Gjest trist jente Skrevet 25. februar 2010 Skrevet 25. februar 2010 Dersom man blir regnet som aktiv suicidal kan det være nok til å oppfylle kriteriene for alvorlig sinnslidelse? Og at det slik åpnes for tvangsinnleggelse ettersom kravet om alvorlig sinnslidelse er absolutt? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. februar 2010 Skrevet 25. februar 2010 Det er ikke nok i seg selv. Det må i det minste være "overveiende sannsynlig" (>50%) at en har en alvorlig sinnslidelse for at en skal kunne legges inn til observasjon §3-2. 0 Siter
Gjest trist jente Skrevet 25. februar 2010 Skrevet 25. februar 2010 Det er ikke nok i seg selv. Det må i det minste være "overveiende sannsynlig" (>50%) at en har en alvorlig sinnslidelse for at en skal kunne legges inn til observasjon §3-2. Tusen takk for svar. Jeg har kompleks PTSD, ingen andre diagnoser. Men har blitt holdt på tvang i flere måneder flere ganger begrunnet med fare for suicid. Har ikke nådd frem i kontrollkommisjonen noen gang. Men du kan jo vanskelig gi et svar på et så generelt grunnlag regner jeg med. Vet det var diskusjon på avd. om det var grunnlag for tvang eller ikke, men de har endt opp med tvang hver gang. 0 Siter
Gjest musssie Skrevet 26. februar 2010 Skrevet 26. februar 2010 Tusen takk for svar. Jeg har kompleks PTSD, ingen andre diagnoser. Men har blitt holdt på tvang i flere måneder flere ganger begrunnet med fare for suicid. Har ikke nådd frem i kontrollkommisjonen noen gang. Men du kan jo vanskelig gi et svar på et så generelt grunnlag regner jeg med. Vet det var diskusjon på avd. om det var grunnlag for tvang eller ikke, men de har endt opp med tvang hver gang. har to venner som ikke har sinnslidelse, men sliter pga overgrep, som i ny og ned blir truet med, eller satt på tvang (selv om de er frivillig innlagt) i perioder. jeg prøver å fortelle de at de faktisk ikke har lov å sette dem på tvang, siden de ikke er psykotiske, men egentlig vil de det jo selv, de provoserer det frem selv ved parasucidale handlinger eller tanker. virker som det er fordi de har en krise der og da, og trenger litt tvang i blant for å ikke spolere hele behandlingsopplegget, eller for å unngå noen dager på somatisk fordi det er der de kommer til å havne om de ikk blir satt på lukka avd med fotfølge en periode. kanskje samfunnet sparer mer på å ha de på "tvang" på lukka avd, enn å ha dem på somatisk til pumping eller lignende. kanskje stygt skrevet, men ikke ment stygt, så håper innlegget ikke tas i verste mening. standard at de vil være innlagt, og blir sinte om det blir foreslått utskrivelse, da leker jo psykologen russisk rullet med deres liv... Jeg syns det blir så ironisk å ha noen på tvang eller true noen med tvang, når de faktisk VIL være innlagt... Det er et slags kommunikasjonsproblem et sted når de truer en person med tvang, når personen vil være lagt inn... Hos de jeg kjenner er tvangen bare noen dager da, ikke månedsvis. virker som de har deg der fordi de vil redde livet ditt selv om de ikke følger loven? Selv ble jeg sendt hjem på perm på DPS selv om jeg sa at jeg aktet å ta overdose, noe jeg også gjorde, ikke snakk om noe tvang, ikke før jeg begynte få psykotiske symptomer også ble det tvang, så forskjellig praksis rundt omkring. 0 Siter
marlenexxx27 Skrevet 26. februar 2010 Skrevet 26. februar 2010 I følge lovverket kan en ikke ha folk innlagt på tvang hvis de "bare" er suicidale. Hvis de i løpet av tvangsobservasjonen ikke synes å ha psykotiske symptomer, skal de strengt tatt føres over på frivillig. Men mange med vedtaksompetanse synes dette er ekkelt. De synes at hvis folk vil ta livet av seg, så er det en slags moralsk plikt å hindre dem i det. Og selvsagt, hvis en person sier at han/hun ønsker å ta sitt liv til noen som er helsepersonell, eller til noen som er truende til å si det til helsepersonell, så er det naturlig å tolke det som at vedkommende ønsker å bli tatt hånd om. 0 Siter
Gjest trist jente Skrevet 27. februar 2010 Skrevet 27. februar 2010 har to venner som ikke har sinnslidelse, men sliter pga overgrep, som i ny og ned blir truet med, eller satt på tvang (selv om de er frivillig innlagt) i perioder. jeg prøver å fortelle de at de faktisk ikke har lov å sette dem på tvang, siden de ikke er psykotiske, men egentlig vil de det jo selv, de provoserer det frem selv ved parasucidale handlinger eller tanker. virker som det er fordi de har en krise der og da, og trenger litt tvang i blant for å ikke spolere hele behandlingsopplegget, eller for å unngå noen dager på somatisk fordi det er der de kommer til å havne om de ikk blir satt på lukka avd med fotfølge en periode. kanskje samfunnet sparer mer på å ha de på "tvang" på lukka avd, enn å ha dem på somatisk til pumping eller lignende. kanskje stygt skrevet, men ikke ment stygt, så håper innlegget ikke tas i verste mening. standard at de vil være innlagt, og blir sinte om det blir foreslått utskrivelse, da leker jo psykologen russisk rullet med deres liv... Jeg syns det blir så ironisk å ha noen på tvang eller true noen med tvang, når de faktisk VIL være innlagt... Det er et slags kommunikasjonsproblem et sted når de truer en person med tvang, når personen vil være lagt inn... Hos de jeg kjenner er tvangen bare noen dager da, ikke månedsvis. virker som de har deg der fordi de vil redde livet ditt selv om de ikke følger loven? Selv ble jeg sendt hjem på perm på DPS selv om jeg sa at jeg aktet å ta overdose, noe jeg også gjorde, ikke snakk om noe tvang, ikke før jeg begynte få psykotiske symptomer også ble det tvang, så forskjellig praksis rundt omkring. ''kanskje samfunnet sparer mer på å ha de på "tvang" på lukka avd, enn å ha dem på somatisk til pumping eller lignende.'' Tenker at det blir dyrerere med somatisk og pumping og alt jeg. Da er det jo ofte en fastvakt fra psykiatrisk tilstede hele tiden har jeg fått høre, og det krever jo ressurser. Og man blir jo gjerne sendt til psykiatrisk etterpå. Men det er jo ofte så altfor få plasser på psykiatrisk også. Når man må dele rom, ligge på gangen osv. ''standard at de vil være innlagt, og blir sinte om det blir foreslått utskrivelse, da leker jo psykologen russisk rullet med deres liv... Jeg syns det blir så ironisk å ha noen på tvang eller true noen med tvang, når de faktisk VIL være innlagt... Det er et slags kommunikasjonsproblem et sted når de truer en person med tvang, når personen vil være lagt inn...'' Ja det er jo faktisk mange av dem som VIL være på tvang. Det er en slags syk status i å være på tvang fremfor frivillig hos noen tror jeg. Og de protesterer som bare det på tvangen, men når de forstår at de risikerer at tvangen opphører gjør de noe eller sier noe som gjør at de "må" forbli på tvang. Helt bevisst. ''virker som de har deg der fordi de vil redde livet ditt selv om de ikke følger loven?'' Ja, de har nok holdt meg der for å holde meg i live. Og det har reddet livet mitt. Hadde det ikke vært for tvangsinnleggelsene er jeg helt overbevist om at jeg ikke hadde vært i live i dag. Jeg er ikke en slik som har gjort hundrevis av forsøk. Men jeg har endel forsøk bak meg - de har vært veloverveid og godt planlagt og tilfeldigheter har reddet meg hver gang. Tror jeg har brukt opp englevaktkvoten min. Når jeg da har våknet og forstått at jeg fremdeles er i live har jeg fått helt panikk og gjort forsøk på forsøk i avd - utrolig hvor kreativ man blir. Jeg har vært helt desperat. Men hvis de ikke har hatt lov til å holde meg på tvang skjønner jeg ikke at jeg ikke har vunnet frem i kontrollkommisjonen. Jeg har vært så desperat og gjort alt for å komme meg ut av sykehuset for å kunne gjennomføre det. Men blitt holdt på nødrett, obs-paragrafen og §3-3 - dette har kontrollkommisjonen gitt sykehuset medhold i gang på gang. ''Selv ble jeg sendt hjem på perm på DPS selv om jeg sa at jeg aktet å ta overdose, noe jeg også gjorde, ikke snakk om noe tvang, ikke før jeg begynte få psykotiske symptomer også ble det tvang, så forskjellig praksis rundt omkring'' For meg blir det helt feil. Når du er så desperat og utslitt at du vil dø trenger du hjelp. Min tanke er at du har blitt misforstått og blitt regnet blandt dem som truer med det for å få være innlagt og dermed blitt skrevet ut for å signalisere at det ikke nytter å true. Jeg overhørte en samtale en gang jeg var innlagt hvor overlegen sa at noe a la "uansett hvor mange forsøk du gjør så blir du skrevet ut som planlagt på mandag". De satt med åpen dør. Jeg vet godt at jeg ikke burde ha hørt etter men de snakket relativt høyt og det var vanskelig å ikke høre på. Det var en liten skjermet enhet og jeg hadde fastvakt og ingen steder å flytte meg. Men jeg kunne sagt ifra og bedt dem lukke døren men det tenkt jeg ikke på. Til meg har de aldri sagt noe lignende - heller motsatt. At dersom jeg ikke begynner å samarbeide og slutte med alle forsøkene så tar det mye lengere tid før jeg kommer ut. De har også sagt at "en gang så finner vi deg kanskje ikke i tide. Forsøkene dine er alvorlige og du kan faktisk dø" De sa det nok for å få meg til å innse alvoret, men for meg ble budskapet at det var mulig å få til. Stikk motsatt. Jeg har vært rasende når de har holdt meg tilbake - men nå i ettertid vet jeg jo at det har reddet livet mitt og er veldig takknemmelig overfor sykehuset. Selv om de har gjort mye jeg ikke har vært enig i. 0 Siter
Gjest trist jente Skrevet 27. februar 2010 Skrevet 27. februar 2010 I følge lovverket kan en ikke ha folk innlagt på tvang hvis de "bare" er suicidale. Hvis de i løpet av tvangsobservasjonen ikke synes å ha psykotiske symptomer, skal de strengt tatt føres over på frivillig. Men mange med vedtaksompetanse synes dette er ekkelt. De synes at hvis folk vil ta livet av seg, så er det en slags moralsk plikt å hindre dem i det. Og selvsagt, hvis en person sier at han/hun ønsker å ta sitt liv til noen som er helsepersonell, eller til noen som er truende til å si det til helsepersonell, så er det naturlig å tolke det som at vedkommende ønsker å bli tatt hånd om. ''Men mange med vedtaksompetanse synes dette er ekkelt. De synes at hvis folk vil ta livet av seg, så er det en slags moralsk plikt å hindre dem i det. Og selvsagt, hvis en person sier at han/hun ønsker å ta sitt liv til noen som er helsepersonell, eller til noen som er truende til å si det til helsepersonell, så er det naturlig å tolke det som at vedkommende ønsker å bli tatt hånd om.'' Som helsepersonell hadde jeg syntes det hadde vært fryktelig vanskelig å skrive ut en person jeg var redd ville ta livet av seg. Hvis lovverket er slik at suicidalitet i seg selv ikke er grunnlag for tvang så synes jeg det faktisk er ganske skremmende. Man trenger jo hjelp i en slik situasjon selv om man kanskje ikke forstår det selv der og da. Da må andre overta kontrollen. Jeg har som regel blitt innlagt etter et forsøk, er ikke av dem som roper det ut - da får man jo ikke gjort det.. Men det er ikke nødvendigvis lett å komme seg ut hvis man først er kommet inn har jeg erfart. Men jeg tenker også på dem som gjør utallige ikke-dødelige forsøk. "dramaqueens" - det er feil måte å be om hjelp på, men kanskje de ikke vet om noen annen måte. Da trenger de hjelp til å finne mer konstruktive måter å si ifra på. Men de trenger jo hjelp på lik linje med alle andre. Det er bare deres måte å si i fra på. Deres rop om hjelp og omsorg. Synes de ofte blir behandlet dårlig og nedlatende og det provserer meg. 0 Siter
Gjest musssie Skrevet 28. februar 2010 Skrevet 28. februar 2010 ''kanskje samfunnet sparer mer på å ha de på "tvang" på lukka avd, enn å ha dem på somatisk til pumping eller lignende.'' Tenker at det blir dyrerere med somatisk og pumping og alt jeg. Da er det jo ofte en fastvakt fra psykiatrisk tilstede hele tiden har jeg fått høre, og det krever jo ressurser. Og man blir jo gjerne sendt til psykiatrisk etterpå. Men det er jo ofte så altfor få plasser på psykiatrisk også. Når man må dele rom, ligge på gangen osv. ''standard at de vil være innlagt, og blir sinte om det blir foreslått utskrivelse, da leker jo psykologen russisk rullet med deres liv... Jeg syns det blir så ironisk å ha noen på tvang eller true noen med tvang, når de faktisk VIL være innlagt... Det er et slags kommunikasjonsproblem et sted når de truer en person med tvang, når personen vil være lagt inn...'' Ja det er jo faktisk mange av dem som VIL være på tvang. Det er en slags syk status i å være på tvang fremfor frivillig hos noen tror jeg. Og de protesterer som bare det på tvangen, men når de forstår at de risikerer at tvangen opphører gjør de noe eller sier noe som gjør at de "må" forbli på tvang. Helt bevisst. ''virker som de har deg der fordi de vil redde livet ditt selv om de ikke følger loven?'' Ja, de har nok holdt meg der for å holde meg i live. Og det har reddet livet mitt. Hadde det ikke vært for tvangsinnleggelsene er jeg helt overbevist om at jeg ikke hadde vært i live i dag. Jeg er ikke en slik som har gjort hundrevis av forsøk. Men jeg har endel forsøk bak meg - de har vært veloverveid og godt planlagt og tilfeldigheter har reddet meg hver gang. Tror jeg har brukt opp englevaktkvoten min. Når jeg da har våknet og forstått at jeg fremdeles er i live har jeg fått helt panikk og gjort forsøk på forsøk i avd - utrolig hvor kreativ man blir. Jeg har vært helt desperat. Men hvis de ikke har hatt lov til å holde meg på tvang skjønner jeg ikke at jeg ikke har vunnet frem i kontrollkommisjonen. Jeg har vært så desperat og gjort alt for å komme meg ut av sykehuset for å kunne gjennomføre det. Men blitt holdt på nødrett, obs-paragrafen og §3-3 - dette har kontrollkommisjonen gitt sykehuset medhold i gang på gang. ''Selv ble jeg sendt hjem på perm på DPS selv om jeg sa at jeg aktet å ta overdose, noe jeg også gjorde, ikke snakk om noe tvang, ikke før jeg begynte få psykotiske symptomer også ble det tvang, så forskjellig praksis rundt omkring'' For meg blir det helt feil. Når du er så desperat og utslitt at du vil dø trenger du hjelp. Min tanke er at du har blitt misforstått og blitt regnet blandt dem som truer med det for å få være innlagt og dermed blitt skrevet ut for å signalisere at det ikke nytter å true. Jeg overhørte en samtale en gang jeg var innlagt hvor overlegen sa at noe a la "uansett hvor mange forsøk du gjør så blir du skrevet ut som planlagt på mandag". De satt med åpen dør. Jeg vet godt at jeg ikke burde ha hørt etter men de snakket relativt høyt og det var vanskelig å ikke høre på. Det var en liten skjermet enhet og jeg hadde fastvakt og ingen steder å flytte meg. Men jeg kunne sagt ifra og bedt dem lukke døren men det tenkt jeg ikke på. Til meg har de aldri sagt noe lignende - heller motsatt. At dersom jeg ikke begynner å samarbeide og slutte med alle forsøkene så tar det mye lengere tid før jeg kommer ut. De har også sagt at "en gang så finner vi deg kanskje ikke i tide. Forsøkene dine er alvorlige og du kan faktisk dø" De sa det nok for å få meg til å innse alvoret, men for meg ble budskapet at det var mulig å få til. Stikk motsatt. Jeg har vært rasende når de har holdt meg tilbake - men nå i ettertid vet jeg jo at det har reddet livet mitt og er veldig takknemmelig overfor sykehuset. Selv om de har gjort mye jeg ikke har vært enig i. Jeg ble ikke skrevet ut men jeg dro på perm og tok overdose slik jeg sa jeg skulle, da jeg ringte og sa hva jeg hadde gjort ble hun helt sjokkert over at jeg virkelig hadde gjort det og trodde nesten ikke på meg. ble hentet av ambulanse og pumpet og dro tilbake til dps dagen etter. siden ting ikke ble noe bedre psykisk, bare midlertidig, for noen dager, siden overdosen dempet smertetrykket mitt, og ikke hadde noe hjelp av å være på dps, skrev jeg meg ut en kort stund senere, men da fikk jeg psykotiske symptomer, og ble tvangsinnlagt et annet sted selv om det ikke var noe overdose på gang denne gangen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.