Ensomhet og skam

[Gjest Nedtrykt]

Jeg er en kvinne som har rundet 40, har mann og barn men kjenner meg ofte veldig ensom. Både som person og som familie. En veldig traumatisk opplevelse rammet oss for få år siden, og det førte til at særlig jeg trakk meg tilbake, var borte fra jobb i en lang periode. Samtidig var det også mange rundt oss som trakk seg unna oss og aldri har kommet tilbake. På jobb ønsker de at jeg skal slutte, slik at de kan erstatte meg med en mer riktig person kompetansemessig. Det er ikke noe tett naboskap her, de fleste hilser, men ikke noe mer. Vi har barnehagebarn, hvor det er lite fellesskap utover hente og bringesituasjoner. Det er så vanskelig å ta tak, for det har sviktet på så mange områder samtidig. Og jeg forstår virkelig ikke hvorfor såpass mange aldri har kommet tilbake, eller lurt på hvordan det går med oss. Vi har ofte ikke planer med andre i helgene, det er så sårt. Feriene og dager som nyttårsaften planlegger vi også bare for oss. Det går utover forholdet, det blir lite eller ingen sex og vi driver litt fra hverandre. Hvordan skal vi ta tak, er det et sted vi kan få hjelp? Hvordan kan jeg igjen bli attraktiv som partner, venn og arbeidstaker?

[Gjest Du er ikke alene]

Du er ikke alene. Det er mange som har det sånn. Det blir en vond sirkel. Man begynner å lure på hva som er galt med en selv, også har man på en måte stemplet seg selv. Jeg tror man må kontakte noen som kan hjelpe en å tenke på nytt. Familierådgivning, psykolog eller noe lignende. Jeg har også tro på å melde seg på ting som man går på fast. Dersom du ønsker å ha noen å skrive med legg ut en anonym e-post.

[Gjest bipp..]

Har dere noen interresser hvor det er mulig å komme i kontakt med nye venner? Jeg har mange venner gjennom hobbiene mine. Er det noen som barnet(a) leker med dere kan bli kjent med hele familien. Invitere over på en kopp te el. Tror dere må bruke fantasien når det gjelder å bli kjent med nye mennesker.