Dødsannonse/begravelse

[Mandolaika]

Kanskje det bare har vært en liten begravelse for en lukket forsamling av spesielt inviterte. Iom at det heller ikke ble offentliggjort i avisen.

Det er ikke alle familier, som orker å ha store begravelser og å skulle forholde seg til mange ukjente mennesker, når man er mest sårbar og nedtynget av sorg.

"Det er ikke alle familier, som orker å ha store begravelser og å skulle forholde seg til mange ukjente mennesker, når man er mest sårbar og nedtynget av sorg."

Den forstår jeg godt, men hun var jo ikke akkurat en ukjent her heller.

[Gjest høstløv]

"Det er ikke alle familier, som orker å ha store begravelser og å skulle forholde seg til mange ukjente mennesker, når man er mest sårbar og nedtynget av sorg."

Den forstår jeg godt, men hun var jo ikke akkurat en ukjent her heller.

Jeg forsto det slik at hun var en ex, da ulykken skjedde, men det var hun visst ikke, og da fortoner det seg merkelig, ja.

[Gjest Nei - ikke i dag....]

Var dere samboende på det tidspunktet han forulykket?

Nei, det var vi ikke. Det hadde blitt slutt et par år før det. Men vi hadde tross alt levd sammen i 8 år før det. Og det burde vel telle litt????

[Gjest høstløv]

Nei, det var vi ikke. Det hadde blitt slutt et par år før det. Men vi hadde tross alt levd sammen i 8 år før det. Og det burde vel telle litt????

Da ville jeg ha reagert på samme måten som moren gjorde.

[Gjest Nei - ikke i dag....]

Da ville jeg ha reagert på samme måten som moren gjorde.

Så en ex kan ikke gå i begravelsen? Han hadde heller ingen ny kjæreste etter meg.

Vel, jeg synes det er både merkelig og leit.

Men jeg er også av den oppfattningen at alle som vil ta farvel med noen bør få lov til det.

[laban]

Så en ex kan ikke gå i begravelsen? Han hadde heller ingen ny kjæreste etter meg.

Vel, jeg synes det er både merkelig og leit.

Men jeg er også av den oppfattningen at alle som vil ta farvel med noen bør få lov til det.

Jeg tror nok du selv har svaret nedenfor her:

''Mora var (og er) ustabil i psyken, og orket da ikke mer. ''

De fleste er nok enige med deg i utgangspunktet, men det kan være spesielle forhold som gjør at man ikke orker å treffe andre enn sine aller nærmeste.

[Gjest Nei - ikke i dag....]

Jeg tror nok du selv har svaret nedenfor her:

''Mora var (og er) ustabil i psyken, og orket da ikke mer. ''

De fleste er nok enige med deg i utgangspunktet, men det kan være spesielle forhold som gjør at man ikke orker å treffe andre enn sine aller nærmeste.

Joda, jeg vet forklaringen. Men selv så mange år etterpå vil jeg ikke helt godta dette...

[laban]

Joda, jeg vet forklaringen. Men selv så mange år etterpå vil jeg ikke helt godta dette...

Jeg vet at dette er en mager trøst, men du får prøve å tenke på at begravelsen er et rituale som først og fremst er for de etterlatte. Han som døde, vet ingenting.

Noen ganger er man nødt til å ta farvel på en annen måte, f.eks. hvis noen blir borte på havet.

Hvis moren slet psykisk, kan det hende hun følte kjærestene hans som noe som tok ham fra henne. Det trenger ikke være bevisst, men noe som gjorde at hun følte uvilje mot å "dele" ham med noen akkurat midt oppi den verste sorgen.

Du var viktig for ham i en stor del av livet hans, det betyr mye mer enn avslutningen

tror

[frosken]

Jeg snakket med hans beste kamerat om det. Det var han som fortalte meg at ex'en hadde omkommet i en ulykke.

Han fortalte også at det ikke ville bli skrevet noe i avisa. Og at mora ikke vil ha meg der.

Og jeg har grunn til å tro på det denne kameraten fortalte.

Mora var (og er) ustabil i psyken, og orket da ikke mer. Ho sitter den dag i dag på en del ting som er mine som vi hadde lagret hos henne. Jeg sendte et brev og etterlyste dette, og fikk til svar at ho ikke hadde orket å ta tak i det, men at jeg skulle få det den dagen de fikk ryddet i sakene. (Nå er vel det nærmere 10 år siden.....)

Uansett leit for meg å ikke få tatt avskjed etter 8 år som samboer.

Det er forståelig at du synes det var leit å ikke få være i begravelsen. Jeg synes allikevel det er all grunn til å respektere de nærmeste sine ønsker, enten de er rimelige eller urimelig.

[Gjest Nei - ikke i dag....]

Jeg vet at dette er en mager trøst, men du får prøve å tenke på at begravelsen er et rituale som først og fremst er for de etterlatte. Han som døde, vet ingenting.

Noen ganger er man nødt til å ta farvel på en annen måte, f.eks. hvis noen blir borte på havet.

Hvis moren slet psykisk, kan det hende hun følte kjærestene hans som noe som tok ham fra henne. Det trenger ikke være bevisst, men noe som gjorde at hun følte uvilje mot å "dele" ham med noen akkurat midt oppi den verste sorgen.

Du var viktig for ham i en stor del av livet hans, det betyr mye mer enn avslutningen

tror

Takk for det. Du har jo helt rett i det du skriver her:-)

[Gjest høstløv]

Så en ex kan ikke gå i begravelsen? Han hadde heller ingen ny kjæreste etter meg.

Vel, jeg synes det er både merkelig og leit.

Men jeg er også av den oppfattningen at alle som vil ta farvel med noen bør få lov til det.

Sitat: "Men jeg er også av den oppfattningen at alle som vil ta farvel med noen bør få lov til det."

Det er jeg ikke enig i.

Vi begravde en liten sønn for 30 år siden, med begravelse bare for de nærmeste. Jeg hadde ikke greidd å forholde meg til og hilse på mer perifere venner, kjente og naboer.

Vi kunngjorde dødsfallet i avisen dagen etter begravelsen, og skrev at han var blitt begravet i stillhet.

[Gjest Nei - ikke i dag....]

Sitat: "Men jeg er også av den oppfattningen at alle som vil ta farvel med noen bør få lov til det."

Det er jeg ikke enig i.

Vi begravde en liten sønn for 30 år siden, med begravelse bare for de nærmeste. Jeg hadde ikke greidd å forholde meg til og hilse på mer perifere venner, kjente og naboer.

Vi kunngjorde dødsfallet i avisen dagen etter begravelsen, og skrev at han var blitt begravet i stillhet.

Tja, dette er kanskje unntaket. Men her er det også bare de nærmeste som vel egentlig har noe forhold til barnet vil jeg tro.

Uansett er det vanskelig å sette seg inn i andres situasjoner. Jeg kjenner bare at det ble feil å ikke være med i denne begravelsen for min egen del.