Åndeangst igjen-kognitiv teknikk&råd?

[Gjest J31!]

Ang sterk angst for spøkelser/ånder/gjenferd.

En tenker seg at en kommer til å være anspent og redd hele tiden, spesielt på natten, når en er alene og i kjeller og loft - dette fordi det påstås det spøker der. Vil så gjerne tro at det ikke er tilfelle - men det nytter ikke.

Finnes det noen kognitive teknikker en kan jobbe med selv når man bor i et slikt hus for at det skal bli mindre angstfylt? Og for hvordan en best takler det når/om frykten tar helt overhånd?

Flaut og høyst relevant tema. Håper på seriøse råd..

[Sør]

Men J31, du har jo spurt om dette før, og fått svar at det blir som behandling for andre fobier/angst...

Det har ikke noe spesielt med "ånder" å gjøre - det kunne like gjerne vært bakterier, hunder eller annet.

Med vennlig hilsen

[Gjest J31!]

Men J31, du har jo spurt om dette før, og fått svar at det blir som behandling for andre fobier/angst...

Det har ikke noe spesielt med "ånder" å gjøre - det kunne like gjerne vært bakterier, hunder eller annet.

Med vennlig hilsen

Ja, jeg vet det.. Men jeg rekker det ikke..

[Gjest bipp..]

Tror du bare må møte angsten og stå i den til det går over. Hvis du flykter fra den får du bare panikk.

[Glimtipper]

Eksponering, antar jeg, som ved andre fobier. Nå kan man naturligvis ikke egle seg innpå noen ånder/spøkelser - det blir nok ganske vanskelig. Men det jeg gjør når jeg blir irrasjonelt redd for diverse nattlige lyder, mørke rom, skygger osv. er at jeg undersøker det. Bor i et hus fra forrige århundreskifte med to leiligheter over oss, så her er det definitivt en del bråk hele døgnet.

Jeg trodde jeg hørte noe inne på det mørklagte kjøkkenet? Da skrur jeg på lyset og går inn. Ingenting der, selvfølgelig. Jeg tror jeg ser noen i mørket utenfor baderomsvinduet? Jeg ser nøyere etter. Jeg er overbevist om at det er noe eller noen i garasjen? Da går jeg ut dit. Som oftest har jeg riktignok rett ang. det, da. Der finnes det mange sjeler. De kryr jo av edderkopper der

For hver gang man rømmer, så øker frykten. Kroppen (hodet) får bekreftet at her er det fare på ferde.

[Gjest tips bare]

Gå ut og lek med ungene dine istedenfor å sitte her inne tidlig og seint........

[Sør]

Ja, jeg vet det.. Men jeg rekker det ikke..

Det avhenger av hvordan du prioriterer. Du "rekker" det ikke mer om du spør om det sammen en gang til - svaret vil jo være det samme.

Med vennlig hilsen

[Onsdag1365380628]

Jeg hadde sterk angst for spøkelser under oppveksten. Jeg var mørkredd og så spøkelse på høylys dag. Jeg husker at jeg kunne være hjemme alene mens mamma var på butikken og da ble jeg så redd at jeg satte meg på trappa og ventet til hun kom tilbake. Jeg torde ikke være inne i huset.

Angsten og redselen fulgte meg langt opp i voksen alder og jeg måtte bestemme meg for å få gjort noe med dette. Jeg fant ut at jeg var ganske følsom når det gjaldt overnaturlige ting. Jeg har flere ganger sett overnaturlige ting og jeg kjenner feks med en gang om det er noe slikt i et hus. Dette blir selvsagt ekstra belastende når man er redd. Jeg begynte å lese litt om emnet og snakket med andre med tilsvarende "evner". Dette hjalp meg til å forstå at dette ikke er noe å være redd for, men ganske naturlig.

Nå er jeg ikke redd mer. Huset vi bor i har ingen åndelig aktivitet heldigvis, jeg sover godt på natten og er trygg i eget hjem.

Jeg ville ikke kjøpt et hus med "spøkelse" hvis jeg var så redd som du er. Det finnes mye mellom himmel og jord, og åndelig aktivitet er ikke uvanlig. Du sier at huset har en historie. Kanskje du skulle prøve å finne ut mer om dette? De fleste hus kan bli "friske" ved at man driver bort det som skaper uro.

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg bort fra huset du ønsker å kjøpe. Men jeg synes noen av rådene du har fått ikke helt er på sin plass. Hvis et hus eller et sted har åndelig aktivitet nytter det ikke å tro at sånt ikke finnes...for det gjør det. Å trene det vekk med kognetiv terapi hjelper heller ikke.

Håper dette ikke skaper mer angst hos deg, jeg vil bare at du skal tenke litt lengre en at spøkelser ikke finnes.

[Gjest krumeluren]

Hvorfor kjøper du huset hvis det byr på så mange problemer for deg?

Jeg tror i utgangspunktet ikke på slikt, men jeg lider av angst. Og den er ofte veldig irrasjonell, så for meg hadde det vært utelukket å gå til et slikt innkjøp. Jeg hadde sikkert hørt mye rart uansett.

Og hadde jeg først blitt skremt, ser jeg for meg lang behandlingstid for dette i et hus som hadde opprettholdt angsten min. Men du får selv vurdere dette. Du har jo diskutert dette tidligere, og du har fått svar tidligere. Både av andre brukere og NHD. Hva nytt venter du på?

[Gjest J31!]

Gå ut og lek med ungene dine istedenfor å sitte her inne tidlig og seint........

du vet faktisk ikke om jeg "sitter her inne tidlig og seint" eller ikke!

[Gjest J31!]

til dere som svarte på mine spørsmål.

[Gjest J31!]

Eksponering, antar jeg, som ved andre fobier. Nå kan man naturligvis ikke egle seg innpå noen ånder/spøkelser - det blir nok ganske vanskelig. Men det jeg gjør når jeg blir irrasjonelt redd for diverse nattlige lyder, mørke rom, skygger osv. er at jeg undersøker det. Bor i et hus fra forrige århundreskifte med to leiligheter over oss, så her er det definitivt en del bråk hele døgnet.

Jeg trodde jeg hørte noe inne på det mørklagte kjøkkenet? Da skrur jeg på lyset og går inn. Ingenting der, selvfølgelig. Jeg tror jeg ser noen i mørket utenfor baderomsvinduet? Jeg ser nøyere etter. Jeg er overbevist om at det er noe eller noen i garasjen? Da går jeg ut dit. Som oftest har jeg riktignok rett ang. det, da. Der finnes det mange sjeler. De kryr jo av edderkopper der

For hver gang man rømmer, så øker frykten. Kroppen (hodet) får bekreftet at her er det fare på ferde.

Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)

[frosken]

Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)

''Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)''

Noen ganger kunne jeg ønske at du i stedet for å si at du ikke visste ting, at du manglet innsikt osv, ganske enkelt kunne si at du ikke klarer å motstå impulsen til å spørre om ting (hjelp/støtte) _akkurat_ når du føler for å gjøre det (selv om du innerst inne vet at du har stilt samme spørsmål eller spørsmål innen samme kategori mange ganger før ).

Uansett; begge temaer handler om impulskontroll og evnen til å holde ut ubehag.

[Gjest J31!]

''Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)''

Noen ganger kunne jeg ønske at du i stedet for å si at du ikke visste ting, at du manglet innsikt osv, ganske enkelt kunne si at du ikke klarer å motstå impulsen til å spørre om ting (hjelp/støtte) _akkurat_ når du føler for å gjøre det (selv om du innerst inne vet at du har stilt samme spørsmål eller spørsmål innen samme kategori mange ganger før ).

Uansett; begge temaer handler om impulskontroll og evnen til å holde ut ubehag.

Nå ble jeg faktisk litt lei meg, for det var ikke noe moro for meg å spørre om dette.

[Gjest J31!]

Nå ble jeg faktisk litt lei meg, for det var ikke noe moro for meg å spørre om dette.

Enda en ting.. Du sier noe om at jeg av og til innerst inne vet.

Det gir meg en slags bekreftelse på at det jeg kjenner på selv stemmer - at jeg er dum. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var slik, og at det var like åpenbart for meg som det er for andre.

Akkurat dette temaet er veldig vondt, og gjør så jeg heller trekker meg - iallfall noe - tilbake.

[Gjest solfryd]

''Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)''

Noen ganger kunne jeg ønske at du i stedet for å si at du ikke visste ting, at du manglet innsikt osv, ganske enkelt kunne si at du ikke klarer å motstå impulsen til å spørre om ting (hjelp/støtte) _akkurat_ når du føler for å gjøre det (selv om du innerst inne vet at du har stilt samme spørsmål eller spørsmål innen samme kategori mange ganger før ).

Uansett; begge temaer handler om impulskontroll og evnen til å holde ut ubehag.

Hvis alle kunne latt være å svare på J31! sine spørsmål, så hadde hun kanskje sluttet med det.

[Gjest J31!]

Hvis alle kunne latt være å svare på J31! sine spørsmål, så hadde hun kanskje sluttet med det.

Det trenger dere ikke tenke på. Jeg har ikke noe her å gjøre om/når jeg blir "mistrodd".

[Melba1365380968]

Enda en ting.. Du sier noe om at jeg av og til innerst inne vet.

Det gir meg en slags bekreftelse på at det jeg kjenner på selv stemmer - at jeg er dum. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var slik, og at det var like åpenbart for meg som det er for andre.

Akkurat dette temaet er veldig vondt, og gjør så jeg heller trekker meg - iallfall noe - tilbake.

Du er ikke dum. Du har bare blitt vant til å få svaret på dine spørsmål fra andre, og det virker som om du ikke stoler på at du kan finne ut svar i deg selv.

Alle må gå i seg selv for å finne svar, og fra tid til annen sitter svarene litt langt inne. Da må man sette seg ned og bruke litt tid på å tenke, og så bruker svaret dukke opp.

Du har levd i flere tiår nå, du har helt sikkert opparbeidet deg masse erfaringer og kunnskap. Jeg vet at det kan være vanskelig å formulere hva man selv tenker og mener med ord, men i sånne situasjoner må du bare stole på at du vet nok best hva som er ditt svar, innerst inne, selv om du ikke klarer å formulere det med ord.

Jeg har det akkurat likedan. Jeg VET hva jeg mener, tror og har erfart, men jeg synes det kan være svært vanskelig å formulere det med ord dersom det trengs. Derfor har jeg brukt mye tid på å snakke med et utvalg personer som jeg vet at skjønner hva jeg mener, og som har evnen til å formulere det med ord. Det er ofte svært oppklarende, men til syvende og sist må vi vel begge to prøve oss på dette selv.

Dette var bare noen av mine tanker.

[frosken]

Hvis alle kunne latt være å svare på J31! sine spørsmål, så hadde hun kanskje sluttet med det.

Som i mange andre sammenhenger, har jeg vesentlig mer tro på en gylden middelvei enn ekstremvarianter når det gjelder å velge løsninger. Å kollektivt bestemme at en av brukerne her inne _aldri_ skulle få svar på sine spørsmål ville innebære en form for aktiv ekskludering som jeg ikke har noen sans for.

[Gjest solfryd]

Som i mange andre sammenhenger, har jeg vesentlig mer tro på en gylden middelvei enn ekstremvarianter når det gjelder å velge løsninger. Å kollektivt bestemme at en av brukerne her inne _aldri_ skulle få svar på sine spørsmål ville innebære en form for aktiv ekskludering som jeg ikke har noen sans for.

Enig i det du sier. Men tenkte vel mer på å ikke svare når en ser det er de samme spørsmålene som dukker opp.

Det er klart hun også skal svares når det er ting hun lurer på, skulle da bare mangle! Men hvis det spørres om det samme flere ganger er det kanskje en idè å ikke svare.

Men jeg er da ingen ekspert, så jeg vet ikke.