Gledesløshet

[Gjest Mancubus]

Jeg er enn mann på 36 år. Lider av Bipolar affekttiv lidelse type 2. Jeg har og et betydelig rusprolem, alkohol/amfetamin.Klarer vel meg vel bra i hverdagen i forhold til orden, mat og hyggiene. Har nå hatt en laaang periode hvor jeg ikke klarer å glede meg over ting jeg likte før, alt er bare uinteressant/umotiverende. Likte veldig og se ski på tv, men orket ikke ol. Lider og av kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, plager meg. Drikker mye for å døyve smertene fysisk og sykisk. Har og funnet ut at medisinen rivotril hjelper bedre og varer lengre en alkohol,. Kan ta mellom 30-40 mg i uken, men det er jo dyrt. I Oslo får du jo kjøpt hvasom helst på 5 minutter. Spørsmålet mitt, som ingen har kunnet svare på, er hvorfot denne medisinen hjelper såpass bra, den er jo ikke noe smerrtestillende medisin. Vet selvfølgelig om faren for avhengighet/abstinenser, men har du det vondt nok så...Ruser megn alltid allene.Jeg bruker i tillegg fast lamictal, serequel og lithium. Har for 6 måneder siden også fåt diagnosen unvikende personlighetsforstryrrelse. Høres jo ikke bra ut å være forstyrret. Har og i det siste kommet i klameri med politiet, dømt for vold mot en politikvinne i en blandingsrus av rohypnohl og sprit.Har forøvring ingen unskyldninger for min adferd. God trygg oppvekst. Fullført gymnase og 3 årig høyskoleutdanning. Ingen rus eller psykiatri i familien(mor drikker ikke) Søsteren min som er lege, avskyr meg mer og mer. Kort sagt jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Eneste jeg har gjort til nå er å ruse meg, har og blitt mer og mer aggresiv, og kommet i klammeri med ordensmakten 6 ganger det siste året. Sone må jeg og. Vet dette var mye, venter vel ikke en fasist, men kanskje dine synspunkter på saken. Vet ikke om jeg orker mer, har intet liv, bare en venn(de andre har jeg forskjøvet) Har ingen evner til å glede meg over noe lenger. Lavt selvbilde, ingen ønsker om seksuel kontakt. Sitat:Livet er bare en periode en skal overleve.

[Gjest mia mari]

Hvor mye har du lest og lært om sunn livsstil i forhold til din lidelse? Jeg får inntrykk av at du enten ikke vet så mye om kostholdets betydning eller at du ikke har vilje nok for å prøve å gjøre situasjonen bedre.

Det første jeg kan komme på nå er:

Betennelser forverrer ofte depresjoner. Masse rødt kjøtt uten ekstra folat forverrer depresjonen. Omega 3 demper betennelser og gjør derfor psyken bedre. Alkohol og annen rus gjør alt derre bortsett fra i øyeblikkets rus.

Fysisk aktivitet øker endorfinproduksjonen og motvirker depresjonen. NHD får rette på meg om jeg gjør noe feil her.

Lykke til! Du har livet foran deg. Livsgleden kommer nok igjen, garantert.

[Gjest bipolar1]

Vet ikke hvor lenge du skal sone, men du bør undersøke om det kan være grunnlag for å søke deg inn på §12-soning på en rusbehandlingsinstitusjon. Eventuelt at du uansett søker deg inn på rusbehandling.

Når en er vant med å ruse seg så er det ikke så rart at hverdagen blir litt grå i forhold, spesielt når en ikke har så mye som holder en oppe.

Du må rett og slett ta tak i ditt eget liv og jobbe for å bli bedre, ingenting vil komme av seg sjøl.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skal prøve å gi deg en forenklet forklaring på hva som skjer når en misbruker amfetamin.

Amfetamin frigjør lyst-og lykkestoffet dopamin. effekten er stor, og lagrene tømmes. Etterpå føler en seg elendig og trenger en ny dose. For hver gang blir lagrene litt tommere, og for hver gang trenger en mer for å oppnå lykken og komme bort fra den gledesløsheten som kommer etter amfetaminbruk.

Til slutt er dte ikke mer å hente ut. Det blri som å piske en død hest - den springer ikke raskere for det.

Nå har du mishandlet hjernen din så lenge at du vil forbli i gledesløshet lenge. Det eneste som kan redde deg, er at du tar deg på tak og avstår fra rusmidler over meget lang tid.