Er en manglende underarm abortgrunn?

[Gjest togli]

Jeg tror også dette temaet vil bli noe enklere etterhvert som man har fått mer forskningsresultater. Dette at enkelte fagmiljøer påsto at bruk av tegnspråk hemmet utvikling av annet språk for CI-implanterte barn, har jo stilt en del foreldre overfor et svært vanskelig valg.

Tilsvarende mener jeg det kan være vanskelig for hørende foreldre med døve barn som ikke bor i nærheten av miljøer hvor tegnspråk benyttes å få til god tegnspråklig utvikling.

Det foregår for tiden en del spennende forskningsprosjekter rettet mot døve barn :-)

Ja, det skjer mye spennende på dette feltet og jeg forstår godt at det er lettest for hørende foreldre å lytte til de som mener det er best å kun konsentrere seg om talespråket. Selv tenker jeg at foreldre til CI-barn bør takke ja til språkpakken som gir dem anledning til ukesopphold i tegnspråkmiljø en-to ganger i året, samt at de har nær kontakt med nærmeste komeptansesenter for tegnspråkopplæring også der. Dette er uansett for lite til at de vil kunne kommunisere flytende på tegnspråk til sine barn, men barna lærer det kjapt de ukene de er på opphold - og ikke minst er det viktig at barna ser at tegnspråk er akseptert hos foreldrene:)

Jeg kjenner til et hørende foreldrepar med et førskolebarn som er sterkt tunghørt. Barnet prater godt talespråk, men foreldrene er helt klare på at de ønsker at h*n skal bli tospråklig, så nå deltar de i alle mulige sammenhenger der de (og barnet) kan få tegnspråklig input. De ønsker også at barnet skal ha tolk tilgjengelig på skolen for å sikre best mulig oppfattelse av hva som blir sagt/skjer rundt ham/henne. Dette synes jeg er så utrolig flott og uselvisk av foreldrene. De har virkelig satt barnet sitt først og nekta å gå den tilsynelatende enkleste veien

Om tjue år vil slike foreldre aldri angre på at de ga barnet to språk. Jeg er ganske sikker på at mange av de foreldrene som har valgt det motsatte, om tjue år, vil se at de muligens gjorde en feil... De som mener talespråket er det eneste saliggjørende har som regel 100 % fokus på tale (artikulasjon etc), mens de glemmer å ta med kognitiv og sosial utvikling.

At det skjer mye interessant på dette området er det ingen tvil om, så jeg skulle ønske jeg kunne se ti-tyve år fram i tid ;-)

[frosken]

Ja, det skjer mye spennende på dette feltet og jeg forstår godt at det er lettest for hørende foreldre å lytte til de som mener det er best å kun konsentrere seg om talespråket. Selv tenker jeg at foreldre til CI-barn bør takke ja til språkpakken som gir dem anledning til ukesopphold i tegnspråkmiljø en-to ganger i året, samt at de har nær kontakt med nærmeste komeptansesenter for tegnspråkopplæring også der. Dette er uansett for lite til at de vil kunne kommunisere flytende på tegnspråk til sine barn, men barna lærer det kjapt de ukene de er på opphold - og ikke minst er det viktig at barna ser at tegnspråk er akseptert hos foreldrene:)

Jeg kjenner til et hørende foreldrepar med et førskolebarn som er sterkt tunghørt. Barnet prater godt talespråk, men foreldrene er helt klare på at de ønsker at h*n skal bli tospråklig, så nå deltar de i alle mulige sammenhenger der de (og barnet) kan få tegnspråklig input. De ønsker også at barnet skal ha tolk tilgjengelig på skolen for å sikre best mulig oppfattelse av hva som blir sagt/skjer rundt ham/henne. Dette synes jeg er så utrolig flott og uselvisk av foreldrene. De har virkelig satt barnet sitt først og nekta å gå den tilsynelatende enkleste veien

Om tjue år vil slike foreldre aldri angre på at de ga barnet to språk. Jeg er ganske sikker på at mange av de foreldrene som har valgt det motsatte, om tjue år, vil se at de muligens gjorde en feil... De som mener talespråket er det eneste saliggjørende har som regel 100 % fokus på tale (artikulasjon etc), mens de glemmer å ta med kognitiv og sosial utvikling.

At det skjer mye interessant på dette området er det ingen tvil om, så jeg skulle ønske jeg kunne se ti-tyve år fram i tid ;-)

Jeg ville høyst sannsynlig også ha valgt tospråklighet, men mener at man også skal ha respekt for de som velger å fokusere på talespråk. De forskerne som har vært så tydelige i sin anbefaling av kun talespråk til CI-implanterte, hadde såvidt meg bekjent en bredere forståelse av språk enn at det handlet om artikulasjon mm. Men hvorvidt nyere forskning vil totalt motsi dem, vet jeg ikke. Håper forsåvidt det, for jeg tror det blir enklere for alle parter om det kun er noe å vinne på tospråkligheten - slik at foreldre slipper redselen for at de gjør noe galt i forhold til sine barn ved å velge tospråklighet.

[Gjest togli]

Jeg ville høyst sannsynlig også ha valgt tospråklighet, men mener at man også skal ha respekt for de som velger å fokusere på talespråk. De forskerne som har vært så tydelige i sin anbefaling av kun talespråk til CI-implanterte, hadde såvidt meg bekjent en bredere forståelse av språk enn at det handlet om artikulasjon mm. Men hvorvidt nyere forskning vil totalt motsi dem, vet jeg ikke. Håper forsåvidt det, for jeg tror det blir enklere for alle parter om det kun er noe å vinne på tospråkligheten - slik at foreldre slipper redselen for at de gjør noe galt i forhold til sine barn ved å velge tospråklighet.

Jeg ser det med respekten, men det føles vanskelig når en selv har kjent det så godt på kroppen hvordan det er å ikke ha tilgang til et språk man oppfatter 100 % Jeg greier nok ikke å forholde meg helt nøytralt i denne debatten fordi det er så mange følelser involvert ;-)

[frosken]

Jeg ser det med respekten, men det føles vanskelig når en selv har kjent det så godt på kroppen hvordan det er å ikke ha tilgang til et språk man oppfatter 100 % Jeg greier nok ikke å forholde meg helt nøytralt i denne debatten fordi det er så mange følelser involvert ;-)

Denne debatten har jo dessverre en slik tendens til litt "ensidige" standpunkter. Har hørt døve som har fremhevet nøyaktige det motsatte standpunkt av ditt.

Men som sagt, ut i fra mitt syn på språk, så hadde jeg nok gått for tospråklighet:-)

[Gjest togli]

Denne debatten har jo dessverre en slik tendens til litt "ensidige" standpunkter. Har hørt døve som har fremhevet nøyaktige det motsatte standpunkt av ditt.

Men som sagt, ut i fra mitt syn på språk, så hadde jeg nok gått for tospråklighet:-)

Da er det i så fall ikke døvfødte som har tegnspråk som førstespråk? ;-)

Bra du ville valgt det "riktige" ;-P

[frosken]

Da er det i så fall ikke døvfødte som har tegnspråk som førstespråk? ;-)

Bra du ville valgt det "riktige" ;-P

Det var en døvfødt med hørende foreldre som bodde i utkant-Norge.

Jeg ville selvfølgelig ha valgt det riktige...*s*

[Gjest Trådstarter]

På mange måter kan man jo si at CI gjør det mye lettere å være "døv", men da må man tenke på hørsel isolert sett. Det er så mye mer rundt dette som er komplisert og det er bl.a. det at man alltid vil være litt "annerledes" enn de andre når man har CI. Man vil aldri høre helt normalt og man vil gå rundt med et utvendig apparat som alle kan se. Det vil også være et tap at man mister et miljø som egentlig er ganske unikt i det at det er en språklig minoritet som har et språk som er ganske "spesielt"

Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

Mannen min var med på NM for døve i fotball i helga. Det er helt annerledes enn før. For bare ti-tyve år siden hadde man mange svært gode døve fotballspillere. Disse blir det bare færre og færre av. De fleste går integrert på hjemmeskolene på hjemstedet og møtes nesten bare i slike sosiale sammenhenger. Hjemme spiller de fotball sammen med sine hørende venner, men på banen kan de ikke bruke CI (tåler ikke fukt fra svette) og når alt foregår ved roping, blåsing i fløyta osv., så er det ikke lett å konsentrere seg om å bli god i fotball... Dette er bare et av problemene CI og forsøket på "etnisk utrensing" (unnskyld uttrykket, men noen ganger kan jeg ikke dy meg ;-)) av døve gir....

Men selv om dette med CI er kontroversielt blant døve, og man ikke vet noe om langtidsvirkningene av det, er det ikke enda mere risikabelt å la barnet stå utenfor? De døve barna som vokser opp i dag uten CI vil jo tilhøre et mye mindre døvemiljø, enn generasjonen før dem. De andre barna som har CI vil kanskje ha et annet kommunikasjonsspråk. Det er usikkert hvor bra hørsel de kan få av CI, men de er i hvertfall i samme bås.

Hva slags oppvekst vil de få, de som velger bort CI?

[Gjest Trådstarter]

''Det er jo først og fremst de hørende som synes det må være fryktelig å være døv. Ingen har spurt oss døve hva vi tenker om saken ;-)

''

Det der er en sannhet med modifikasjoner, da de døve jo i sjelden grad har nådd gjennom med sin argumentasjon om at de ikke er funksjonshemmede, men derimot en språklig minoritet.

På den ene siden ser jeg at døvemiljøet har gode argumenter for sine synspunkter. På den annen side, ville de fleste av oss være opptatt av å gi barn muligheten til å velge å kunne delta utenfor egen sosiale gruppe når de blir voksne. Vi sier jo sjelden "skomaker bli ved din lest" lenger - men er opptatt av sosial mobilitet i ulike sammenhenger.

Jeg tenker at valget mellom best mulig integrering i de hørendes verden vs tett tilhørighet til døvemiljøet, vel må bli opp til den enkelte familie - og det enkelte barn ettersom han/hun blir gammel nok til å kunne velge selv.

Jeg tror vel egentlig at døve ser forskjellig på sin situasjon, som så mange andre minoriteter. Jeg har møtt døve som er fornøyd med å være døve, samt døve som alltid har ønsket at de var hørende. Jeg tror det er viktig å poengtere at folk også her er forskjellige, men alle snakker ikke like høyt om det.

[Gjest fru krokodille]

Eh..var det dama eller ungen som manglet en arm?

[frosken]

Jeg tror vel egentlig at døve ser forskjellig på sin situasjon, som så mange andre minoriteter. Jeg har møtt døve som er fornøyd med å være døve, samt døve som alltid har ønsket at de var hørende. Jeg tror det er viktig å poengtere at folk også her er forskjellige, men alle snakker ikke like høyt om det.

Det tror jeg du har rett i,

For å bli en sterk gruppe med mulighet til å bli hørt, må man ofte fokusere på fellesskap og likhet i oppfatninger og behov. Forskjellighet innad blir ofte nedtonet til fordel for å kunne være en effektiv påvirkningsagent.

[Gjest trådstarter]

Jeg ser det med respekten, men det føles vanskelig når en selv har kjent det så godt på kroppen hvordan det er å ikke ha tilgang til et språk man oppfatter 100 % Jeg greier nok ikke å forholde meg helt nøytralt i denne debatten fordi det er så mange følelser involvert ;-)

Slik jeg har forstått debatten, så velger ikke foreldre og forskere bort tegnspråk fordi det er et mindreverdig språk, men pga tankegangen om at et visuelt språk kan forsinke talespråket. Man vet jo også at tospråklige barn lærer å snakke senere. I følge forskningen så skal det så mye gjentakelser til for å lære talespråk for et hørselshemmet barn, at de ikke ønsker at barnet skal snappe opp tegn og bruke det i stedenfor tale.

Det er derimot ingenting i veien for å starte opp tegnspråkopplæring når talespråket først er etablert. Barnet kan bli tospråklige, men i følge forskningen må de ha ett språk om gangen.

[Gjest togli]

Det var en døvfødt med hørende foreldre som bodde i utkant-Norge.

Jeg ville selvfølgelig ha valgt det riktige...*s*

Utkantnorge, ja

Sikkert ikke gått på døveskole og er sikkert litt isolert (lite sammen med andre døve)? *prøver iherdig å finne gode grunner*

[Gjest togli]

Men selv om dette med CI er kontroversielt blant døve, og man ikke vet noe om langtidsvirkningene av det, er det ikke enda mere risikabelt å la barnet stå utenfor? De døve barna som vokser opp i dag uten CI vil jo tilhøre et mye mindre døvemiljø, enn generasjonen før dem. De andre barna som har CI vil kanskje ha et annet kommunikasjonsspråk. Det er usikkert hvor bra hørsel de kan få av CI, men de er i hvertfall i samme bås.

Hva slags oppvekst vil de få, de som velger bort CI?

Det er jo dette som er dilemmaet.....

Jeg tror ikke jeg hadde turt å velge bort CI for mitt barn slik situasjonen er idag. Da vil jeg tro at mitt barn ble en av de få som var 100 % døve. På den annen side finnes det barn som ikke kan få CI av ulike grunner. Jeg tror man opererer 90-95 % av alle døvfødte barn idag. Hva med de 5-10 % som ikke kan få CI? Før var dette ingen problemstilling. Var man døv, så var man døv og innrettet seg etter det. Enkelt og greit ;-P

Jeg hadde en diskusjon med en døv far der foreldrene ble anmeldt til barnevernet fordi de ikke ønsket å operere barnet sitt. De anså jo barnet som friskt og godt fungerende og ønsket ikke å ta sjansen på operasjon. Jeg kasta fram de samme tankene som deg, men far mente at risikoen ved operasjonen var større enn de problemene barnet evt kunne møte på som helt døv.

Selv fikk jeg CI for to år siden. Etter operasjonen hadde jeg det grusomt fordi jeg følte jeg lå i en karusell 24 timer i døgnet i et par døgn før det begynte å gå seg til litt. Jeg kunne ikke komme meg ut av senga på to dager. Helt forferdelig var det! Heldigvis er det sjelden man blir så dårlig! Balansen min vil aldri bli helt som før og fortsatt sliter jeg med en merkelig dirring i hodet når jeg er sliten etc. Lyden og det jeg hører nå kan jeg absolutt ikke klage på Problemet mitt nå er at jeg nok ville savna det å høre dersom det forsvant, så jeg går stadig med en liten redsel for at noe skal skje med implantatet, for jeg vet ikke om jeg våger en operasjon til... Før brukte jeg høreapparater og det var ikke krise om jeg gikk uten en dag eller to. Munnavlesningsferdighetene var såpass gode at det ikke utgjorde så stor forskjell med/uten høreapparater uansett (det var riktignok lettere å prate i riktig toneleie med høreapparater på). Idag er jeg dårligere til å munnavlese og det liker jeg ikke

Jeg kjenner til et par som har blitt lam i halve ansiktet etter operasjonen og jeg kjenner flere som har mistet smakssansen (usikker på om det er helt eller delvis). De aller fleste blir operert uten problemer - bare så det er sagt.

Det er forståelig at døve foreldre kvier seg for å ta en slik sjanse med et friskt barn, men idag har man altså det dilemmaet at "alle andre" får "hørsel".... Når jeg ble gravid første gang for 13 år siden spilte det ingen rolle om barnet var døvt eller hørende. Da bodde vi i Oslo, nær døveskole osv. Idag ville jeg nok syntes det var trasig å få et døvt barn. Jeg hadde følt at jeg måtte velge CI for å øke sjansene for at barnet mitt ble godt sosialisert både sammen med hørende og døve.

[Gjest togli]

Slik jeg har forstått debatten, så velger ikke foreldre og forskere bort tegnspråk fordi det er et mindreverdig språk, men pga tankegangen om at et visuelt språk kan forsinke talespråket. Man vet jo også at tospråklige barn lærer å snakke senere. I følge forskningen så skal det så mye gjentakelser til for å lære talespråk for et hørselshemmet barn, at de ikke ønsker at barnet skal snappe opp tegn og bruke det i stedenfor tale.

Det er derimot ingenting i veien for å starte opp tegnspråkopplæring når talespråket først er etablert. Barnet kan bli tospråklige, men i følge forskningen må de ha ett språk om gangen.

Det stemmer det du sier. Problemet er at man ikke kan vite om barnet vil kunne utvikle et godt nok talespråk og verdifull tid går tapt. Kompetansesentraene får inn nærmest språkløse femåringer som snart skal begynne på skolen.... Da kan man tenke seg at barna har tapt enormt mye, både språklig, kognitivt og sosialt :-(

Det man også ser er at når CI-barna har tegn i bunnen, så er det lettere for dem å forstå betydningen av de norske ordene.

Mine tre barn er hørende, men lærte tegnspråk først. De prata i korte setninger før de var et år gamle. Jeg hadde aldri skjønt dem på talespråket, for de artikulatoriske evnene er ikke ferdig utviklet så tidlig. Fordi babyer og små barn er svært visuelle oppfatter de tegn veldig tidlig. Når de så kommuniserer med tegn får de respons på det de sier og språket utvikles ytterligere. Barns språklige evner er jo fantastisk store, så jeg tror CI-barn fint kan greie å veksle mellom språkene uten at det ene språket vil lide under det andre (forskere mener også dette).

[laban]

Eh..var det dama eller ungen som manglet en arm?

Fosteret.

[frosken]

Utkantnorge, ja

Sikkert ikke gått på døveskole og er sikkert litt isolert (lite sammen med andre døve)? *prøver iherdig å finne gode grunner*

hehe... det var dette med å la folk ha egne oppfatninger om hvordan de har det dah...*s*

[Gjest togli]

hehe... det var dette med å la folk ha egne oppfatninger om hvordan de har det dah...*s*

Nei, han er bare hjernevaska eller sosialt tilbakestående fordi han ikke har vokst opp i et tegnspråkmiljø ;-P

[Gjest Trådstarter]

Det er jo dette som er dilemmaet.....

Jeg tror ikke jeg hadde turt å velge bort CI for mitt barn slik situasjonen er idag. Da vil jeg tro at mitt barn ble en av de få som var 100 % døve. På den annen side finnes det barn som ikke kan få CI av ulike grunner. Jeg tror man opererer 90-95 % av alle døvfødte barn idag. Hva med de 5-10 % som ikke kan få CI? Før var dette ingen problemstilling. Var man døv, så var man døv og innrettet seg etter det. Enkelt og greit ;-P

Jeg hadde en diskusjon med en døv far der foreldrene ble anmeldt til barnevernet fordi de ikke ønsket å operere barnet sitt. De anså jo barnet som friskt og godt fungerende og ønsket ikke å ta sjansen på operasjon. Jeg kasta fram de samme tankene som deg, men far mente at risikoen ved operasjonen var større enn de problemene barnet evt kunne møte på som helt døv.

Selv fikk jeg CI for to år siden. Etter operasjonen hadde jeg det grusomt fordi jeg følte jeg lå i en karusell 24 timer i døgnet i et par døgn før det begynte å gå seg til litt. Jeg kunne ikke komme meg ut av senga på to dager. Helt forferdelig var det! Heldigvis er det sjelden man blir så dårlig! Balansen min vil aldri bli helt som før og fortsatt sliter jeg med en merkelig dirring i hodet når jeg er sliten etc. Lyden og det jeg hører nå kan jeg absolutt ikke klage på Problemet mitt nå er at jeg nok ville savna det å høre dersom det forsvant, så jeg går stadig med en liten redsel for at noe skal skje med implantatet, for jeg vet ikke om jeg våger en operasjon til... Før brukte jeg høreapparater og det var ikke krise om jeg gikk uten en dag eller to. Munnavlesningsferdighetene var såpass gode at det ikke utgjorde så stor forskjell med/uten høreapparater uansett (det var riktignok lettere å prate i riktig toneleie med høreapparater på). Idag er jeg dårligere til å munnavlese og det liker jeg ikke

Jeg kjenner til et par som har blitt lam i halve ansiktet etter operasjonen og jeg kjenner flere som har mistet smakssansen (usikker på om det er helt eller delvis). De aller fleste blir operert uten problemer - bare så det er sagt.

Det er forståelig at døve foreldre kvier seg for å ta en slik sjanse med et friskt barn, men idag har man altså det dilemmaet at "alle andre" får "hørsel".... Når jeg ble gravid første gang for 13 år siden spilte det ingen rolle om barnet var døvt eller hørende. Da bodde vi i Oslo, nær døveskole osv. Idag ville jeg nok syntes det var trasig å få et døvt barn. Jeg hadde følt at jeg måtte velge CI for å øke sjansene for at barnet mitt ble godt sosialisert både sammen med hørende og døve.

'' Hva med de 5-10 % som ikke kan få CI? Før var dette ingen problemstilling. Var man døv, så var man døv og innrettet seg etter det. Enkelt og greit ;-P

''

Men med disse barna så kan man ikke gjøre noe for at de skal få hørsel. Deres hørselshemming er konstant, på samme måte som noen blinde barn ikke kan opereres og forblir blinde ( hvis det ikke skjer noe revolusjonerende) Barna som er født døve, er kvalifisert for CI, men hvor foreldrene velger det bort, kan ikke få hørsel i ettertid.

Det er et stort valg for døve foreldre. Jeg har egentlig ikke noen problemer med å forstå tankegangen, at de ikke vil se på seg selv som en funksjonshemning. Likevel mener jeg at situasjonen er endret drastisk fra CI kom. Nå risikerer man å stenge barnet ute fra det sosiale felleskapet pga kommunikasjonsproblemer, og gruppen som snakker tegnspråk er kanskje redusert til 10 prosent. Hvem ønsker egentlig det for sitt barn?

[Gjest togli]

'' Hva med de 5-10 % som ikke kan få CI? Før var dette ingen problemstilling. Var man døv, så var man døv og innrettet seg etter det. Enkelt og greit ;-P

''

Men med disse barna så kan man ikke gjøre noe for at de skal få hørsel. Deres hørselshemming er konstant, på samme måte som noen blinde barn ikke kan opereres og forblir blinde ( hvis det ikke skjer noe revolusjonerende) Barna som er født døve, er kvalifisert for CI, men hvor foreldrene velger det bort, kan ikke få hørsel i ettertid.

Det er et stort valg for døve foreldre. Jeg har egentlig ikke noen problemer med å forstå tankegangen, at de ikke vil se på seg selv som en funksjonshemning. Likevel mener jeg at situasjonen er endret drastisk fra CI kom. Nå risikerer man å stenge barnet ute fra det sosiale felleskapet pga kommunikasjonsproblemer, og gruppen som snakker tegnspråk er kanskje redusert til 10 prosent. Hvem ønsker egentlig det for sitt barn?

De fleste døve regner med at norsk tegnspråk vil bestå og det ser man på CI-døve ungdommer idag. Endel av dem kan man nesten mistenke for å ha en eller annen stille protest mot foreldrene da de i perioder nekter å bruke CI'en. De forbeholder seg retten til å være døv

Jeg tror nok de døve foreldrene som velger bort CI tenker at tegnspråk vil bestå som idag, men jeg ville nok ikke våget å ta sjansen så lenge det dreide seg om mitt barn.

Det enkleste hadde vært om CI ikke fantes, så hadde man visst hvem man var og man hadde sluppet alle dilemmaene - men for døvblitte må CI være fantastisk

For oss som er døvfødte så er det noe med at det man ikke vet har man ikke vondt av ;-)