Er en manglende underarm abortgrunn?

[Gjest DOLine]

Du vet utmerket at dette er feil. Abort er noe som kvinnen som blir gravid må få lov å bestemme selv. Det har ingenting med drap å gjøre.

Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap.

''Abort er noe som kvinnen som blir gravid må få lov å bestemme selv. Det har ingenting med drap å gjøre.''

Du tar livet av et ufødt levende menneske, altså er det drap.

''Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap.''

Det er noe helt annet enn abort i 20. uke.

[Gjest segunda]

''Abort er noe som kvinnen som blir gravid må få lov å bestemme selv. Det har ingenting med drap å gjøre.''

Du tar livet av et ufødt levende menneske, altså er det drap.

''Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap.''

Det er noe helt annet enn abort i 20. uke.

Den gravide kvinnen bestemmer selv over sin egen kropp. 1. uke - 12. uke - 20 uke er ikke forskjell når du snakker om drap. Forskjellen ligger i den psykiske påkjenningen for den gravide, noe hun er i stand til å vurdere selv.

[Lillemus]

''Abort er noe som kvinnen som blir gravid må få lov å bestemme selv. Det har ingenting med drap å gjøre.''

Du tar livet av et ufødt levende menneske, altså er det drap.

''Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap.''

Det er noe helt annet enn abort i 20. uke.

'' "Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap."

Det er noe helt annet enn abort i 20. uke.''

Vet du hvordan en kobberspiral (ikke hormonspiral) fungerer? Den sørger for at miljøet i livmoren blir sånn at det befruktede egget ikke fester seg. En del ekstreme abortmostandere mener derfor det er en grytidlig abort.

[Gjest trådstarter]

'' "Jeg brukte spiral i åresvis og liker ikke å bli anklaget for drap."

Det er noe helt annet enn abort i 20. uke.''

Vet du hvordan en kobberspiral (ikke hormonspiral) fungerer? Den sørger for at miljøet i livmoren blir sånn at det befruktede egget ikke fester seg. En del ekstreme abortmostandere mener derfor det er en grytidlig abort.

Regnes det også som en abort om man ikke har hyppig sex? Da får eggene heller ingen sjans til å feste seg.

[Lillemus]

Regnes det også som en abort om man ikke har hyppig sex? Da får eggene heller ingen sjans til å feste seg.

Eggene fester seg ikke med mindre de er befruktet - du kan ikke abortere noe som ikke er et foster/embryo. Et ubefruktet egg er bare en enslig celle.

[Gjest trådstarter]

Eggene fester seg ikke med mindre de er befruktet - du kan ikke abortere noe som ikke er et foster/embryo. Et ubefruktet egg er bare en enslig celle.

Er helt enig med deg, forsøker bare å forstå hvordan enkelte tenker.

[Gjest - Ingoen -]

''De eneste situasjonene der jeg kan forstå at folk tar abort, er når de har blitt voldtatt.''

Er du like bastant imot abort når barnet har skader som er så store at de er uforenlige med liv etter fødselen?

Det er veldig vanskelig å uttale seg, for jeg har jo aldri selv vært oppi en slik situasjon. _Min_ situasjon er motsatt - jeg har mistet 3 fostere i MA (missed abortion) mellom uke 12 og 16. Tanken på å fjerne noe som faktisk _lever_ inni meg er derfor helt absurd!

Men; dersom jeg hadde fått påvist store skader hos et foster, så tenker jeg at jeg ville ha gått gravid og latt babyen leve så lenge som den levde. Har hørt sterke historier om mennesker som har valgt å føde misdannede barn, og de har fått en veldig dyrebar tid sammen med barnet fordi det levde en liten tid etter fødselen. Det må være veldig sterkt, flott og vondt å få ta ordentlig farvel med babyen sin. Og jeg tror også det er fint å ikke selv ta avgjørelsen om når og hvordan barnet skal dø, men å la det gå sin gang.

Men igjen, veldig vanskelig med slike situasjoner. Jeg er sjeleglad for at alle mine 3 små er friske og raske og at jeg aldri har måttet velge mellom liv eller død for dem.

[Sør]

Eggene fester seg ikke med mindre de er befruktet - du kan ikke abortere noe som ikke er et foster/embryo. Et ubefruktet egg er bare en enslig celle.

Det er jo fremdeles "menneskelig liv". Det blir ikke mer/mindre liv fordi om det kommer en sædcelle og "smelter" sammen med egget.

Så liv er det hele tiden, og det er bare et definisjonsspørsmål av når man mener man kan abortere. Jeg mener man må se på når hjernen fungerer nok til at den kan føle smerte.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Jeg synes debatt rundt "fosterseleksjon" er viktig.

En engelsk funksjonshemmingsforsker som heter Tom Shakespear har argumentert ganske godt rundt hvorfor han mener det må være opp til den enkelte å avgjøre hvorvidt de ønsker abort som følge av funksjonshemming eller ikke. Han påpeker at siden vi godtar fri abort av fostere uten noen form for "lyter", så er det vanskelig å fremholde en plikt til å beholde fostere med "lyter". Han sier imidlertid også at det et eller annet sted går en grense i forhold til hvor langt i svangerskapet man har kommet. Jo lengre ut i graviditeten kvinnen har kommet, jo mer bør man tenke gjennom hvorvidt også fosteret selv skal gis rett til å leve. Jeg husker ikke i farten ved hvilken uke han mener grensen bør settes, men som engelskmann er han vesentlig mer liberal med senarborter enn vi er vant med innenfor norsk sammenheng.

Andre har imidlertid påpekt at nåværende praksis hvor vi sier at den enkelte kvinne selv skal bestemme, innebærer en stor ansvarsfraskrivelse fra samfunnets side.Vi pålegger gjennom dette systemet at den enkelte alene skal velge mellom liv eller død for et kommende barn. Det begynner å bli vanskelig å velge å gjennomføre svangerskap dersom fosteret vil bli født med omfattende funksjonshemming,

For en del mennesker som lever i dag med funksjonshemminger innenfor de diagnosegrupper som vil kunne innebære en form for anbefaling om abort fra helsevesenets side, vil nåværende praksis kunne oppleves som en form for rasehygiene på linje med den vi fant i mellomkrigstiden. De liv de er i stand til å leve, vurderes som så lite verdt av andre og utenforstående, at kommende foreldre anbefales å ikke føde barn som vil bli som dem.

For min egen del synes jeg denne debatten er ganske kompleks. Jeg tror vi må la den enkelte kvinne få ta avgjørelsen, men jeg er kritisk til en del holdninger som tidvis formidles om hva et liv som funksjonshemmet er verdt.

'' Han påpeker at siden vi godtar fri abort av fostere uten noen form for "lyter", så er det vanskelig å fremholde en plikt til å beholde fostere med "lyter". Han sier imidlertid også at det et eller annet sted går en grense i forhold til hvor langt i svangerskapet man har kommet.''

Jeg er enig i disse synspunktene. Iallfall innenfor 12-ukersgrensen som vi har i Norge.

''Andre har imidlertid påpekt at nåværende praksis hvor vi sier at den enkelte kvinne selv skal bestemme, innebærer en stor ansvarsfraskrivelse fra samfunnets side.Vi pålegger gjennom dette systemet at den enkelte alene skal velge mellom liv eller død for et kommende barn. Det begynner å bli vanskelig å velge å gjennomføre svangerskap dersom fosteret vil bli født med omfattende funksjonshemming, ''

Veldig viktige poenger. Det kan også være tøft for den gravide å leve med at det var hennes valg "alene" - kanskje har søknaden om senabort blitt fremsatt (delvis) fordi man føler at man "burde" - at man ikke "har noe å klage på" hvis man har båret fram et svært krevende barn med vitende og vilje? Og kanskje man også til en viss grad ønsker at noen andre enn en selv skal ha det endelige ord her?

Jeg har tillatt meg å tenke noen ganger når jeg har lest om Cecilie Willochs 'angrep' på kvinner som velger å abortere fostre med Downs, at det er 'lett' for henne å si - hun som aldri fikk valget. Et stort dilemma med stadig mer avansert fosterdiagnostikk er at det påfører den gravide det ekstremt vanskelige valget _å beholde_ et foster som hun og partneren vet er alvorlig funksjonshemmet.

''For min egen del synes jeg denne debatten er ganske kompleks.''

Helt enig.

''jeg er kritisk til en del holdninger som tidvis formidles om hva et liv som funksjonshemmet er verdt.''

Også enig.

[Lillemus]

Det er jo fremdeles "menneskelig liv". Det blir ikke mer/mindre liv fordi om det kommer en sædcelle og "smelter" sammen med egget.

Så liv er det hele tiden, og det er bare et definisjonsspørsmål av når man mener man kan abortere. Jeg mener man må se på når hjernen fungerer nok til at den kan føle smerte.

Med vennlig hilsen

En eggcelle alene er ikke mer liv laga enn de hudcellene du daglig mister tusenvis av.

[Sør]

En eggcelle alene er ikke mer liv laga enn de hudcellene du daglig mister tusenvis av.

Nettopp. For at en eggcelle skal bli liv, trenger man en rekke forutsetninger - inkl. en sædcelle.

Og en befruktet celle er heller ikke "liv-laga" uten en rekke forutsetninger.

Osv.

Det er faktisk ikke ett bestemt punkt når man kan si at "DER" ble det liv. Det er liv hele tiden. Og derfor støter abortmotstanderne på et problem.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Nei, faktisk tenkte jeg ikke over psykisk utviklingshemning når jeg skrev Jeg tenkte at psykiske vansker vet man jo ingenting om før barnet er født, så det er det ingen vits i å skrive - men jeg mener det samme også for psykisk utviklingshemning.

Litt på siden; men fulgte du med i debatten om den amerikanske(?) familien som valgte abort fordi barnet ikke ville bli døv? (Det er mulig jeg roter litt med fakta, men essensen i historien stemmer. )

[canoa]

Fy... at det går an! :-(

Glemte å tilføye at min oppfattelse av det som ble skrevet ikke trenger å være riktig i forhold til hva "drv" ønsket å formidle.

[Gjest togli]

Litt på siden; men fulgte du med i debatten om den amerikanske(?) familien som valgte abort fordi barnet ikke ville bli døv? (Det er mulig jeg roter litt med fakta, men essensen i historien stemmer. )

Ja, fulgte den saken

Jeg tror ikke de ønsket abort, men genteknologi for å utelate et hørende foster? Interessant tema og jeg kan godt klare å sette meg inn i deres tanker omkring dette selv om jeg synes det er å gå langt over grensen selv

Akkurat like ille synes jeg det det hadde vært å fjerne døve fostere ved hjelp av genteknologi

De døve jeg har snakket med om dette mener som regel at det ikke spiller noen rolle for dem om barna er døve eller hørende. Noen få ønsker seg spesielt sterkt et døvt barn og noen få håper helst at barnet blir hørende. Idag er det nok flere som ønsker seg hørende barn, og dette henger nok litt sammen med CI-problematikken. Man ønsker ikke at barnet skal opereres som baby bare for å få CI og nekter man operasjon blir man sannsynligvis anmeldt til barnevernet :-(

[frosken]

Ja, fulgte den saken

Jeg tror ikke de ønsket abort, men genteknologi for å utelate et hørende foster? Interessant tema og jeg kan godt klare å sette meg inn i deres tanker omkring dette selv om jeg synes det er å gå langt over grensen selv

Akkurat like ille synes jeg det det hadde vært å fjerne døve fostere ved hjelp av genteknologi

De døve jeg har snakket med om dette mener som regel at det ikke spiller noen rolle for dem om barna er døve eller hørende. Noen få ønsker seg spesielt sterkt et døvt barn og noen få håper helst at barnet blir hørende. Idag er det nok flere som ønsker seg hørende barn, og dette henger nok litt sammen med CI-problematikken. Man ønsker ikke at barnet skal opereres som baby bare for å få CI og nekter man operasjon blir man sannsynligvis anmeldt til barnevernet :-(

Jeg er enig i at CI-problematikken har gjort dette temaet mye mer komplisert. De mest optimistiske håper at ting vil bli enklere når CI-teknologien og annen forskning har kommet vesentlig lenger enn der vi står i dag.

[Gjest togli]

Jeg er enig i at CI-problematikken har gjort dette temaet mye mer komplisert. De mest optimistiske håper at ting vil bli enklere når CI-teknologien og annen forskning har kommet vesentlig lenger enn der vi står i dag.

På mange måter kan man jo si at CI gjør det mye lettere å være "døv", men da må man tenke på hørsel isolert sett. Det er så mye mer rundt dette som er komplisert og det er bl.a. det at man alltid vil være litt "annerledes" enn de andre når man har CI. Man vil aldri høre helt normalt og man vil gå rundt med et utvendig apparat som alle kan se. Det vil også være et tap at man mister et miljø som egentlig er ganske unikt i det at det er en språklig minoritet som har et språk som er ganske "spesielt"

Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

Mannen min var med på NM for døve i fotball i helga. Det er helt annerledes enn før. For bare ti-tyve år siden hadde man mange svært gode døve fotballspillere. Disse blir det bare færre og færre av. De fleste går integrert på hjemmeskolene på hjemstedet og møtes nesten bare i slike sosiale sammenhenger. Hjemme spiller de fotball sammen med sine hørende venner, men på banen kan de ikke bruke CI (tåler ikke fukt fra svette) og når alt foregår ved roping, blåsing i fløyta osv., så er det ikke lett å konsentrere seg om å bli god i fotball... Dette er bare et av problemene CI og forsøket på "etnisk utrensing" (unnskyld uttrykket, men noen ganger kan jeg ikke dy meg ;-)) av døve gir....

[frosken]

På mange måter kan man jo si at CI gjør det mye lettere å være "døv", men da må man tenke på hørsel isolert sett. Det er så mye mer rundt dette som er komplisert og det er bl.a. det at man alltid vil være litt "annerledes" enn de andre når man har CI. Man vil aldri høre helt normalt og man vil gå rundt med et utvendig apparat som alle kan se. Det vil også være et tap at man mister et miljø som egentlig er ganske unikt i det at det er en språklig minoritet som har et språk som er ganske "spesielt"

Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

Mannen min var med på NM for døve i fotball i helga. Det er helt annerledes enn før. For bare ti-tyve år siden hadde man mange svært gode døve fotballspillere. Disse blir det bare færre og færre av. De fleste går integrert på hjemmeskolene på hjemstedet og møtes nesten bare i slike sosiale sammenhenger. Hjemme spiller de fotball sammen med sine hørende venner, men på banen kan de ikke bruke CI (tåler ikke fukt fra svette) og når alt foregår ved roping, blåsing i fløyta osv., så er det ikke lett å konsentrere seg om å bli god i fotball... Dette er bare et av problemene CI og forsøket på "etnisk utrensing" (unnskyld uttrykket, men noen ganger kan jeg ikke dy meg ;-)) av døve gir....

''Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

''

Det der er en sannhet med modifikasjoner, da de døve jo i sjelden grad har nådd gjennom med sin argumentasjon om at de ikke er funksjonshemmede, men derimot en språklig minoritet.

På den ene siden ser jeg at døvemiljøet har gode argumenter for sine synspunkter. På den annen side, ville de fleste av oss være opptatt av å gi barn muligheten til å velge å kunne delta utenfor egen sosiale gruppe når de blir voksne. Vi sier jo sjelden "skomaker bli ved din lest" lenger - men er opptatt av sosial mobilitet i ulike sammenhenger.

Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.

[Gjest togli]

''Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

''

Det der er en sannhet med modifikasjoner, da de døve jo i sjelden grad har nådd gjennom med sin argumentasjon om at de ikke er funksjonshemmede, men derimot en språklig minoritet.

På den ene siden ser jeg at døvemiljøet har gode argumenter for sine synspunkter. På den annen side, ville de fleste av oss være opptatt av å gi barn muligheten til å velge å kunne delta utenfor egen sosiale gruppe når de blir voksne. Vi sier jo sjelden "skomaker bli ved din lest" lenger - men er opptatt av sosial mobilitet i ulike sammenhenger.

Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.

Helt enig med deg i alt du sier faktisk ;-)

Problemet nå er at man nesten ikke har noe valg mer. Døveskolene utraderes og politikerne vil atter en gang legge dem ned :-(

Jeg tror andelen ressurssterke døve vil gå kraftig ned pga dette.... Selv om mange av oss har fått (og nesten alle får) CI.

[Gjest togli]

''Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

''

Det der er en sannhet med modifikasjoner, da de døve jo i sjelden grad har nådd gjennom med sin argumentasjon om at de ikke er funksjonshemmede, men derimot en språklig minoritet.

På den ene siden ser jeg at døvemiljøet har gode argumenter for sine synspunkter. På den annen side, ville de fleste av oss være opptatt av å gi barn muligheten til å velge å kunne delta utenfor egen sosiale gruppe når de blir voksne. Vi sier jo sjelden "skomaker bli ved din lest" lenger - men er opptatt av sosial mobilitet i ulike sammenhenger.

Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.

''Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.''

Det er her jeg synes det er så viktig at foreldrene velger tospråklighet for barnet sitt (norsk + norsk tegspråk). Først da sikrer de barnet optimale kommunikasjonsmuligheter og barnet har siden mulighet til å velge miljø alt ettersom. Den nyeste forskningen viste at de døve CI-barna som greide seg best både faglig og sosialt i skolen var de som kunne veksle mellom bruken av tolk og å se/høre på læreren. Dette er umulig å gjennomføre dersom foreldrene ikke lar barna få lære tegn tidlig.

[frosken]

''Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.''

Det er her jeg synes det er så viktig at foreldrene velger tospråklighet for barnet sitt (norsk + norsk tegspråk). Først da sikrer de barnet optimale kommunikasjonsmuligheter og barnet har siden mulighet til å velge miljø alt ettersom. Den nyeste forskningen viste at de døve CI-barna som greide seg best både faglig og sosialt i skolen var de som kunne veksle mellom bruken av tolk og å se/høre på læreren. Dette er umulig å gjennomføre dersom foreldrene ikke lar barna få lære tegn tidlig.

Jeg tror også dette temaet vil bli noe enklere etterhvert som man har fått mer forskningsresultater. Dette at enkelte fagmiljøer påsto at bruk av tegnspråk hemmet utvikling av annet språk for CI-implanterte barn, har jo stilt en del foreldre overfor et svært vanskelig valg.

Tilsvarende mener jeg det kan være vanskelig for hørende foreldre med døve barn som ikke bor i nærheten av miljøer hvor tegnspråk benyttes å få til god tegnspråklig utvikling.

Det foregår for tiden en del spennende forskningsprosjekter rettet mot døve barn :-)