Hvor lenge er det normalt å være alene?

[Gjest UPF58]

5 år? 10 år 20 år? Jeg ble skilt i 1992 og har kun hatt 3 damer siden da.Jeg mistet jobben i 1999 og fikk diagnosen UPF i ca 2000.Har mistet mesteparten av lysten pga cipramil og ingen nærhet til det andre kjønn.Er det unormalt å velge å leve alene over lenge tid,fordi man i begynnelsen har det bra ? Føler nå at sykdommen driver meg lenger og lenger unna "normale" mennesker,og jeg er redd for at jeg skal begynne å ta inn katter som han med 200.Jeg var gift fra 1982-92 og har 2 gutter i 20 årene.Jeg er ingen gal ungkar,men frisk nok.Problemet er bare at jeg trives alene siden jeg har blitt vant til det og jeg og katten har det bra.Jeg bor på landet i ett stort fint hus,men føler det plagsomt at man ofte kan bli stemplet som en "raring" "usosial" "ensom" og andre merkelapper som ikke stemmer.At jeg har en psykist sykdom gjør det jo ikke lettere å omgåes de "friske" eller "normale".Jeg koser meg med kaffe,frokost og lunsj ved min pc på dagtid og tar inn regninger som jeg legger klart til trygden kommer.OM kvelden blir det tv fra kl 19-02.00.Har en plan om å trygge alderdommen og spare penger.Skal også selge 4 biler og rydde i garasjen,og kanskje kjøpe garasjeportåpner,og legge sten på gårdsplassen.Men alt dette gjør jeg jo helt alene.Hvordan definerer man det "normale" eller det "friske" jeg er jo utenfor,men hvor "gal" er jeg egentlig? Jeg føler meg jo frisk,men jeg føler at andre ikke mener det samme."Han jobber jo ikke"."Drikker han?".OSV.Det er vondt å falle mellom alle stoler.Det eneste jeg har å holde fast på er farsrollen.Men jeg faller igjennom når det gjelder å ta vare på meg selv.Mellom jul og første gang jeg dusjet på nyåret gikk det 40-60 dager.Måtte ta meg sammen når jeg ble helt svart på bena.Og jeg ikke hadde rene klær å ta på meg.Har nå vasket både kroppen to ganger og klær 2 ganger så det hjeper.Er også 51,så man er ikke ung og vakker lenger,tannløs og fet som jeg er.Men hodet virker ganske bra bare jeg får nok søvn.(8-10 timer) Hvordan unngår man å bli stemplet som en gammel "tulling"?

[Gjest Ingen fasit]

Det er mange helt normale mennesker som lever alene av forskjellige grunner, men det er vel ikke ansett som normalt å ikke dusje/stelle seg selv.

[Gjest Vageroen]

Jeg tenker at det ikke er så unormalt jeg. Det er godt at du har skapt deg et liv du synes er ok og blitt vant til å være aleine.

Det jeg reagerer på er jo forsømmelsen av din egen hygiene. Det hørtest ganske ille ut faktisk. Og om du ikke ønsker å bli oppfattet som en særing eller en raring er det greit å ikke vekke for mye oppsikt.

Tipper folk ikke tenker så mye på at du er mye aleine. Så lenge du ikke går i møkkete og skittne klær ,Lukter vondt ,fremstår som en boms eller har veldig påfallende oppforsel tipper jeg ikke folk legger merke til så mye eller setter merkelapper på deg.

Du har jo vært gift og hatt forhold også.

[FGT]

Det som er ansett som normalt er det de fleste mennesker gjør. Det er liksom normen, men om det er riktig, eller riktig for deg, er noe helt annet. De finnes en tendens i systemet til å normalisere litt for mye, noe som selvfølgelig går ut over enkelte i negativ forstand. Er en syk så spiller jo det også inn da.

[FGT]

Har du egentlig blitt skikkelig diagnosert, tro du ?

[rose23]

Har du egentlig blitt skikkelig diagnosert, tro du ?

Jeg har vært singel i 10 år. Kun et seriøst forhold i livet. Men jeg trives også som fri og frank :-)

[Gjest UPF58]

Det er mange helt normale mennesker som lever alene av forskjellige grunner, men det er vel ikke ansett som normalt å ikke dusje/stelle seg selv.

Prøver nå å dusje en gang i uka,selv om det bare er katta som merker det.Har nok surra for mye inni mitt eget hode og vært for mye opptatt av død,depresjon og elendighet.Takk for 5 gode svar.Hygiene,er vel de som er verst for andre.Jeg er jo ekstremt utadvendt og flørter med alle damer fra 30-70.Jeg er jo bare i butikken 1-2 ganger i uka,og da blir det jo hamstring.Kanskje jeg skulle handle sjeldnere og bruke mer tid på biblioteket og påkoste meg en kopp kaffe selv om den koster 20 kr, 2-3 ganger i uka?Jeg har jo fått en ny liten bil som bruker veldig lite bensin,selv med piggdekk og skistativ. Kanskje jeg

er mer normal enn jeg tror selv med Ustabil Personløighets Forstyrrelse.?

[rose23]

Prøver nå å dusje en gang i uka,selv om det bare er katta som merker det.Har nok surra for mye inni mitt eget hode og vært for mye opptatt av død,depresjon og elendighet.Takk for 5 gode svar.Hygiene,er vel de som er verst for andre.Jeg er jo ekstremt utadvendt og flørter med alle damer fra 30-70.Jeg er jo bare i butikken 1-2 ganger i uka,og da blir det jo hamstring.Kanskje jeg skulle handle sjeldnere og bruke mer tid på biblioteket og påkoste meg en kopp kaffe selv om den koster 20 kr, 2-3 ganger i uka?Jeg har jo fått en ny liten bil som bruker veldig lite bensin,selv med piggdekk og skistativ. Kanskje jeg

er mer normal enn jeg tror selv med Ustabil Personløighets Forstyrrelse.?

Tror du vil føle deg mer vel om du dusjer 2 ganger i uka, bruker deodurant og rene klær :-) Unn deg noe kule klær. Det for mye fint på salg. Kanskje kommer da også lysten på å ta seg en tur ut og nærme deg det motsatte kjønn :-) For det virker som det er det du vil innerst inne. Du trenger ikke gifte deg på nytt. Kanskje kan du få deg en venninne som bare er en venn, og ikke noe mer.

[Gjest spekesild]

Hvis du har lyst til å komme deg litt ut blant folk å føle at du er litt til nytte så bør du sjekke opp om det er en Frivillighetssentral eller Småjobbsentral i nærheten der du bor. Der kan du ta på deg oppdrag som feks å måke snø for eldre, følge en skrøpelig person til legen og lignende. Jeg gjorde litt slikt da jeg midlertidig mottok trygd og det fikk meg ut av huset og fikk meg til å føle meg litt mer vel, ved at jeg var litt til nytte.

Der jeg bor er frivillighetssentralen også et sted der de arrangerer datakurs for voksne, de har kafe og de går på turer. Det er en sosial arena. Andre steder er det kanskje Røde Kors som har en slik rolle.. dette varierer jo fra sted til sted.

Ellers syns jeg det er lurt å prøve å holde en normal døgnrytme og ha hygienen og kostholdet noenlunde i orden. Om du trives med å gå på biblioteket og på kafe så gjør gjerne det.

Tar du noe kontakt med barna dine, da? Om du ikke orker å ringe så er det jo hyggelig om du sender dem en melding på mobilen, eller på nettet om du er på feks facebook.

Spør gjerne hvordan de har det og hva de gjør..

Hva alle andre eventuelt tenker om deg skal du gi beng i, så lenge du lever livet ditt så godt du kan.

Om du skal møte ei dame så må du uansett komme deg ut av huset.

Om en skal bli bedre av upf så må en nok jobbe hardt og være motivert samt ha en god terapeut. Fikk du god informasjon da du fikk diagnosen slik at du vet hvilke symptomer som gjelder deg og hva du må jobbe med?

Har du noe tilbud om terapi?

[Angustia]

Vet ikke hvor lenge statistisk sett det er "normalt" å være alene, men om du ønsker kontakt med nye potensielle venner / kjærester, har du gode løsninger selv:

''Jeg er jo ekstremt utadvendt og flørter med alle damer fra 30-70.Jeg er jo bare i butikken 1-2 ganger i uka,og da blir det jo hamstring.Kanskje jeg skulle handle sjeldnere og bruke mer tid på biblioteket og påkoste meg en kopp kaffe selv om den koster 20 kr, 2-3 ganger i uka?''

Eller handle oftere, og ja: bruke mer tid på bibliotek og kafe? Hva med fritidsinteresser? Trening / trimgruppe av ymse slag, leseklubb / bokring, kveldskurs, frivillighetsarbeid, osv, osv? Tolker det som du er interessert i litteratur / kultur; dette er et godt utgangspunkt for nye bekjenskaper.

Bruk bilen som en kilde til nye opplevelser, trenger ikke å dra så langt for å få nye impulser.

Men hygiene er viktig uansett, antakelig lurt å begynne der :-)

''Jeg bor på landet i ett stort fint hus,men føler det plagsomt at man ofte kan bli stemplet som en "raring" "usosial" "ensom" og andre merkelapper som ikke stemmer''

Er du sikker på at du har dette stempelet? Jeg vet ikke, men

1: Prøv å heve deg over det! (vet det ikke er lett om det stemmer)

2: Motbevis det! Heller ikke lett, men du kan nok klare begge deler! (og jfr ''Kanskje jeg er mer normal enn jeg tror selv'' -

Lykke til :-)

[Gjest UPF58]

Hvis du har lyst til å komme deg litt ut blant folk å føle at du er litt til nytte så bør du sjekke opp om det er en Frivillighetssentral eller Småjobbsentral i nærheten der du bor. Der kan du ta på deg oppdrag som feks å måke snø for eldre, følge en skrøpelig person til legen og lignende. Jeg gjorde litt slikt da jeg midlertidig mottok trygd og det fikk meg ut av huset og fikk meg til å føle meg litt mer vel, ved at jeg var litt til nytte.

Der jeg bor er frivillighetssentralen også et sted der de arrangerer datakurs for voksne, de har kafe og de går på turer. Det er en sosial arena. Andre steder er det kanskje Røde Kors som har en slik rolle.. dette varierer jo fra sted til sted.

Ellers syns jeg det er lurt å prøve å holde en normal døgnrytme og ha hygienen og kostholdet noenlunde i orden. Om du trives med å gå på biblioteket og på kafe så gjør gjerne det.

Tar du noe kontakt med barna dine, da? Om du ikke orker å ringe så er det jo hyggelig om du sender dem en melding på mobilen, eller på nettet om du er på feks facebook.

Spør gjerne hvordan de har det og hva de gjør..

Hva alle andre eventuelt tenker om deg skal du gi beng i, så lenge du lever livet ditt så godt du kan.

Om du skal møte ei dame så må du uansett komme deg ut av huset.

Om en skal bli bedre av upf så må en nok jobbe hardt og være motivert samt ha en god terapeut. Fikk du god informasjon da du fikk diagnosen slik at du vet hvilke symptomer som gjelder deg og hva du må jobbe med?

Har du noe tilbud om terapi?

Ingen terapi akkurat nå.Og jeg vet ingenting om symptomer.Fikk ingen informasjon som jeg husker nå,det er jo nesten 10 år siden nå.

[Gjest Ingen fasit]

Ingen terapi akkurat nå.Og jeg vet ingenting om symptomer.Fikk ingen informasjon som jeg husker nå,det er jo nesten 10 år siden nå.

Har du lest på nettet om lidelsen din og sett om det er noe du kjenner deg igjen i? Ting forandrer seg jo med tiden, en del symptomer blir svakere/borte, kanskje det gjelder deg?

[Gjest Koselig alene]

Dersom du hadde flørte litt mindre og vært MYE mere renslig så hadde du kanskje vært drømmemannen min;)

Menn som trives alene er nemlig det mest spennende som finnes. Jeg har det på samme måte. Men har ikke slutta å vaske meg for det;)