farvel til sobril

[Gjest wimpy]

Jeg har gått på beroligende midler i lang tid. Jeg sluttet for to uker siden. Det har vært knalltøft og jeg har mye abstinenser ennå. Heldigvis får jeg sove om natten nå med innsovingstabletter, og det hjelper litt. Jeg liker egentlig ikke å bruke det heller, men i denne fasen tror jeg det er greit.

Jeg har sluttet på sobril før, men selv om jeg sa jeg ikke skulle begynne på igjen så tror jeg ikke jeg egentlig hadde bestemt meg helt. Denne gangen er det annerledes, og jeg har forberedt meg mentalt i lang tid. Jeg har til og med spylt dem ned og før har jeg tatt vare på dem og tenkt jeg kan ta noen få i året. (Fullstendig klar over at en egentlig skal levere dem på apotek, men med abstinenser ble ikke det prioriteringen min.) Jeg er totalt utslitt av dette, og jeg har brukt mye tid på å forsone meg med et liv uten. Jeg hater den medisinen, og den er som rene giften for meg. Jeg blir helt ødelagt av å gå på den, selv på doser som ikke er så store. Og å slutte på dem er også helt forjævlig. Jeg har heldigvis familie som forbarmet seg over meg den første uken. Og dette går jeg ikke gjennom flere ganger. Så hvorfor skulle det være annerledes nå? Vet ikke helt. Jeg synes ikke det er verdt det først og fremst. Jeg har fått hjelp av sobril i en krise, men nå er det bare det tøffe livet, forhåpentligvis, og siden jeg ikke fungerer på dem er vel valget enkelt. Jeg må finne måter å fungere på uten.

Jeg trenger å høre at abstinensen vil gå over, for dette er tøft. Og jeg har lyst å fortelle om abstinensene mine, selv om det er individuelt. Jeg har ikke klagd til så mange, for jeg har isolert meg og mer eller mindre gått i hi. Jeg har ikke behov for svarinnlegg fra alle de som fortsatt synes benzo er fantastisk og at det gir dem et bedre liv. Jeg har abstinenser, og trenger ikke de innleggene nå. Så la empatien få gå foran den diskusjonen takk:o)

Dette er noe av det jeg har opplevd i kroppen min de to siste ukene. Kanskje noen av dere lurer på hvordan det _kan være_ også, selv om dette vil variere fra person til person.

Hele kroppen verker, i muskler og ledd. Det stikker over alt. Jeg har vært stiv som en stokk. Jeg har vært kvalm, ikke spist stort og hatt diare. Lyssky, sanseforstyrret. Det kjennes ut som om hodet skal sprenges. Som et stramt bånd rundt hodet og over panna. Jeg har hatt hyppige migreneanfall, av stress. Jeg fikk problemer med serier med ekstra hjerteslag. Av stress sannsynligvis i følge legen. Hjertecystoli(det var nytt for meg).Og slik sett ikke en direkte abstinens, men der er mange slike indirekte ettervirkninger. Jeg er ikke hypokonder, og det er ikke farlig, men når hjertet ikke er fornøyd så skremmer det meg. Det skremmer meg hvor elendig jeg har blitt denne gangen. Hvordan skulle det endt neste gang? Musklene kjennes uten kraft, jeg orker ikke stort, er skrekkelig "deprimert" og har plutselige anfall av angst og illebefinnende hvor jeg svetter og kaldsvetter. Den første uka hadde jeg problemer med å koordinere bevegelsene, reagerte sterkt på alle stimuli. Kjennes ut som å ha tåkesyn, og jeg har slitt med å formulere meg sammenhengende og å konsentrere meg, for å si det mildt. Hukommelsen ble litt dårlig der..

I går klarte jeg å gå en liten tur. Det kjentes ut som om jeg har vært sengeliggende over lang tid. Og nå er det å håpe at det letter kognitivt og mentalt.Jeg var ikke så sammenhengende med hodet fullt av "bomull" i starten.

Jeg gikk ikke på spesielt høye doser, denne gangen, men jeg har vært avhengig før. Og til tross for kortere perioder med bruk, og mindre doser, blir abstinensen verre for hver gang jeg har sluttet. Og nå er det slutt, ingen ting mer å hente. Og jeg har de ressursene jeg trenger nå til å klare det uten.

Det begynner å klarne og jeg er over det verste. I år skal det bli godt med vår. Og jeg har en terapeut som støtter meg gjennom dette og til jeg klarer livet uten medisiner.

[meira]

Hei- Tøft å lese innlegget ditt, fordi jeg har vært der selv for seks år siden. jeg brukte meget høye doser over flere år før jeg sluttet brått og brutalt.

Grunnen til at du får abstinenser er at kroppen og reseptorer i hjernen har vendt seg til å få sobrilens virkninger, og trenger tid på å bli vant med å ikke få disse kjemikaliene..

Jeg vet ikke hvor lenge du har brukt dem nå, og hvor høye doser. Men hvor større doser over tid, gjør abstinenene verre.Noe av det viktigste nå er at du klarer å sove oppi dette.

Kjemisk angst kan være umulig å skille med vanlig, når man slutter med beroligene, men det kan kanskje være en hjelp å vite at du ikke holder på å tørne, men at angsten skyldes kjemikaliiene som du har sluttet å tilføre kroppen din.

Abstinensene går over, og de første 14 dagene er tøffest, de neste mye lettere. Når jeg ser tilbake på dosen jeg brukte for seks år siden, var det farlig å kutte tvert, og ikke trappe ned. Ble også sengeliggende i 14 dager.Jeg også isolerte meg utenom nærmeste familie.

Jeg vet det er tøft å tvinge seg ut blandt folk når en sliter med abstinenser, men noe som er viktig, er å komme seg ut å gå hver dag, gjerne to ganger pr dag, for å få kroppen og sirkulasjonen i gang.Det kan også hjelpe i å skille ut avfallstoffene raskere.Det vil ta enda lengre tid å komme seg på bena igjen om du ikke pusher deg innen rimelige grenser. Sett små mål, som 2 turer i dag, i morgen, en liten butikktur om tre dager etc...

Det kan også være lurt å ha en støtteperson med deg i veien tilbake der du var før, for å hjelpe deg over kneika.Har du en lege du kan prate med, evt psykolog ellen annen person du kan åpne deg for? Det kan i så fall hjelpe deg. Forsøk å gjøre dagen så "normal" som mulig ang rutiner som før.Om du klarer, så vil det kanskje få tankene bort fra ubehaget en liten stund iallfall.

Ikke så mye jeg kan bidra med, annet at jeg har vært der selv og vet hvor tøft det er.Men push deg langsomt i forhold til å få deg selv igang igjen, innen det du tåler, så kommer du i mål til slutt. Bidra ekstra mye nå med de tingene som vanligvis byger deg opp.

Mvh

[Gjest wimpy]

Hei- Tøft å lese innlegget ditt, fordi jeg har vært der selv for seks år siden. jeg brukte meget høye doser over flere år før jeg sluttet brått og brutalt.

Grunnen til at du får abstinenser er at kroppen og reseptorer i hjernen har vendt seg til å få sobrilens virkninger, og trenger tid på å bli vant med å ikke få disse kjemikaliene..

Jeg vet ikke hvor lenge du har brukt dem nå, og hvor høye doser. Men hvor større doser over tid, gjør abstinenene verre.Noe av det viktigste nå er at du klarer å sove oppi dette.

Kjemisk angst kan være umulig å skille med vanlig, når man slutter med beroligene, men det kan kanskje være en hjelp å vite at du ikke holder på å tørne, men at angsten skyldes kjemikaliiene som du har sluttet å tilføre kroppen din.

Abstinensene går over, og de første 14 dagene er tøffest, de neste mye lettere. Når jeg ser tilbake på dosen jeg brukte for seks år siden, var det farlig å kutte tvert, og ikke trappe ned. Ble også sengeliggende i 14 dager.Jeg også isolerte meg utenom nærmeste familie.

Jeg vet det er tøft å tvinge seg ut blandt folk når en sliter med abstinenser, men noe som er viktig, er å komme seg ut å gå hver dag, gjerne to ganger pr dag, for å få kroppen og sirkulasjonen i gang.Det kan også hjelpe i å skille ut avfallstoffene raskere.Det vil ta enda lengre tid å komme seg på bena igjen om du ikke pusher deg innen rimelige grenser. Sett små mål, som 2 turer i dag, i morgen, en liten butikktur om tre dager etc...

Det kan også være lurt å ha en støtteperson med deg i veien tilbake der du var før, for å hjelpe deg over kneika.Har du en lege du kan prate med, evt psykolog ellen annen person du kan åpne deg for? Det kan i så fall hjelpe deg. Forsøk å gjøre dagen så "normal" som mulig ang rutiner som før.Om du klarer, så vil det kanskje få tankene bort fra ubehaget en liten stund iallfall.

Ikke så mye jeg kan bidra med, annet at jeg har vært der selv og vet hvor tøft det er.Men push deg langsomt i forhold til å få deg selv igang igjen, innen det du tåler, så kommer du i mål til slutt. Bidra ekstra mye nå med de tingene som vanligvis byger deg opp.

Mvh

Jeg vil takke deg for et kjempegodt svar. Det betydde mye for meg, og det er godt å bli sett av noen som vet hva det går i. Om ett døgn er det akkurat to uker siden jeg sluttet, så det aller verste er forhåpentligvis over nå.

Lykke til med valget ditt rundt lyrica.

[meira]

Jeg vil takke deg for et kjempegodt svar. Det betydde mye for meg, og det er godt å bli sett av noen som vet hva det går i. Om ett døgn er det akkurat to uker siden jeg sluttet, så det aller verste er forhåpentligvis over nå.

Lykke til med valget ditt rundt lyrica.

Takk skal du ha;) Vil ikke inn i noen avhengighet eller gjennom abstinenser igjen.I ettertid ser jeg at jeg burde ha trappet ned sakte, fordi dosen jeg brukte førte til kramper og bevissthetstap og sykehusinnlegelse for min del.Nå brukte jeg ganske sikkert helt andre doser enn deg, og det er ingen fare nå som du snart har fjorten dager.

En skikkelig påkjenning for kroppen.Noe av bildet var at jeg gikk 8 dager uten søvn da jeg sluttet.

Uansett om du har matlyst eller ikke så er det viktig at du ikke kjører kroppen ytterligere ned når du har abstinenser, men hoolder forbrenningen igang med å spise litt, men ofte og regelmessig, selv om du ikke har matlyst. Kroppen din trenger næring for å komme seg.

Mvh

[Gjest wimpy]

Takk skal du ha;) Vil ikke inn i noen avhengighet eller gjennom abstinenser igjen.I ettertid ser jeg at jeg burde ha trappet ned sakte, fordi dosen jeg brukte førte til kramper og bevissthetstap og sykehusinnlegelse for min del.Nå brukte jeg ganske sikkert helt andre doser enn deg, og det er ingen fare nå som du snart har fjorten dager.

En skikkelig påkjenning for kroppen.Noe av bildet var at jeg gikk 8 dager uten søvn da jeg sluttet.

Uansett om du har matlyst eller ikke så er det viktig at du ikke kjører kroppen ytterligere ned når du har abstinenser, men hoolder forbrenningen igang med å spise litt, men ofte og regelmessig, selv om du ikke har matlyst. Kroppen din trenger næring for å komme seg.

Mvh

Jeg tilllater meg å skrive til deg igjen, selv om det egentlig er litt freidig når du har hjulpet meg så mye allerede. Jeg går tilbake og leser dem når jeg glemmer at der finnes noen som vet hva det går i.

Innleggene dine betydde mye, og slik sett kan du glede deg over at du var til nytte og hjelp for et fremmed menneske der ute, og at den lidelsen du gjennomgikk kunne brukes til noe positivt. Dette er dag 17, og fysisk begynner jeg å komme meg. Og med det kommer liksom større forventinger til hva jeg burde klare og hvordan jeg burde være inne i meg. Men jeg har innmari mye angst, og perioder hvor jeg er så nedtrykt og kroppen kjennes så tung ut. Vil bare legge meg ned og stirre i lufta. Jeg får denne redselen for at jeg ikke skal komme meg og bli bedre, bli meg selv igjen. For vel har jeg en del angst til tider uansett, enten jeg har brukt noe sobril eller vært helt fri, men et så forhøyet angstnivå som dette er ikke vanlig. Jeg har opplevd dette før, men jeg glemmer det når jeg står oppe i det. Husker du om du hadde angst lenge etterpå, og hvor lang tid det tok før du kanskje ble bedre? Akkurat dette med abstinenser er så ensomt, for ingen rundt meg vet hva det går i. Innimellom har jeg perioder hvor det er som om hjernen min kobler av. Jeg kan føle meg bra den ene dagen, så våkner jeg opp til en hjerne som liksom har kapitulert. Vanskelig å tenke og fungere normalt, helt uten konsentrasjon og evne til fokus. Det er skremmende. Av og til hjelper det å få grått litt eller snakket med noen som kan få meg ut av bobla. Det er vanskelig også i den perioden hvor abstinensene ikke er så uttalte, men likevel er der i form av mer diffuse symptomer. Hva er meg og hva er abstinens, om du skjønner. Det er vel den perioden jeg går inn i nå. Livet mitt er veldig utfordrende for tiden. Hadde jeg bare hatt meg selv og tenker på og ikke hatt det slik ville kanksje ikke så mye angst bli aktivert. Men jeg må liksom komme meg fort, for det er så mye nytt som står foran meg nå.

Du er selvsagt ikke forpliktet til å svare meg, og jeg blir ikke fornærmet om jeg ser nicket ditt her inne uten at du har respondert på dette. Men jeg har det noe kjipt, så jeg har den erfaringen at det kan lønne seg å strekke seg ut til noen som forstår.

Du var utrolig flink når du kuttet fra slike doser, selv om det i ettertid ikke var en lur måte å gjøre det på. Det er en erfaring i livet ikke alle har.