Den grå dama...

[Gjest noen tanker]

snegler seg oppover den bratte bakken.

Den bratte bakken som aldri ser ut til å ta slutt.

Hun går og går, kjemper og kjemper, men kreftene føles snart slutt.

Rundt henne raser av og til uværet, men hun pleier å komme seg gjennom det. Hver gang.

Nå i årevis har det vel egentlig bare vært gråvær, regnvær, tunge tåkedotter. Men å fortsette å gå må hun bestandig.

Det er tungt mange ganger. Ja, det er heller regelen enn unntaket.

Oppover, oppover... videre, videre....

Hvorfor er det noen som må slite sånn bestandig?

[Gjest gode tanker]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, og forstår hvor du er hen. Jeg har vandret i det samme landskapet. Hadde vi ikke sett så mye i bakken, og vært mer oppreist hadde vi kanskje fått øye på hverandre.

Jeg vil utfordre deg til å ta en tankereise, en sansereise,og skape deg et annet landskap. Et lyst og fargerikt landskap, du bestemmer selv hvordan det ser ut. Gå inn i det. En oppreist kvinne med energi, kledd slik du vil det. Eller en liten pike med masse energi som løper rundt? I dette bildet skal det være sterke farger, et nydelig landskap. Visualiser deg inn i denne kvinnen, eller dette barnet, og beveg deg i dette landskapet. La fargene skylle over deg. Gjør dette hver dag. Og når den gamle kvinnen dukker opp, stiller du i form av den nye kvinnen eller barn deg opp og sier Stopp! Du ønsker henne ikke inn i din mentale verden. Gå så inn i det nye bildet.

Jeg mener dette på ramme alvor, og har jobbet mye med slike teknikker selv i terapi. Jobb med dette bildet. Skriv det ned. Mal det ut og gjør det mange ganger.

Det vil gjøre noe med hjernen din. Dette rådet kan ikke skade deg, jeg vet absolutt hvordan du har det, og dette er det beste rådet jeg kan gi deg i dag, selv om det høres sært ut som bare det. Du må erstatte det gamle landskapet med et nytt. Du må reise deg opp i ryggen i form av en annen skikkelse.

Gjør det gjerne i forbindelse med turgåing, og ikke gå sakte. Gå fra den gamle, treige kvinnen, slik at hun ikke orker ta følge med deg.

Og snakk hele tiden pent til deg selv.

[Gjest noen tanker]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, og forstår hvor du er hen. Jeg har vandret i det samme landskapet. Hadde vi ikke sett så mye i bakken, og vært mer oppreist hadde vi kanskje fått øye på hverandre.

Jeg vil utfordre deg til å ta en tankereise, en sansereise,og skape deg et annet landskap. Et lyst og fargerikt landskap, du bestemmer selv hvordan det ser ut. Gå inn i det. En oppreist kvinne med energi, kledd slik du vil det. Eller en liten pike med masse energi som løper rundt? I dette bildet skal det være sterke farger, et nydelig landskap. Visualiser deg inn i denne kvinnen, eller dette barnet, og beveg deg i dette landskapet. La fargene skylle over deg. Gjør dette hver dag. Og når den gamle kvinnen dukker opp, stiller du i form av den nye kvinnen eller barn deg opp og sier Stopp! Du ønsker henne ikke inn i din mentale verden. Gå så inn i det nye bildet.

Jeg mener dette på ramme alvor, og har jobbet mye med slike teknikker selv i terapi. Jobb med dette bildet. Skriv det ned. Mal det ut og gjør det mange ganger.

Det vil gjøre noe med hjernen din. Dette rådet kan ikke skade deg, jeg vet absolutt hvordan du har det, og dette er det beste rådet jeg kan gi deg i dag, selv om det høres sært ut som bare det. Du må erstatte det gamle landskapet med et nytt. Du må reise deg opp i ryggen i form av en annen skikkelse.

Gjør det gjerne i forbindelse med turgåing, og ikke gå sakte. Gå fra den gamle, treige kvinnen, slik at hun ikke orker ta følge med deg.

Og snakk hele tiden pent til deg selv.

Tusen takk for et nydelig tankebilde! Hadde vært flott om jeg fikk til det. :-)