Noen her med erfaring fra bekymring barnevernet?

[Gjest nokså nytt for meg]

Jeg har nylig hatt på nært hold en venninnes møte med barnevernet, etter en bekymringsmelding. Jeg kjenner denne familien godt, og er ikke bekymret over barna. Jeg har derimot blitt virkelig forskrekket over å se på nært hold hvor lett ting blir tatt ut av sammenheng og brukt mot en person.

Derfor lurer jeg på, her hvor folk kan være anonyme: Er det noen som har erfaring fra barnevernets håndtering av bekymringsmeldinger (altså jeg ønsker å høre fra foreldre, ikke ansatte i bv)

[Gjest J31!]

Nå var det jeg selv som meldte en bekymring overfor mine egne barn (som de kalte det), og jeg hadde bare positive opplevelser. Ikke noe som helst negativt.

De kommer hjem til en, og "undersøker". Om det er slik som du sier, at barna har det bra, så er det ingen grunn til bekymring.

Barnevernet jobber forebyggende, dvs dvs at å ta barna bort fra sine biologiske foreldre er siste utvei.

[jeg har erfart noe]

Ja, jeg har opplevd dette.

Vi opplevde å bli hentet hjemme av to politimenn, mens barna ble bragt til dommeravhør fra skole og barnehage. Det var oppnevnt verge for barna, og vi fikk beskjed om at det ikke var sikkert at vi fikk barna med oss hjem. Bakgrunnen var en bekymringsmelding fra barnehagen der barnet hadde sagt at h*n hadde blitt slått av faren sin.

Vi ble mildt sagt sjokkerte. Barnehagen hadde skrevet en bekymringsmelding som ble et sammensurium om barnets negative adferd (som ikke var drøftet med oss), og alt var satt i sammenheng med at barnet skulle ha blitt utsatt for vold i hjemmet. I bekymringsmeldingen fremkom det løgnaktig påstand om at påstand om vold hadde blitt tatt opp med foreldrene på foreldresamtale. Dette var overhodet ikke tema på foreldresamtale som var noen uker før meldingen ble sendt.

Det var heller ikke satt inn tiltak i forhold til barnet, og da vi etterlyste dette etter at vi hadde blitt hentet av politiet og barnevernet var koblet inn i bildet, mente barnehagen at i løpet av noen måneder var nå barnet kvitt den negative adferden.

Det ble tatt ut siktelse mot barnets far.

Både politi og barnevern avsluttet raskt saken da det ikke fremkom noe som kunne støtte påstanden om vold.

Vi har senere stilt spørsmålstegn ved fremgangsmåten, og spurt om ikke det er mer kvalitetssikring av bekymringsmeldingene.

Barnevernet hevder på sin side at de må tro på de opplysninger som kommer frem i meldingene, og de videresender slike meldinger umiddelbart til politiet som faktisk tar ut siktelse.

Vi ba barnevernet om hjelp til å håndtere den negative adferden som var beskrevet i bekymringsmeldingen, men barnevernet mente at de kunne ikke gjøre noe i forhold til det, det var ikke deres jobb.

Barnehagen har etter dette fått nye instrukser for hvordan de skal sende bekymringsmeldinger.

Forholdet til barnehagen har etter dette ikke akkurat vært positivt.