Gjest hypnotika Skrevet 3. februar 2010 Skrevet 3. februar 2010 Jeg har gang etter gang startet med arbeid og hobbyer fordi jeg kjeder meg sånn. Hodet mitt vil liksom så mye i perioder. Så sier det pang igjen og jeg sitter her og ikke ser helt vitsen med dette livet. Skal jeg liksom sitte her resten av mitt liv? Skal jeg aldri mere greie et arbeidsliv? Aldri mere være fysisk aktiv, ha et normalt liv? Hva er vitsen da??? 0 Siter
Gjest gundisv Skrevet 3. februar 2010 Skrevet 3. februar 2010 Har du bipolar lidelse og får du medisiner for det? 0 Siter
Gjest hypnotika Skrevet 3. februar 2010 Skrevet 3. februar 2010 Har du bipolar lidelse og får du medisiner for det? Ja, jeg får behandling for bipolar lidelse. Men jeg har skiftet veldig mye medisiner for å finne den rette da. Kan jo være at jeg ikke er helt stabil enda kanskje. Øyner et lite håp der... Eh... hvor mange måneder må man regne med at man må bruke en medisin før man er sånn ca stabil? 0 Siter
Gjest gundisv Skrevet 3. februar 2010 Skrevet 3. februar 2010 Ja, jeg får behandling for bipolar lidelse. Men jeg har skiftet veldig mye medisiner for å finne den rette da. Kan jo være at jeg ikke er helt stabil enda kanskje. Øyner et lite håp der... Eh... hvor mange måneder må man regne med at man må bruke en medisin før man er sånn ca stabil? Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å bli stabil, men antar at det kan ta en måned før medisinene virker optimalt. Det er også slik at det er individuelt hvilke medisiner som virker på folk og i hvilke kombinasjoner,- så blir nok en del prøving og feiling. I tillegg til medisinen er det viktig å lære å leve med sykdommen, lære seg sine symptomer og hvordan en skal hanskes med de for å unngå de store svingningene. Personlig tåler jeg ikke søvnløshet og er sikkert en del som må holde seg unna alkohol også, blant annet. 0 Siter
lala_land Skrevet 3. februar 2010 Skrevet 3. februar 2010 Eeeh.. mener ikke å stjele noen tråd her. Er bipolar selv og holder på sånn som dette i evigheter. Men har alltid har trodd det var stress,uro, angst osv.. ?? Men kjenner meg så godt igjen det du sier, er jo hele livshistorien min. Hvis det er det bipolare som gjør meg sånn og jeg kan få medisiner for det, så skal jeg søren meg få tak i en legetime. Beklager om dette høres helt kort ut, er ikke noe tulleinnlegg. Men får ingen oppfølging fra systemet, så er helt inkompetent når det kommer til bipolar, medisinering og forebygging. 0 Siter
frosken Skrevet 4. februar 2010 Skrevet 4. februar 2010 For noen kan det ta svært lang tid før man både finner optimale behandlingsopplegg og kommer i gang med aktiviteter som gir grunnlag for et ok liv. Vil du si hvor gammel du er? 0 Siter
Gjest hypnotika Skrevet 4. februar 2010 Skrevet 4. februar 2010 For noen kan det ta svært lang tid før man både finner optimale behandlingsopplegg og kommer i gang med aktiviteter som gir grunnlag for et ok liv. Vil du si hvor gammel du er? Passert 40. 0 Siter
Gjest hypnotika Skrevet 4. februar 2010 Skrevet 4. februar 2010 Eeeh.. mener ikke å stjele noen tråd her. Er bipolar selv og holder på sånn som dette i evigheter. Men har alltid har trodd det var stress,uro, angst osv.. ?? Men kjenner meg så godt igjen det du sier, er jo hele livshistorien min. Hvis det er det bipolare som gjør meg sånn og jeg kan få medisiner for det, så skal jeg søren meg få tak i en legetime. Beklager om dette høres helt kort ut, er ikke noe tulleinnlegg. Men får ingen oppfølging fra systemet, så er helt inkompetent når det kommer til bipolar, medisinering og forebygging. Ja, du kan sikkert prøve å få litt behandling for bipolar lidelse om du har dette. Jeg har en del tilleggsdiagnoser som gjør alt vanskelig, men det hjelper sikkert ikke å syte og klage heller 0 Siter
Gjest hypnotika Skrevet 4. februar 2010 Skrevet 4. februar 2010 Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å bli stabil, men antar at det kan ta en måned før medisinene virker optimalt. Det er også slik at det er individuelt hvilke medisiner som virker på folk og i hvilke kombinasjoner,- så blir nok en del prøving og feiling. I tillegg til medisinen er det viktig å lære å leve med sykdommen, lære seg sine symptomer og hvordan en skal hanskes med de for å unngå de store svingningene. Personlig tåler jeg ikke søvnløshet og er sikkert en del som må holde seg unna alkohol også, blant annet. Ja, jeg vet dette med søvn. Akkurat nå kunne jeg ha sovet i evigheter. Alkohol tåler jeg dårlig når jeg sliter ihvertfall. Jeg kan ta en øl eller to, men må passe meg. Lett å gjøre noe dumt om man sliter og drikker for mye. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.