avinstitusjonalisering i psykiatrien

[Gjest ansatt i psykiatrien]

Er det noe man er bevisst på i psykiatrien? Jeg tenker da på de som bor på psykiatriske avdelinger/boliger over flere måneder/år, og hvor overgangen til å bo for seg selv vil bli veldig stor.

Jobber selv på en psykiatrisk bolig hvor brukerne har bodd der i flere år. Noen av disse vil nok være i stand til å bo selvstendig, med noe oppfølging etterhvert. Jeg er derimot bekymret for at overgangen fra hvordan de har det nå til å bo i egen bolig vil bli alt for stor, når de er vant til å få alle tjenester på døren flere ganger i døgnet.

Hva om all hjelpen som vi tilbyr visse brukere viser seg å ha motsatt effekt, de blir avhengige og klarer ikke å venne seg av med det? Er løsningen å redusere tjenestene for å se hvordan vedkommende responderer på det?

[Gjest Istapp]

''Er løsningen å redusere tjenestene for å se hvordan vedkommende responderer på det?''

Høres ut som en god ide,ta bort litt og litt helt til pasienten klarer ting på egenhånd. Ellers gjør dere dem en bjørnetjeneste.

[rose23]

Mange vil nok merke ensomheten med den psykiatriske politikken. Jeg eynest det var bedre i gamle dager. Her jeg bor er 400 plasser skrenket ned til 40 på det psykiatriske sykehuset. Å det er konstant smekkfullt på akuttavdelingen og mange blir avvist. ikke annet enn tragisk.