De viser ingen forståelse :-(

[Gjest J31!]

Jeg har forståelse for at folk (i RL) blir lei seg for at vi flytter. Og de har også vært forberedt en stund, på at det kan skje.

Men jeg blir lei meg. Jeg får slike tilbakemeldinger:

Hva gjør alle andre som er alene med barn og som kanskje har det verre enn dere (økonomisk)? Selv om jeg forteller at vi har 2-3 tusen til livs opphold i mnd og at barna blir lykkelig når vi har råd til en skikkelig middag og heller ikke prioriterer å kjøpe melk f.eks. Når jeg forteller at jeg prioriterer mat fremfor utgifter, og at disse da bare vokser. Når jeg forteller at jeg har gjort alt jeg kunne. Inngått avtaler med "kreditorer", tilogmed prøvd på nytt med min eks.

Hvordan kan sosial kontoret hjelpe mer i en kommun - det er da lover på dette også?

Tenk på barna, skal de gjennomgå enda en flytting?

Skal du bosette deg et sted du ikke trives?

Dette vil du ikke få noe sympati for folk her (vi bor nå).

Tenk på barna som må bytte skole midt i et skole år.

Osv.

Det var dette jeg fryktet. Greit nok at min eks ønsker meg nedenom og hjem.. Men dette er veldig sårt.. Folk jeg har stolt på.. Føler meg som verdens verste mor som utsetter barna for noe sånt. Er det virkelig ikke lov å gjøre en feil samt innrømme det?

Overreagerer jeg her?

[Mirabell]

Jeg ville ikke ha gitt opp å få "godkjenning" for mine valg fra disse folkene, rett og slett. Gjør det du vet er best for deg og dine, og ikke bruk kreftene på å overtale disse menneskene! Lykke til!

[Katt-ja]

Jeg ville ikke ha gitt opp å få "godkjenning" for mine valg fra disse folkene, rett og slett. Gjør det du vet er best for deg og dine, og ikke bruk kreftene på å overtale disse menneskene! Lykke til!

Du ville ha gitt det opp, mener du vel?

[Mirabell]

Du ville ha gitt det opp, mener du vel?

Ja, selvsagt, TAKK for rettelsen :-)

[Mirabell]

Trykkleif i svaret mitt, rettelse:

Jeg ville ha gitt opp å få "godkjenning" for mine valg fra disse folkene, rett og slett. Gjør det du vet er best for deg og dine, og ikke bruk kreftene på å overtale disse menneskene! Lykke til!

[Gjest J31!]

Jeg ville ikke ha gitt opp å få "godkjenning" for mine valg fra disse folkene, rett og slett. Gjør det du vet er best for deg og dine, og ikke bruk kreftene på å overtale disse menneskene! Lykke til!

Jeg tenker litt som deg. Og det var dette jeg fryktet ville skje.

Men jeg får også litt "katastrofetanker": hva om det blir brukt mot meg, mht barna? Jeg hører nemlig også dette "hva med barnas far som blir boende langt unna? Han har også rett til å se dem"

jeg har fortalt at jeg har fag folks støtte på det, bl.a skolens inspektør, som kjenner hele saken. Dessuten forhørte jeg meg med barne vernet før jul, da det var snakk om dette..

De kjenner dog ikke til hele hans mørke side, hva han faktisk har gjort. De vet om temperamentet, men ikke at det er så ille. Jeg har ikke villet svart male han. Ei heller lagt en slik belastning over på dem. Kanskje jeg burde fortelle det, selv om jeg vet det ville blitt et helvete? Bare for å beskytte meg selv litt, mener jeg? Eller er det dumt?

:

[Gjest J31!]

Trykkleif i svaret mitt, rettelse:

Jeg ville ha gitt opp å få "godkjenning" for mine valg fra disse folkene, rett og slett. Gjør det du vet er best for deg og dine, og ikke bruk kreftene på å overtale disse menneskene! Lykke til!

Jeg forsto det :-) og jeg forventer ikke svar på responsen min, altså.. Bare så det er sagt :-)

[Katt-ja]

Ja, selvsagt, TAKK for rettelsen :-)

;-)

Så for meg J31 som _virkelig_ ville fått noe å undre på :-)

[mariaflyfly]

Du er nødt til å gi litt mer faen i hva folk måtte tro og mene om deg. Det å gå rundt og være engstelig for hva andre tror om deg, er noe gud og hvermann kan bli skjør av.

Og så må du lære deg til å stå for standpunktene dine. Jeg forstår det slik at du har tatt den endelige avgjørelsen mht å flytte tilbake. Da står du for den, og det gjør du med ryggen rak dersom du virkelig mener at dette er til det beste for deg og barna. Så gjør du som du har sagt, du flytter og innstallerer dere på nytt og starter opp med blanke ark.

Hva du skal svare når noen stiller spørsmålstegn ved din avgjørelse? Du sier at dette er nøye gjennomtenkt, og ikke med lett hjerte at du velger å gjøre det slik, men at du (og de fagfolka du har med deg i avgjørelsen) har en oppriktig tro på at dette er det beste for barna og deg. Og dersom noen stiller spørsmålstegn mht barnas forhold til faren, sier du at dette er svært komplekst, og at det er ting ved dette du ikke ønsker å diskutere utad. Så får folk mene og tro hva de vil.

Jeg skulle ønske du fikk mer tro på deg selv og at du kan få til ting. Alle har vi sider vi ikke ønsker å dra fram i lyset, og du har kanskje blottlagt noen av dem her på dol mer enn hva som gagner deg. Likevel har jeg tro på at du kan overvinne mange av dine problemer, selv om du ikke sjøl tror det (jfr. innlegget ditt i går om begrensninger ved jobben din). Jeg har tro på at du skal få et ok liv, både som mamma, som arbeidstaker og som privatperson, og jeg håper du også har det.

[Gjest Elextra]

Som flere av oss også tidligere har sagt:

Du må forsøke å flytte fokus bort fra deg selv, andres aksept og hva folk tror om deg. Det betyr ingen ting!

Tenk på barna - og fremover! :-)

[Gjest prust]

Du er nødt til å gi litt mer faen i hva folk måtte tro og mene om deg. Det å gå rundt og være engstelig for hva andre tror om deg, er noe gud og hvermann kan bli skjør av.

Og så må du lære deg til å stå for standpunktene dine. Jeg forstår det slik at du har tatt den endelige avgjørelsen mht å flytte tilbake. Da står du for den, og det gjør du med ryggen rak dersom du virkelig mener at dette er til det beste for deg og barna. Så gjør du som du har sagt, du flytter og innstallerer dere på nytt og starter opp med blanke ark.

Hva du skal svare når noen stiller spørsmålstegn ved din avgjørelse? Du sier at dette er nøye gjennomtenkt, og ikke med lett hjerte at du velger å gjøre det slik, men at du (og de fagfolka du har med deg i avgjørelsen) har en oppriktig tro på at dette er det beste for barna og deg. Og dersom noen stiller spørsmålstegn mht barnas forhold til faren, sier du at dette er svært komplekst, og at det er ting ved dette du ikke ønsker å diskutere utad. Så får folk mene og tro hva de vil.

Jeg skulle ønske du fikk mer tro på deg selv og at du kan få til ting. Alle har vi sider vi ikke ønsker å dra fram i lyset, og du har kanskje blottlagt noen av dem her på dol mer enn hva som gagner deg. Likevel har jeg tro på at du kan overvinne mange av dine problemer, selv om du ikke sjøl tror det (jfr. innlegget ditt i går om begrensninger ved jobben din). Jeg har tro på at du skal få et ok liv, både som mamma, som arbeidstaker og som privatperson, og jeg håper du også har det.

Godt svar!

[....AV]

Det er alltid en del folk som må synse om andres situasjon og valg. Hvis du har tenkt grundig gjennom og diskutert dette med fagfolk og kommet frem til din beslutning på dette grunnlaget, synes jeg du skal gi blaffen i hva andre måtte mene om dette.

Jeg gidder sjelden forsvare meg mot slikt. Jeg tenker med meg selv at de ikke kjenner hele situasjonen og at jeg selv vet hva som er best for meg/oss.

[Mirabell]

Jeg tenker litt som deg. Og det var dette jeg fryktet ville skje.

Men jeg får også litt "katastrofetanker": hva om det blir brukt mot meg, mht barna? Jeg hører nemlig også dette "hva med barnas far som blir boende langt unna? Han har også rett til å se dem"

jeg har fortalt at jeg har fag folks støtte på det, bl.a skolens inspektør, som kjenner hele saken. Dessuten forhørte jeg meg med barne vernet før jul, da det var snakk om dette..

De kjenner dog ikke til hele hans mørke side, hva han faktisk har gjort. De vet om temperamentet, men ikke at det er så ille. Jeg har ikke villet svart male han. Ei heller lagt en slik belastning over på dem. Kanskje jeg burde fortelle det, selv om jeg vet det ville blitt et helvete? Bare for å beskytte meg selv litt, mener jeg? Eller er det dumt?

:

''Kanskje jeg burde fortelle det, selv om jeg vet det ville blitt et helvete? Bare for å beskytte meg selv litt, mener jeg? Eller er det dumt?

''

Jeg vet ikke om det er dumt, men jeg kan ikke se at det er nødvendig. Jeg syns du bare skal gjennomføre det du har bestemt deg for og planlagt. Du gjør det bl.a. etter råd fra fagfolk, og fordi det er riktig for deg og barna. Jeg kan ikke skjønne hvordan det skal kunne bli brukt mot deg.

[Gjest J31!]

Det er alltid en del folk som må synse om andres situasjon og valg. Hvis du har tenkt grundig gjennom og diskutert dette med fagfolk og kommet frem til din beslutning på dette grunnlaget, synes jeg du skal gi blaffen i hva andre måtte mene om dette.

Jeg gidder sjelden forsvare meg mot slikt. Jeg tenker med meg selv at de ikke kjenner hele situasjonen og at jeg selv vet hva som er best for meg/oss.

Skjønner det, utifra de svar jeg har fått.. (positivt ment).

Har mest lyst til å være feig og bare ta med meg barna og dra.. Kan i utgangspunktet gjøre det for det meste er klart..

[Bookworm]

''Føler meg som verdens verste mor som utsetter barna for noe sånt. ''

Er det ikke for barnas skyld at du flytter igjen da? Hvordan kan du være en dårlig mor da, som til tross for dine egne negative følelser omkring dette setter barna foran og flytter tilbake?

Dessuten - hvorfor skal du høre på alle andre? Lytt til deg selv, som regel er det magefølelsen som gir deg de rette svarene:-)

[Axcia]

Du er nødt til å gi litt mer faen i hva folk måtte tro og mene om deg. Det å gå rundt og være engstelig for hva andre tror om deg, er noe gud og hvermann kan bli skjør av.

Og så må du lære deg til å stå for standpunktene dine. Jeg forstår det slik at du har tatt den endelige avgjørelsen mht å flytte tilbake. Da står du for den, og det gjør du med ryggen rak dersom du virkelig mener at dette er til det beste for deg og barna. Så gjør du som du har sagt, du flytter og innstallerer dere på nytt og starter opp med blanke ark.

Hva du skal svare når noen stiller spørsmålstegn ved din avgjørelse? Du sier at dette er nøye gjennomtenkt, og ikke med lett hjerte at du velger å gjøre det slik, men at du (og de fagfolka du har med deg i avgjørelsen) har en oppriktig tro på at dette er det beste for barna og deg. Og dersom noen stiller spørsmålstegn mht barnas forhold til faren, sier du at dette er svært komplekst, og at det er ting ved dette du ikke ønsker å diskutere utad. Så får folk mene og tro hva de vil.

Jeg skulle ønske du fikk mer tro på deg selv og at du kan få til ting. Alle har vi sider vi ikke ønsker å dra fram i lyset, og du har kanskje blottlagt noen av dem her på dol mer enn hva som gagner deg. Likevel har jeg tro på at du kan overvinne mange av dine problemer, selv om du ikke sjøl tror det (jfr. innlegget ditt i går om begrensninger ved jobben din). Jeg har tro på at du skal få et ok liv, både som mamma, som arbeidstaker og som privatperson, og jeg håper du også har det.

Signerer denne. Du skriver godt :-)

[Mirabell]

Skjønner det, utifra de svar jeg har fått.. (positivt ment).

Har mest lyst til å være feig og bare ta med meg barna og dra.. Kan i utgangspunktet gjøre det for det meste er klart..

''Har mest lyst til å være feig og bare ta med meg barna og dra''

Det er vel ikke feigt?! Sett i gang!

[Gjest mora2]

Stol på deg selv nå. Noen må alltid være negative, hev deg over det.

:0)

[Gjest J31!]

''Føler meg som verdens verste mor som utsetter barna for noe sånt. ''

Er det ikke for barnas skyld at du flytter igjen da? Hvordan kan du være en dårlig mor da, som til tross for dine egne negative følelser omkring dette setter barna foran og flytter tilbake?

Dessuten - hvorfor skal du høre på alle andre? Lytt til deg selv, som regel er det magefølelsen som gir deg de rette svarene:-)

Jo, det er det.. Men vondt for meg at de tar det slik.. Da kan man spørre seg hvor gode venner de er liksom.

Vil takke dere alle for støtte og spark bak i denne saken som er vond for meg. Ikke godt å være helt alene om det så er glad for det.