100% fast jobb og psyk/fysiske plager;fornuftig?

[Gjest J31!]

Har kommet over en fulltidsjobb jeg kunne tenkt meg. Men vet ikke om det er dumt å ta sjansen på det. Er 8 mnd siden jeg var i jobb, var da opp i 70% stilling. Jeg kjente det var grensen for hva jeg kunne klare den gang - iallefall foreløpig. Bygde meg gradvis opp til 70% i løpet av to år etter at jeg "møtte veggen" durabelig.

Det er så dumt om jeg hopper uti full stilling nå, og så skulle det i verste fall vise seg at det blir for mye. Det er en fysisk jobb, altså ingen stillesittende jobb, men jeg tenker at det å ikke stresse har litt å si. Og så bruker jeg sikkert endel energi på å gruble, kansje kunne jeg brukt denne energien på å jobbe i stedet.

Jeg sliter jo med nakke og skuldre. Og når det er på det verste, blir jeg trett og sliten. Men det er ikke til hinder for at jeg skulle klare å jobbe. Jeg tenker også at det kan være en treningssak. Det funket jo bra i 70% stilling også, bortsett fra at når jeg slutta to år etter var jeg temmelig sliten (muligens hadde et par uker ferie eller sykemelding vært løsningen den gang).

Ble forøvrig positivt innstilt til arbeidslivet etter at jeg møtte denne veggen og kom meg uti en jobb jeg trivdes i/med, jeg kan telle på en hånd de dager jeg grudde meg for å gå på jobb i løpet av to år. Men da jobbet jeg deltid. Mulig det hadde blitt verre å jobbe full tid, fordi en da blir mer sliten, kombinert med to barn?

Hva tenker du om dette? Sliter jo med angst og derav muskelspenninger og endel smerter pga dette.

Hodet mitt vil klare dette, for en blir jo ikke rik av trygd akkurat. Dessuten fikk jeg kjenne på den positive effekten det hadde å ha noe fast å gå til med tanke på psyken.

Fysisk var jeg også i bedre form.

Jeg tenker det ville vært så dumt å si at dette skal jeg klare, og så ender det i verste fall med å møte en ny vegg/sykemelding - og det er IKKE ønskelig, hverken for meg eller arbeidsgiver.

Hva tenker du om dette? Er det fornuftig å hoppe rett ut i en 100% fast stilling nå?

Jeg blir ikke enig med meg selv.

[Gjest J31!]

Kommer ikke inn på dol før i morgen, så jeg skriver dette nå itilfelle noen har noen tanker rundt dette (er forøvrig ikke ute etter at andre skal ta en avgjørelse, men er interessert i å høre andres erfaringer rundt dette med full jobb og helseplager).

Jeg har igjen 4 dager å bestemme meg på om jeg vil ha jobben eller ikke, og jeg står fast, da jeg mest tenker på at kansje andre bør få den som er friske og har helse til det.

Blir glad for evnt svar! :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Det er veldig vanskelig å svare på. Det kommer an på så mye. Hvor ofte har du dine plager? I tillegg til plagene, hvor mange møter flyr du på nå? Husker du sa at du fløy på en hel del møter, som ivertfall jeg ville blitt stressa av. Hvor flink er du til å stille opp på barnas fritdsaktiviterer? Hvordan er økonomien? Hvor viktig er det for deg å føle deg selvstendig og uavhengig av økonomisk hjelp?

Jeg tror dette er erfaringer du må gjøre seg selv. Jeg hadde fulltidsjobb og jeg husker jeg nesten alltid var sliten av tidsmangelen, da mannen min begynte å jobbe i en annen del av landet. Jeg har 3 barn. Ungene hadde flere fritdsaktiviteter og den ene skulle kjøres til den andre kanten av byen. Da var det rett hjem etter jobb, hive i seg noe mat i hurten og sturten, kaste seg inn i bilen, bare for å stå fast midt i rushtrafikken 2 dager i uka med en hylende og sliten barneghageunge i baksetet i tillegg til han som skulle på trening. I tillegg var det korps, jeg var med i styret. Nei, huff jeg skal ikke legge ut alt sammen, men jeg følte jeg virkelig var i tidsklemma. Mye av det selvforskyldt. Det var ikke jobben som slet meg ut, men først og fremst alt det andre. Sønnen min var mye syk og mye på sykehus også den tiden.

Jeg begynte å jobbe redusert. Sluttet på jobb klokka 14.00 hver dag. Jeg fikk mer tid til husarbeid. Jeg kunne hjelpe ungene med lekser _uten_ å være sur og stressa;-)

Men åra går fort og alt roet seg. Jeg følte meg klar for 100% stilling igjen og det har jeg tenkt å fortsette med i over 20 år til:-)

Og når minstejenta snart begynner på frtidsaktiviteter, skal hun bare for lov til å drive med noe som ligger i nærmiljøet. Man lærer så lenge man lever:-)

Det var ikke meg du ville høre om, men poenget er at alle har sine ting og ingen kan vite hvordan du vil greie en 100% stilling. Du må finne ut av det selv.

[Gjest enkelt nok]

Kommer ikke inn på dol før i morgen, så jeg skriver dette nå itilfelle noen har noen tanker rundt dette (er forøvrig ikke ute etter at andre skal ta en avgjørelse, men er interessert i å høre andres erfaringer rundt dette med full jobb og helseplager).

Jeg har igjen 4 dager å bestemme meg på om jeg vil ha jobben eller ikke, og jeg står fast, da jeg mest tenker på at kansje andre bør få den som er friske og har helse til det.

Blir glad for evnt svar! :-)

Tja, jeg synes det er ganske enkelt. Hvis 70 % var for mye og du gikk på en smell, er 100 % noe du ikke burde vurdere nå.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er veldig vanskelig å svare på. Det kommer an på så mye. Hvor ofte har du dine plager? I tillegg til plagene, hvor mange møter flyr du på nå? Husker du sa at du fløy på en hel del møter, som ivertfall jeg ville blitt stressa av. Hvor flink er du til å stille opp på barnas fritdsaktiviterer? Hvordan er økonomien? Hvor viktig er det for deg å føle deg selvstendig og uavhengig av økonomisk hjelp?

Jeg tror dette er erfaringer du må gjøre seg selv. Jeg hadde fulltidsjobb og jeg husker jeg nesten alltid var sliten av tidsmangelen, da mannen min begynte å jobbe i en annen del av landet. Jeg har 3 barn. Ungene hadde flere fritdsaktiviteter og den ene skulle kjøres til den andre kanten av byen. Da var det rett hjem etter jobb, hive i seg noe mat i hurten og sturten, kaste seg inn i bilen, bare for å stå fast midt i rushtrafikken 2 dager i uka med en hylende og sliten barneghageunge i baksetet i tillegg til han som skulle på trening. I tillegg var det korps, jeg var med i styret. Nei, huff jeg skal ikke legge ut alt sammen, men jeg følte jeg virkelig var i tidsklemma. Mye av det selvpålagt. Det var ikke jobben som slet meg ut, men først og fremst alt det andre. Sønnen min var mye syk og mye på sykehus også den tiden.

Jeg begynte å jobbe redusert. Sluttet på jobb klokka 14.00 hver dag. Jeg fikk mer tid til husarbeid. Jeg kunne hjelpe ungene med lekser _uten_ å være sur og stressa;-)

Men åra går fort og alt roet seg. 2 av ungene er store og greier seg selv. Sønnen min er blitt frisk. Jeg følte meg klar for 100% stilling igjen og det har jeg tenkt å fortsette med i over 20 år til:-)

Og når minstejenta snart begynner på frtidsaktiviteter, skal hun bare for lov til å drive med noe som ligger i nærmiljøet. Man lærer så lenge man lever:-)

Det var ikke meg du ville høre om, men poenget er at alle har sine ting og ingen kan vite hvordan du vil greie en 100% stilling. Du må finne ut av det selv. Alle har forskjellig terskel for hvor mye man orker.

[Gjest regnbow]

Kommer ikke inn på dol før i morgen, så jeg skriver dette nå itilfelle noen har noen tanker rundt dette (er forøvrig ikke ute etter at andre skal ta en avgjørelse, men er interessert i å høre andres erfaringer rundt dette med full jobb og helseplager).

Jeg har igjen 4 dager å bestemme meg på om jeg vil ha jobben eller ikke, og jeg står fast, da jeg mest tenker på at kansje andre bør få den som er friske og har helse til det.

Blir glad for evnt svar! :-)

Jeg synes du skal gå for dette. Jeg tror at du vil ha ekstremt godt av å flytte fokus vekk fra deg selv, fra Dol og ikke minst ha godt av å bruke kroppen. Å være fysisk sliten gir mindre tid til grublerier. Dessuten er det aldri noen skam å snu.

[Gjest ho anita]

Jeg synes du skal gå for dette. Jeg tror at du vil ha ekstremt godt av å flytte fokus vekk fra deg selv, fra Dol og ikke minst ha godt av å bruke kroppen. Å være fysisk sliten gir mindre tid til grublerier. Dessuten er det aldri noen skam å snu.

HELT ENIG. Jeg synes også du skal ta den jobben, mye bedre enn å sitte på DOL og gruble hele dagene, dessuten når man har en bmi på 40 så er det flott å bevege seg i jobben.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest gakken den andre]

Du kan jo bare søke på den, ikke sant? Får du jobben, er du helt fri til å takke ja eller nei. Om ikke dette er en jobb da som du er blitt tilbudt alt da?

[Gjest tenker nå jeg, da]

Kommer ikke inn på dol før i morgen, så jeg skriver dette nå itilfelle noen har noen tanker rundt dette (er forøvrig ikke ute etter at andre skal ta en avgjørelse, men er interessert i å høre andres erfaringer rundt dette med full jobb og helseplager).

Jeg har igjen 4 dager å bestemme meg på om jeg vil ha jobben eller ikke, og jeg står fast, da jeg mest tenker på at kansje andre bør få den som er friske og har helse til det.

Blir glad for evnt svar! :-)

Har du fått tilbud om jobben, og har fire dager å svare på? Eller har du funnet en jobb du kan tenke deg, og har fire dager å søke på før fristen går ut?

Hvis du har fire dager å søke på, så søk. Arbeidssøkerprosessen er uansett grei å få med seg, og den vil også forhåpentligvis gi deg mere klarhet i om dette er noe som passer deg om du får jobben.

Dersom du har fire dager på deg til å svare ja: Tja, da har du vel vært gjennom en del prosesser og intervju og alt det der, og noen har funnet ut at de tror du passer til jobben, og har lyst å ansette deg på bakgrunn av det. Da tror jeg vel kanskje jeg ville tatt den og prøvd.

[Gjest gakken den andre]

Jeg synes du skal gå for dette. Jeg tror at du vil ha ekstremt godt av å flytte fokus vekk fra deg selv, fra Dol og ikke minst ha godt av å bruke kroppen. Å være fysisk sliten gir mindre tid til grublerier. Dessuten er det aldri noen skam å snu.

Enig.

Det tar _ekstremt_ mye krefter med grublerier. Tror kanskje energitappingen i dette tilfellet vil bli mindre ved fulltidsjobb. Ikke noe fasitsvar, men tror dette kan gjelde for veldig mange som har grublepersonligheter der en ikke klarer slutte grubleriene på egen hånd.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes du skal gå for dette. Jeg tror at du vil ha ekstremt godt av å flytte fokus vekk fra deg selv, fra Dol og ikke minst ha godt av å bruke kroppen. Å være fysisk sliten gir mindre tid til grublerier. Dessuten er det aldri noen skam å snu.

Enig

Tror også du bør ta jobben. Ta den med en innstilling på at dette går bra.

:-)

[PieLill]

Jeg kan ikke se det voldsomt katastrofale med å prøve seg i 100% stilling og finne ut at det var litt mye. Har du ikke langt mer å tape på å ikke prøve?

Holder du ut et halv år, har du fulle sykepengerettigheter.

Fysisk arbeid kan dempe nakke- og skulderplager avhengig av arbeidets art og hvor variert det er.

Å gå hjemme og gruble er ingen vits.

mvh

[Gjest J31!]

Og nyttige innspill.