Medisin mot ADD

[Gjest J31!]

Jeg lurer på en ting..

På hvilken måte hjelper medisiner mot ADD? Mot hukommelse, uro, konsentrasjon eller andre ting?

[Gjest J31!]

Jeg vil sette pris på om noen har noen tanker å dele rundt dette, hvis noen her inne har denne diagnosen og hvordan dere fikk det etter medisinering. Hva medisinen hjelper mot. Og hvorvidt konsentrasjonen hemmer dere.

Gruer meg til å starte i jobb fordi jeg vet jeg får økt ansvar, og som jeg vet jeg ikke vil takle pga konsentrasjonen og det å tenke på flere ting samtidig. Derfor hadde det gitt litt håp å vite litt mer om det (har forøvrig søkt og lest om det).

[frosken]

Jeg vil sette pris på om noen har noen tanker å dele rundt dette, hvis noen her inne har denne diagnosen og hvordan dere fikk det etter medisinering. Hva medisinen hjelper mot. Og hvorvidt konsentrasjonen hemmer dere.

Gruer meg til å starte i jobb fordi jeg vet jeg får økt ansvar, og som jeg vet jeg ikke vil takle pga konsentrasjonen og det å tenke på flere ting samtidig. Derfor hadde det gitt litt håp å vite litt mer om det (har forøvrig søkt og lest om det).

''

Gruer meg til å starte i jobb fordi jeg vet jeg får økt ansvar, og som jeg vet jeg ikke vil takle pga konsentrasjonen og det å tenke på flere ting samtidig. ''

Hvis du på forhånd har en så bestemt oppfatning om at du ikke kommer til å takle jobben, så blir dette en slags selvoppfyllende profeti. Et alternativt fokus vil være å se etter muligheter til å takle de utfordringer jobben stiller deg overfor :-)

[Gjest J31!]

''

Gruer meg til å starte i jobb fordi jeg vet jeg får økt ansvar, og som jeg vet jeg ikke vil takle pga konsentrasjonen og det å tenke på flere ting samtidig. ''

Hvis du på forhånd har en så bestemt oppfatning om at du ikke kommer til å takle jobben, så blir dette en slags selvoppfyllende profeti. Et alternativt fokus vil være å se etter muligheter til å takle de utfordringer jobben stiller deg overfor :-)

Jeg lurer på hvilke alternative måter det skulle være?

Når du skal takle et til tider høyt stressnivå som innebærer å hanskes med flere ting samtidig. Jeg _vet_ jeg ikke takler det, har erfart det så mange ganger før. Dette hodet mitt vil ikke være med på det, det blir et kaos utav det og så får jeg ikke til noen ting. Til slutt står jeg der, fortvilt og flau over at jeg ikke får det til.

[Gjest J31!]

Jeg lurer på hvilke alternative måter det skulle være?

Når du skal takle et til tider høyt stressnivå som innebærer å hanskes med flere ting samtidig. Jeg _vet_ jeg ikke takler det, har erfart det så mange ganger før. Dette hodet mitt vil ikke være med på det, det blir et kaos utav det og så får jeg ikke til noen ting. Til slutt står jeg der, fortvilt og flau over at jeg ikke får det til.

Jeg har også fått tilbud om en annen jobb innen samme bedrift, og som innebærer telefoner, skrive kontrakter, prate med kunden og gi service osv. Der kan jeg ikke bare hente noen andre og si at den må ta over. Jeg mister lett "tråden" i en samtale, og så står jeg der som et "naut", samtidig som jeg "ødelegger" for bedriften.

Og så kan jeg bli bedt om å steppe inn i min "gamle" jobb i tillegg til dette, og som også innebærer økt ansvar hvor jeg må takle flere oppgaver samtidig.

Jeg blir fortvilet!De har tro på at jeg klarer mer enn jeg gjør. "dette klarer du så fint så", sier de. Utad ser det ut som jeg takler det. Innad gjør jeg det ikke. Jeg får nærmest panikk og vil si nei takk. Jeg kan jo ikke sette de i beita heller. Men det er ikke noe alternati å gå hjemme heller :-(

[frosken]

Jeg har også fått tilbud om en annen jobb innen samme bedrift, og som innebærer telefoner, skrive kontrakter, prate med kunden og gi service osv. Der kan jeg ikke bare hente noen andre og si at den må ta over. Jeg mister lett "tråden" i en samtale, og så står jeg der som et "naut", samtidig som jeg "ødelegger" for bedriften.

Og så kan jeg bli bedt om å steppe inn i min "gamle" jobb i tillegg til dette, og som også innebærer økt ansvar hvor jeg må takle flere oppgaver samtidig.

Jeg blir fortvilet!De har tro på at jeg klarer mer enn jeg gjør. "dette klarer du så fint så", sier de. Utad ser det ut som jeg takler det. Innad gjør jeg det ikke. Jeg får nærmest panikk og vil si nei takk. Jeg kan jo ikke sette de i beita heller. Men det er ikke noe alternati å gå hjemme heller :-(

Hvis du sørger for å få begynt i behandling igjen, så kan du drøfte dette temaet i detalj og finne gode strategier slik at du både får strukket deg litt, men samtidig satt nødvendige grenser.

Du tenker veldig svart hvitt om dette nå og driver vel med en form for krisemaksimering. Det er forståelig at du er redd i forkant av økte utfordringer, men jeg mener fortsatt at du fokuserer litt feil nå.

[Gjest J31!]

Hvis du sørger for å få begynt i behandling igjen, så kan du drøfte dette temaet i detalj og finne gode strategier slik at du både får strukket deg litt, men samtidig satt nødvendige grenser.

Du tenker veldig svart hvitt om dette nå og driver vel med en form for krisemaksimering. Det er forståelig at du er redd i forkant av økte utfordringer, men jeg mener fortsatt at du fokuserer litt feil nå.

Går det an å "fikse" slike problemer da? Finnes det noe jeg kan gjøre selv? Det kan bli lenge til jeg får behandling.

Jeg har et press på meg fordi bedriften ønsker svar de også. Og jeg kan ikke sette de i beita ved å ta på meg ting jeg ikke mestrer..

Jeg husker bare hvordan det var når jeg jobbet der. Det er det jeg baserer dette på.. Jeg slet forferdelig med det og de oppgaver jeg allerede hadde. Noen ganger måtte jeg be andre ta over også.

Men jeg husker selvsagt det positive også. Jobben betydde mye for meg. Og jeg var stolt over at jeg greide oppgavene tross alt, for det er den type jobb jeg alltid har ønsket meg - helt siden jeg var lita jente..

[Glimtipper]

Jeg lurer på hvilke alternative måter det skulle være?

Når du skal takle et til tider høyt stressnivå som innebærer å hanskes med flere ting samtidig. Jeg _vet_ jeg ikke takler det, har erfart det så mange ganger før. Dette hodet mitt vil ikke være med på det, det blir et kaos utav det og så får jeg ikke til noen ting. Til slutt står jeg der, fortvilt og flau over at jeg ikke får det til.

Dårlig konsentrasjon og manglende fokus -kan- skyldes de andre problemene dine, så det er mulig det ikke finnes en rask løsning.

Dette hjelper meg:

1. Skriv liste over ventende gjøremål.

2. Forhold deg til et gjøremål av gangen, selv i en situasjon hvor du "burde" gjort to ting på en gang. (Ha litt tunnelsyn, rett og slett.)

3. Sørg for at du får nok søvn.

4. Sørg for at du spiser sunt og nok mat.

5. Drikk masse vann.

6. Gå til/fra jobben om mulig, slik at hjernen er våken og i gang innen du skal begynne med arbeidsoppgaver.

[Gjest J31!]

Dårlig konsentrasjon og manglende fokus -kan- skyldes de andre problemene dine, så det er mulig det ikke finnes en rask løsning.

Dette hjelper meg:

1. Skriv liste over ventende gjøremål.

2. Forhold deg til et gjøremål av gangen, selv i en situasjon hvor du "burde" gjort to ting på en gang. (Ha litt tunnelsyn, rett og slett.)

3. Sørg for at du får nok søvn.

4. Sørg for at du spiser sunt og nok mat.

5. Drikk masse vann.

6. Gå til/fra jobben om mulig, slik at hjernen er våken og i gang innen du skal begynne med arbeidsoppgaver.

Takk for råd.. Jeg skriver lister, jeg må det, og det fungerer hjemme. Men i jobben er det umulig å få til.

Jeg vet at det kan skyldes andre ting også.. Jeg lærte noen teknikker mht fokus og det å fokusere på kunden/oppgavene og ikke meg osv. Men konsentrasjonen har jeg slitt med så lenge jeg kan huske. Det har vært ødeleggende i mang en situasjon. Og jeg greier rett og slett ikke flere oppgaver samtidig.

Derfor leste jeg om add når en annen bruker luftet dette og intelligens. Jeg kjente meg veldig igjen i det og ante litt håp (men jeg vet jo ikke hvor sterkt rammet en skal være for å få hjelp til det). Og siden har jeg tenkt på å be om utredning for det i håp om å komme nærmere målet..

[frosken]

Går det an å "fikse" slike problemer da? Finnes det noe jeg kan gjøre selv? Det kan bli lenge til jeg får behandling.

Jeg har et press på meg fordi bedriften ønsker svar de også. Og jeg kan ikke sette de i beita ved å ta på meg ting jeg ikke mestrer..

Jeg husker bare hvordan det var når jeg jobbet der. Det er det jeg baserer dette på.. Jeg slet forferdelig med det og de oppgaver jeg allerede hadde. Noen ganger måtte jeg be andre ta over også.

Men jeg husker selvsagt det positive også. Jobben betydde mye for meg. Og jeg var stolt over at jeg greide oppgavene tross alt, for det er den type jobb jeg alltid har ønsket meg - helt siden jeg var lita jente..

Du kan diskutere helt konkret hva du selv mener du er svak på, og så kan du gjøre et forsøk på å få det til. Snakk med folk underveis om det som er vanskelig, ikke tenk at du enten må gjøre dette kjempebra eller ikke jobbe i det hele tatt.

Jeg er overbevist om at du får til mer enn du selv tror - men som du selv har sagt, så går du sikkert en ganske utfordrende periode i møte nå.

[Gjest Istapp]

''uro, konsentrasjon''

Hjelper iallefall mot det ja.

[Gjest J31!]

Du kan diskutere helt konkret hva du selv mener du er svak på, og så kan du gjøre et forsøk på å få det til. Snakk med folk underveis om det som er vanskelig, ikke tenk at du enten må gjøre dette kjempebra eller ikke jobbe i det hele tatt.

Jeg er overbevist om at du får til mer enn du selv tror - men som du selv har sagt, så går du sikkert en ganske utfordrende periode i møte nå.

Hvem skal jeg snakke med underveis, da? Jeg har ingen i RL som kan hjelpe meg. Jeg antar det vil ta lang tid før jeg får behandling.. Og her inne er jeg jo mer eller mindre "uønsket" og vil derfor ikke være til bry (selv om det ikke ser slik ut, hater jeg tanken på å være det).

Jeg blir så lei meg, for man hører stadig om at vi psyke ikke gidder å jobbe osv. Mens jeg er sikker på at det ofte ikke handler om vilje men begrensninger fordi det er arbeidsgiveres marked.

Derfor følte jeg meg så heldig som fikk denne jobben også. Jeg vokste på det. Men jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal mestre flere krav/forventninger når jeg sleit som jeg gjorde med det jeg hadde før. For i denne jobben må en ha evne til å tenke og handle kjapt.

[Gjest J31!]

''uro, konsentrasjon''

Hjelper iallefall mot det ja.

Ok. Takk skal du ha :-)

[Gjest Istapp]

Ok. Takk skal du ha :-)

:-)

Håper du har en god dag!

[Gjest bipp..]

Takk for råd.. Jeg skriver lister, jeg må det, og det fungerer hjemme. Men i jobben er det umulig å få til.

Jeg vet at det kan skyldes andre ting også.. Jeg lærte noen teknikker mht fokus og det å fokusere på kunden/oppgavene og ikke meg osv. Men konsentrasjonen har jeg slitt med så lenge jeg kan huske. Det har vært ødeleggende i mang en situasjon. Og jeg greier rett og slett ikke flere oppgaver samtidig.

Derfor leste jeg om add når en annen bruker luftet dette og intelligens. Jeg kjente meg veldig igjen i det og ante litt håp (men jeg vet jo ikke hvor sterkt rammet en skal være for å få hjelp til det). Og siden har jeg tenkt på å be om utredning for det i håp om å komme nærmere målet..

Det at du til stadiget leter etter nye diagnoser som skal "løse" problemene dine er etter mitt syn et feil utgangspunkt. Symptomene du listet opp har jeg og, og jeg har en psykoselidelse. Poenget mitt er at de kan være en følge av den diagnosen du har fått stilt av fagfolk. Du må forholde deg til symptomene og jobbe konkret med hvert enkelt symptom. Noe kan dempes med medisiner og det kan du jo spørre legen din om. Resten må du prøve å finne måter å leve med. Sunn mat og daglig morsjon virker stressdempende og vil hjelpe noe. Listeskriving er en veldig god måte å ikke glemme ting på men det må settes i system. I forhold til fokus nytter det å trene på å holde fokus. Det er slitsomt men fullt mulig.

[frosken]

Hvem skal jeg snakke med underveis, da? Jeg har ingen i RL som kan hjelpe meg. Jeg antar det vil ta lang tid før jeg får behandling.. Og her inne er jeg jo mer eller mindre "uønsket" og vil derfor ikke være til bry (selv om det ikke ser slik ut, hater jeg tanken på å være det).

Jeg blir så lei meg, for man hører stadig om at vi psyke ikke gidder å jobbe osv. Mens jeg er sikker på at det ofte ikke handler om vilje men begrensninger fordi det er arbeidsgiveres marked.

Derfor følte jeg meg så heldig som fikk denne jobben også. Jeg vokste på det. Men jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal mestre flere krav/forventninger når jeg sleit som jeg gjorde med det jeg hadde før. For i denne jobben må en ha evne til å tenke og handle kjapt.

Du kan kanskje bruke en psykiatrisk sykepleier som en støtteperson i denne prosessen? Også kan du snakke med arbeidsgiver selvfølgelig.

[Gjest J31!]

Du kan kanskje bruke en psykiatrisk sykepleier som en støtteperson i denne prosessen? Også kan du snakke med arbeidsgiver selvfølgelig.

Takk for råd.

En psykiatrisk sykepleier tar etter min erfaring noen mnd å komme inn til. Arbeidsgiver er ikke så aktuelt, men jeg kan jo si fra om at jeg ikke takler mer enn jeg hadde og derfor må takke nei. På den måten får de litt "innsyn", samtidig som det er opp til dem om de fortsatt vil tilby meg jobb med de begrensninger jeg har. Jeg ser ikke noen andre løsninger..

[frosken]

Takk for råd.

En psykiatrisk sykepleier tar etter min erfaring noen mnd å komme inn til. Arbeidsgiver er ikke så aktuelt, men jeg kan jo si fra om at jeg ikke takler mer enn jeg hadde og derfor må takke nei. På den måten får de litt "innsyn", samtidig som det er opp til dem om de fortsatt vil tilby meg jobb med de begrensninger jeg har. Jeg ser ikke noen andre løsninger..

Det er fornuftig å drøfte åpent med arbeidsgiver hvilke arbeidsoppgaver du tror kan fungere og hvilke du selv har en oppfatning av at vil bli for vanskelig.

Psykiatrisk helsearbeider i kommunen trenger det ikke å ta lang tid å få tilgang til. I mange kommuner klarer man å organisere det i løpet av en uke eller to.

Driver du ikke og krisemaksimerer nå?

[Gjest J31!]

Det er fornuftig å drøfte åpent med arbeidsgiver hvilke arbeidsoppgaver du tror kan fungere og hvilke du selv har en oppfatning av at vil bli for vanskelig.

Psykiatrisk helsearbeider i kommunen trenger det ikke å ta lang tid å få tilgang til. I mange kommuner klarer man å organisere det i løpet av en uke eller to.

Driver du ikke og krisemaksimerer nå?

Ingen krisemaks på meg :-)

Sist tok det ca 3-4 mnd å komme inn til psyk.sykepleier, om jeg ikke husker aldeles feil..

Takk for hjelpen, og ha en fin dag :-)

[Gjest J31!]

Det at du til stadiget leter etter nye diagnoser som skal "løse" problemene dine er etter mitt syn et feil utgangspunkt. Symptomene du listet opp har jeg og, og jeg har en psykoselidelse. Poenget mitt er at de kan være en følge av den diagnosen du har fått stilt av fagfolk. Du må forholde deg til symptomene og jobbe konkret med hvert enkelt symptom. Noe kan dempes med medisiner og det kan du jo spørre legen din om. Resten må du prøve å finne måter å leve med. Sunn mat og daglig morsjon virker stressdempende og vil hjelpe noe. Listeskriving er en veldig god måte å ikke glemme ting på men det må settes i system. I forhold til fokus nytter det å trene på å holde fokus. Det er slitsomt men fullt mulig.

Ang diagnoser.

Spesielt når ting låser seg, tenker jeg at det må være mer i tillegg til de diagnoser jeg allerede har. Ikke i stedet for.

Jeg leter etter svar, for kunnskap er for meg makt. Ting blir lettere å forholde seg til i påvente av behandling. For av og til vil jeg bare gi opp.

Håper du skjønner hva jeg mener :-)