Åndeangst igjen-kognitiv teknikk&råd?

[Gjest solfryd]

Det trenger dere ikke tenke på. Jeg har ikke noe her å gjøre om/når jeg blir "mistrodd".

Jeg mistror deg ikke, J31! Du er i mine øyne like velkommen her som alle andre! :-) Jeg tenkte bare ut en måte å kanskje hjelpe deg på. Men som sagt til frosken er jeg ingen ekspert, så jeg vet ikke.

Ønsker deg alt god, J31! :-)

[PieLill]

Jeg ante ikke at det var så "enkelt" som å "bare" stå i mot, ikke flykte fra situasjonen. Jeg visste ikke at det var slik som du beskriver på slutten her. Så nå har jeg et viktig redskap for hånden. Kunnskap er makt, sies det :-)

Pass på at du står i situasjonen lenge nok til at ikke bare frykten går opp, men også ned igjen. Du må altså gi deg selv tid til å finne ut at det ikke er farlig.

Flykter du når du står midt oppi det, har eksponeringen på sitt beste ingen effekt.

Har du lest noen bøker om kognetiv terapi? Det vil være de samme prinsippene som gjelder også i forhold til spøkelsesangst.

mvh

[Tonette]

I og med at du er redd for ånder vil jeg anta at du tror på sånnt. For hvis du ikke tror på ånder, så er det vel ingen grunn til å være redd? Jeg tror selv på ånder og er ikke flau over å si det engang.

Det jeg ville ha gjort i din situasjon, var å ta kontakt med en synsk/husrenser.

Lyyke til!

[Gjest albert aa]

Om du ikke tror på spøkelser, er det jo ikke noe å være redd for.

Om du tror på slikt, kjenner du til en eneste dokumentert hendelse hvor noen har blitt skadet? For det gjør vel ingenting om åndene slamrer litt med dører eller flytter på sko eller kaffekopper - det gjør jo folk også?

[Gjest Nickløsheletia]

Nå har du spurt om råd ang dette flere ganger og du har bestilt deg en bok, hvis jeg ikke husker feil.

Når du sliter så hardt allerede før du flytter inn til spøkelsene dine, så tenker jeg at det beste ville være om du lot være å kjøpe huset. Kjøper du huset kommer det til å svømme over av spøkelsesinnlegg her inne, de neste årene:-)

Jeg hopper ikke i fallskjerm jeg heller og har ikke tenkt å gjøre det.

Man behøver ikke utsette for alt mulig. Du kan velge å skape en mest mulig problemfri hverdag for deg selv eller du kan kan skape deg flere problemer. Valget er ditt.

[Gjest J31!]

Jeg mistror deg ikke, J31! Du er i mine øyne like velkommen her som alle andre! :-) Jeg tenkte bare ut en måte å kanskje hjelpe deg på. Men som sagt til frosken er jeg ingen ekspert, så jeg vet ikke.

Ønsker deg alt god, J31! :-)

Det handler ikke om det, men ellers takk for omtanken. Ville bare si det til deg.

[Gjest J31!]

Du er ikke dum. Du har bare blitt vant til å få svaret på dine spørsmål fra andre, og det virker som om du ikke stoler på at du kan finne ut svar i deg selv.

Alle må gå i seg selv for å finne svar, og fra tid til annen sitter svarene litt langt inne. Da må man sette seg ned og bruke litt tid på å tenke, og så bruker svaret dukke opp.

Du har levd i flere tiår nå, du har helt sikkert opparbeidet deg masse erfaringer og kunnskap. Jeg vet at det kan være vanskelig å formulere hva man selv tenker og mener med ord, men i sånne situasjoner må du bare stole på at du vet nok best hva som er ditt svar, innerst inne, selv om du ikke klarer å formulere det med ord.

Jeg har det akkurat likedan. Jeg VET hva jeg mener, tror og har erfart, men jeg synes det kan være svært vanskelig å formulere det med ord dersom det trengs. Derfor har jeg brukt mye tid på å snakke med et utvalg personer som jeg vet at skjønner hva jeg mener, og som har evnen til å formulere det med ord. Det er ofte svært oppklarende, men til syvende og sist må vi vel begge to prøve oss på dette selv.

Dette var bare noen av mine tanker.

For inntil 3 år siden, spurte jeg ikke andre slik som jeg har gjort her inne. Jeg plaget heller ikke noen på den måten.

Jeg har gått glipp av mye fordi jeg har vært fjern (ikke fulgt med rundt meg) før den tid. Ikke slapp jeg noen inn på meg heller.

Mange av mine spørsmål har vært forbundet med skam.

Jeg tror jeg forstår deg mht det du sier om ord.

[Gjest J31!]

Pass på at du står i situasjonen lenge nok til at ikke bare frykten går opp, men også ned igjen. Du må altså gi deg selv tid til å finne ut at det ikke er farlig.

Flykter du når du står midt oppi det, har eksponeringen på sitt beste ingen effekt.

Har du lest noen bøker om kognetiv terapi? Det vil være de samme prinsippene som gjelder også i forhold til spøkelsesangst.

mvh

Jeg har aldri fått behandling for dette, og jeg visste ikke svaret slik noen her mener. Takk for at du tok meg alvorlig.

[PieLill]

Jeg har aldri fått behandling for dette, og jeg visste ikke svaret slik noen her mener. Takk for at du tok meg alvorlig.

Fint du har fått noen svar du har nytte av.

Kanskje du kunne kommet fram til det samme selv om du hadde stilt deg selv / tenkt nøye gjennom noen av disse spørsmålene.

Hva er kjernen i dette problemet?

Har jeg tilsvarende/lignende problem i andre områder av livet?

Har jeg løst tilsvarende/lignende problem tidligere? I så fall på hvilke(n) måte?

Hvordan kan jeg anvende mine tidligere erfaringer til å løse dette problemet?

Finnes det bøker, artikler eller lignende som kan hjelpe meg å finne ut av dette?

Er jeg uærlig med meg selv i forhold til dette? Er det visse løsninger jeg sterkt ønsker / ikke ønsker skal være de riktige?

Kan jeg finne ut av dette uten å spørre andre?

På kort sikt er dette en tyngre og lengre vei å gå for å finne ut av tingene. På lang sikt vil du likevel være tjent med det fordi du trener opp egen dømmekraft og ikke minst selvtillit.

Helt greit for meg at du spurte. Og helt greit for meg å svare. (Ellers hadde jeg ikke gjort det.)

Samtidig ønsker jeg å vennskaplig utfordre deg til å vente i minst 7 dager fra du lurer på noe til du spør noen om svaret. Og ventetiden skal brukes til oppriktige forsøk på å gjøre det overflødig å spørre noen.

Om du ikke alt har lest minst tre av Ingvard Wilhelmsens bøker bør du sett i gang med det.

mvh