klarer å komme meg opp igjen. Det vil også gå ut over den

stillingen jeg nå klarer å fungere i.

Når jeg har bra dager føles det feil å være uføretrygdet, samtidig som jeg

vet at det er den stabile arbeids situasjonen jeg nå er i, som gjør at jeg

fungerer så bra. Jeg blir veldig mye dårligere når det blir ustabilt rundt meg.

Hva gjør jeg? Tar sjansen på å kjøre meg til bunns igjen og risikere å

miste den arbeidskapasiteten jeg enda har, eller prøver å finne

roen

med at jeg nå blir 50% varig trygdet?

[Gjest Ikke tenk på det]

''Når jeg har bra dager føles det feil å være uføretrygdet,''

Alle har vel ikke bare dårlige dager hele livet,man må unne seg gode dager også...uten dårlig samvittighet. Tenkte som deg jeg også,følte meg bra en periode,så bra at jeg var klar for omtrent alt. Nå ser jeg at det ikke hadde vært lurt,er glad jeg er uføretrygdet. Hadde ikke maktet noe annet.

[Soulshine]

Jeg synes du skal gå for det du føler er riktig og bry deg filla om hva andre syne 50 % varig ufør utelukker ikke at du på et senere tidspunkt, om det skulle føles riktig, kan jobbe mer enn du gjør i dag.