Hvordan takle livets strafferunder

[Gjest Vageroen]

Det er ganske fascinerende når en opplever at en virkelig vokser og endrer tankemønster. At terapi faktisk fungerer.

Jeg har nylig mislyktes i et prosjekt som var ganske så viktig for meg. For de fleste andre ville dette nok være av bagatellmessig karakter. Men så reager jeg annerledes enn jeg gjorde før. Før ville jeg ta dette som et bevis på at jeg ikke kan noe og kaste inn håndkle.

Jeg følger med på OL og synes det er nyttig å se hvordan idrettsmenn og kvinner som ikke leverer når det gjelder håndterer motgangen. Nå trenger jeg å bare håndtere skuffelsen, evaluere hva som gikk galt ,så skal jeg gjøre et nytt forsøk på å få det til.

Hvordan takler dere slike ting? . Idealet er kanskje å få til alt en prøver på. Men det er vel for mye å forvente

[Gjest Istapp]

Det er iallefall bra å ikke sett seg for høye mål,bedre å ha delmål på veien :-)

Jeg mener en for ta livet for hva det er,folk er veldig forskjellige...

[Gjest Balansekunstneren]

Det er iallefall bra å ikke sett seg for høye mål,bedre å ha delmål på veien :-)

Jeg mener en for ta livet for hva det er,folk er veldig forskjellige...

''Det er iallefall bra å ikke sett seg for høye mål,bedre å ha delmål på veien :-)

''

Jeg mener at det viktigste er å ha en plan B, hvis plan A ikke fungerer. Det er ikke galt å ha høye mål i seg selv, men det viktigste er hvordan vi takler at det ikke gikk som vi hadde planlagt. Hadde en venninne på barneskolen som hadde en stor drøm om å bli astronaut. Hun fant til slutt ut at det ble nok for voldsomt, og er branningeniør i dag. Og jeg tror ikke det ble noen voldsom nedtur for henne å endre planen.

[Gjest Istapp]

''Det er iallefall bra å ikke sett seg for høye mål,bedre å ha delmål på veien :-)

''

Jeg mener at det viktigste er å ha en plan B, hvis plan A ikke fungerer. Det er ikke galt å ha høye mål i seg selv, men det viktigste er hvordan vi takler at det ikke gikk som vi hadde planlagt. Hadde en venninne på barneskolen som hadde en stor drøm om å bli astronaut. Hun fant til slutt ut at det ble nok for voldsomt, og er branningeniør i dag. Og jeg tror ikke det ble noen voldsom nedtur for henne å endre planen.

''Det er ikke galt å ha høye mål i seg selv, men det viktigste er hvordan vi takler at det ikke gikk som vi hadde planlagt. Hadde en venninne på barneskolen som hadde en stor drøm om å bli astronaut. Hun fant til slutt ut at det ble nok for voldsomt, og er branningeniør i dag. ''

Ikke galt å ha høye mål,men en kan ikke forvente å nå målet med det samme,da trenger en delmål. Veldig lurt å ha plan B også :-)

Men for noen blir det ikke noe av verken plan A ,B eller C,men det betyr ikke at man må slutte å sette mål for seg selv. Har man et mål gir det håp,man kan ta små skritt for å nå målet,og det trenger ikke være stort i første omgang...

[Gjest J31!]

Ja, ganske rart å tenke på. Kjenner til den opplevelsen og følelsen der :-)