Gjest pigepå25 Skrevet 16. februar 2010 Skrevet 16. februar 2010 Jeg vet det ikke er mitt ansvar, og heldigvis bor jeg langt unna mine foreldre og mine brødre. Men jeg kan likevel ikke la være å tenke på det, og bekymre meg. Hva visst dette tar en riktig skremmende utvikling? Scenarioet er: Bror på 28, har to barn, gjort det slutt med kjæresten og flyttet hjem til mine foreldre. Jeg håpet det bare var for en periode. Men nå er han blitt hengende der i over et år, og ser ikke ut til å haste med å komme seg ut heller. Han jobbet noen få timer på en skole, men likte seg ikke, og sa opp. Han sier selv det var den siste "normale jobb" han noensinne ville ha. Han arrangerer noen kurser iblant, og tjener litt inn på det. De pengene går til egne utgifter og til barna. Han betaler ikke mine foreldre noe for husleie, mat o.s.v Mine foreldre er frustrerte, særlig fordi de har flere barn som er yngre, og ennå ikke flyttet ut. Men de gjør jo ikke noe. De stiller ingen ultimatium. Jeg tror situasjonen er rimelig håpløs også, for hva skal de gjøre? Kaste ham ut? Hva kommer så til å skje? Kommer han til å klikke? Han er umulig å snakke med. Og oppfører seg som et bortskjemt lite barn. Han utmerket seg positiv i skolen i ung alder, og er alltid blitt beregnet som særs smart, men også en smule orginal. Han har et par venner som han ser noen ganger, ellers så tusler han mest med sine egne prosjekter, og spiser av mors mat. Jeg synes også synd på barna, som vokser opp med en far som er så uansvarlig. Er det noe jeg kan gjøre? Jeg mistenker at han er syk. Men noen ganger er grensen mellom geni og gærning flytende...er det ikke det man sier.. 0 Siter
Gjest søsteren Skrevet 16. februar 2010 Skrevet 16. februar 2010 Vet ikke om det er noe trøst... men jeg har en søster på 28 år. Hun har vært tvangsinnlagt på sikkerhetsavdelingen ved sykehuset i snart et år, flere fengselsdommer på seg blant annet for brannstiftelse, kjøring i amfetaminrus, innbrudd, ran og narkobruk + salg. Sine to unger mistet hun omsorgen for for et par år siden. Nå er hun gravid igjen. Noe hun klarte å bli under en permisjon. Hun har knapt betalt en regning i sitt liv, hun er skyldig alle i familien mangfoldige tusener som vi har gitt opp å få igjen. Hun har hatt flere heroinoverdoser, blodforgiftning... Poenget er at det kunne vært langt verre. Kanskje er det litt tålmodighet og uppbacking som skal til for at din bror for lyst å bli voksen igjen... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.