Mulig å bytte pleier?

[Gjest så frustrerende]

Bor på en liten plass med en psykiatrisk sykepleier ansatt i kommunen. Det er to år siden jeg traff dette menneske første gang, og alt i meg strittet. Ikke fordi hun er slem, eller vanskelig. Men den gangen og alle de gangene jeg har truffet hennes siste halvåret så er der rett og slett ingen kjemi. For meg virker hun så usikker og nervøs, tørr aldri stille meg direkte nærgående spørsmål, og det meste som kommer ut av munnen hennes er ubetydlig jabbing som været, hobbyer o.s.v...

Det frustrerer meg slik. Jeg har aldri tatt kontakt med henne på eget initativ, det er folk fra avdelingen eller legen som har tilkallet henne når det har vært noe spesielt.

Jeg sliter med å åpne meg på møter er hun er tilstede og jeg føler jeg har prøvd lenge nok nå.... Men jeg blir ikke kvitt henne.

Så i det siste har pleiere ansatt i den kommunale sykepleien vært en del hos meg, og jeg prater så mye lettere med dem. De gir meg noe positivt, gode starter på dagen bare ved å stikke innom. Så det jeg lurer på er om det kan være mulig å plukke ut en av dem som kontaktperson i stedet for hun som er psykiatrisk sykepleier?.....

Noe jeg kvier meg for er å måtte si høyt: Beklager, jeg har ingenb kjemi med den psykiatriske sykepleieren. Hun er jo snill og bryr seg, men skal jeg fortsette å forholde meg til henne når hun gir meg ingenting?

[Gjest du kan bestemme svært mye selv]

Hvis tilbudet om psykiatrisk sykepleier er frivillig så kan du si det fra deg. Er annen hjelp mer til hjelp for deg så bør du kunne benytte deg av det i steden. Det heter brukermedvirkning.

Et alternativ må være at du er litt tydelig på hva du ønsker å få ut av timene med denne sykepleieren. Si rett ut at du trenger tydelige grenser, litt motstand.. at du tåler å ikke bli snakka etter munnen og at du ikke får noe ut av å snakke om vær og vind. Hva trenger du å jobbe med og hvordan skal du gjøre det kan være tema for samtalen.

Har du individuell plan? I en slik plan kan du jo definere hva slags mål og tiltak som er viktige for deg og hvem du vil ha rundt deg.

[Gjest vinkle det positivt]

''Noe jeg kvier meg for er å måtte si høyt: Beklager, jeg har ingenb kjemi med den psykiatriske sykepleieren. Hun er jo snill og bryr seg, men skal jeg fortsette å forholde meg til henne når hun gir meg ingenting?''

Trenger du si dette da?

Det holder vel lenge med å si at du føler en god kjemi med en av pleierne, og at du lurer på om det hadde vært mulig å ha vedkommende som kontakt.

Hvorfor du ikke ønsker den du har trenger du ikke si.

Si hva du ønsker, og hvorfor.

[Gjest J31!]

Om jeg var deg, ville jeg først og fremst fortalt henne hva du savner. Om det da ikke blir bedre, kan du be om å få bytte.

Etter min oppfatning har hjemmesykepleien andre oppgaver å forholde seg til.

Uansett - lykke til :-)

[Gjest så frustrerende]

Hvis tilbudet om psykiatrisk sykepleier er frivillig så kan du si det fra deg. Er annen hjelp mer til hjelp for deg så bør du kunne benytte deg av det i steden. Det heter brukermedvirkning.

Et alternativ må være at du er litt tydelig på hva du ønsker å få ut av timene med denne sykepleieren. Si rett ut at du trenger tydelige grenser, litt motstand.. at du tåler å ikke bli snakka etter munnen og at du ikke får noe ut av å snakke om vær og vind. Hva trenger du å jobbe med og hvordan skal du gjøre det kan være tema for samtalen.

Har du individuell plan? I en slik plan kan du jo definere hva slags mål og tiltak som er viktige for deg og hvem du vil ha rundt deg.

Ikke lett å si dette da.... det er ikke bare jeg som synes hun har en veldig forsiktig spak framtreden. Å det er ikke frivillig. Da hun ble kontakten igjen, sa de bare "Vi har bestemt at hun skal følge deg opp". Å når jeg har vært frustrert og i telefonkontakt med folk på avdelingen har de før jeg har rukket å legge på allerede sendt pleieren melding om at hun skal ta kontakt med meg.