Gjest imzedimze Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 at jeg har 1 mill på sperra konto som jeg ville tatt med meg til Kina og prøvd ut behandling, om jeg fikk den beskjeden i norge... 0 Siter
Gjest Durkness Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 at jeg har 1 mill på sperra konto som jeg ville tatt med meg til Kina og prøvd ut behandling, om jeg fikk den beskjeden i norge... Dine milloner ville ha tilfalt dine arvinger uansett hvilken behandling du hadde forsøkt i Kina. 0 Siter
Gjest imzedimze Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Dine milloner ville ha tilfalt dine arvinger uansett hvilken behandling du hadde forsøkt i Kina. si det til de tre som har blitt erklært friske av hjernesvulst etter å ha fått behandling i Kina...etter å ha blitt oppgitt i Norge. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Noen ganger er det en befriende tanke, andre ganger skremmende. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Det anser jeg som helt selvfølgelig. Håper bare det tar en stund til 0 Siter
Gjest annlovinda Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 'Det skal vi jo alle sammen - får bare håpe det er lenge til. 0 Siter
Gjest Kanskje akkurat NÅ Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Døden kan inntreffe når som helst... Kanskje akkurat NÅ 0 Siter
Gjest Lever en stund til Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Har du selv fått den beskjeden noen gang? Det har jeg. Jeg har fått beskjed om at jeg har føflekkreft som har spredd seg til leveren. Og jeg har opplevd å spørre om jeg kan regne med å leve så lenge at jeg kan få følge sønnen min til hans første skoledag (det var 6 mnd frem i tid) og fått til svar, at: "Nei, beklager, så lenge vil du ikke leve". Det setter i gang litt tankearbeid, kan du si. Mirakuløst nok har jeg også opplevd en måned senere å få vite at spredningen ikke var kreft likevel. Og at jeg får leve videre. Men at jeg en dag skal dø? Ja, det vet jeg veldig godt. Og gleder meg over all den tiden jeg får her nede. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Selve døden plager meg ikke nevneverdig, men jeg hadde blitt lei meg om jeg døde fra barnet mitt/barna mine før de var voksne. Det hadde også irritert meg at jeg ikke fikk oppnådd målet mitt, men siden den irritasjonen forsvinner i det jeg dør, så hadde jeg ikke plaget meg selv med det. Jeg synes det er godt å tenke på at jeg skal dø en gang, jeg bare håper det blir når jeg er gammel nok 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 At det er et unødvendig provoserende innlegg. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Husker da jeg mistet første barnet mitt, 3 år gml. Etterpå var jeg ikke redd for å dø i det hele tatt, ville til han..... Nå da jeg har blitt eldre er tanken ofte der. Håper jeg blir så gammel at jeg føler å bli mett av dage, mange sier det da de blir gamle. Vi vet jo aldri hva morgendagen bringer, jeg lever dagen i dag: Carpe diem! Begynner jeg å tenke veldig så prøver jeg å skifte tankeemne. 0 Siter
Gjest Durkness Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Husker da jeg mistet første barnet mitt, 3 år gml. Etterpå var jeg ikke redd for å dø i det hele tatt, ville til han..... Nå da jeg har blitt eldre er tanken ofte der. Håper jeg blir så gammel at jeg føler å bli mett av dage, mange sier det da de blir gamle. Vi vet jo aldri hva morgendagen bringer, jeg lever dagen i dag: Carpe diem! Begynner jeg å tenke veldig så prøver jeg å skifte tankeemne. NHD sa engang at når man dør er det som før man ble født. Det er godt å vite. 0 Siter
Gjest Durkness Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Husker da jeg mistet første barnet mitt, 3 år gml. Etterpå var jeg ikke redd for å dø i det hele tatt, ville til han..... Nå da jeg har blitt eldre er tanken ofte der. Håper jeg blir så gammel at jeg føler å bli mett av dage, mange sier det da de blir gamle. Vi vet jo aldri hva morgendagen bringer, jeg lever dagen i dag: Carpe diem! Begynner jeg å tenke veldig så prøver jeg å skifte tankeemne. Mine tanker går til deg. Å miste sitt barn må være det verste som finnes. Verre enn å dø. 0 Siter
nick Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Har du selv fått den beskjeden noen gang? Det har jeg. Jeg har fått beskjed om at jeg har føflekkreft som har spredd seg til leveren. Og jeg har opplevd å spørre om jeg kan regne med å leve så lenge at jeg kan få følge sønnen min til hans første skoledag (det var 6 mnd frem i tid) og fått til svar, at: "Nei, beklager, så lenge vil du ikke leve". Det setter i gang litt tankearbeid, kan du si. Mirakuløst nok har jeg også opplevd en måned senere å få vite at spredningen ikke var kreft likevel. Og at jeg får leve videre. Men at jeg en dag skal dø? Ja, det vet jeg veldig godt. Og gleder meg over all den tiden jeg får her nede. Jeg ble svett bare av å lese innlegget ditt! Gratulerer! 0 Siter
nick Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Jeg tenker at du må være litt mere presis: http://www.deathclock.com/ Sånn, nå kan folk finne ut når de skal dø også. 0 Siter
Gjest Durkness Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Jeg tenker at du må være litt mere presis: http://www.deathclock.com/ Sånn, nå kan folk finne ut når de skal dø også. Takk for linken. Det var en oppvekker! 0 Siter
Gjest ikke død ennå :) Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 NHD sa engang at når man dør er det som før man ble født. Det er godt å vite. Det er slik jeg også tenker på døden. Det er uansett noe vi alle skal gjennom... 0 Siter
Gjest Lever en stund til Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Jeg ble svett bare av å lese innlegget ditt! Gratulerer! Takk 0 Siter
Gjest Durkness Skrevet 2. februar 2010 Skrevet 2. februar 2010 Har du selv fått den beskjeden noen gang? Det har jeg. Jeg har fått beskjed om at jeg har føflekkreft som har spredd seg til leveren. Og jeg har opplevd å spørre om jeg kan regne med å leve så lenge at jeg kan få følge sønnen min til hans første skoledag (det var 6 mnd frem i tid) og fått til svar, at: "Nei, beklager, så lenge vil du ikke leve". Det setter i gang litt tankearbeid, kan du si. Mirakuløst nok har jeg også opplevd en måned senere å få vite at spredningen ikke var kreft likevel. Og at jeg får leve videre. Men at jeg en dag skal dø? Ja, det vet jeg veldig godt. Og gleder meg over all den tiden jeg får her nede. Å få en slik beskjed kan jeg ikke forestille meg. Det må være vondt. Det er godt at du fortsatt er i live. Takk for innlegget ditt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.