Kvinne:Er dette normalt?

[Gjest UPF58]

Har nå i 18 år lurt på om det var min kone som var gal og ikke jeg.Jeg bodde 1 time sør for Oslo og jobbet skift på en stor kommunal arbeidsplass med 3-skift i Oslo.Når jeg hadde tidligvakt måtte jeg opp ca kl 3.00 for å være på jobben i 4 tida.Jeg var heldig om jeg hadde fått 4 times søvn.Når jeg var ferdig i 11-12 tida var det å reise hjem,spise lunsj og forsøke å sove fra 13-18.Det er vel ikke normalt å støvsuge på soveværelset mellom kl 13 og 18? Man må vel kunne vente til jeg våkner? Vi var begge kristne,men jeg synes hun var veldig spesiell.Hun likte ikke at jeg så på dagsrevyen,fordi det var så mye drap og krig og slikt.Først fikk jeg hodetelefoner så jeg kunne se på uten at de fæle meldingene om krig og elendighet kom inn i vår stue.Men så var ikke dette nok.

Hun mente at det kom åndsmakter ut av tvn som forstyrret hennes opplevelse av Gud og hans "herlighet".Jeg argumenterte men at

"han som er i oss er sterkere en han som er i verden" På Norsk blir

dette"Gud er sterkere en djevelen" Teorien som kristen er at DHÅ fyller oss med kraft og kjærlighet.Tror min kone hadde glemt kjærligheten.Jeg orket ikke etter jobb og lite søvn å krangle med henne og måtte skru av tv.Dette hendte ofte.De siste 5 årene (Vi var gift fra 1982-92) var det lite kjærleik og jeg ble kastet ut av soveværelset og måtte sove i stua,med unnskyldning om at jeg snorket for mye.Jeg ser ved selvsyn av familievideo at jeg nok kunne dempet meg noe og " ikke tatt opp så mye plass".Dette er en svakhet i min familie på farsiden.De kompanserte med å være kristne.Eller å mene at de egentlig var snille og ikke mente det de hadde sagt.Jeg har helt siden skillsmissen forsøkt å tone ned meg selv,da også andre synes jeg "har et brautende vesen".Min agenda,er om min skilte kone kunne ha en psykist sykdom hun aldri fikk behandlet? Jeg vil påstå en psykose eller en personlighets

forstyrrelse av psykopatisk art eller noe mildere? Hennes onkel misbrukte henne når hun var ca 15 år,da han hadde vært sjømann og flyttet inn i kjelleren der hun bodde på kysten på Østlandet.Hun fikk en manisk trang til å vaske klær,hus og bil.Det virket som hun ville "vaske bort sin synd",enda det ikke var hennes feil.At jeg ble syk var kanskje etter å ha blitt mobbet hele livet,å mistet jobben, farskap og helse? Men i mitt tilfalle var det mijø senere i livet.Hun fikk en dyp traume tidlig i livet.Vi er nå begge i 50 årene,og livet er mye bedre,da vi har 2 barn som gir oss mye glede.Hvem av oss er "galest" Jeg tar medisiner og føler meg normal så lenge jeg får 8-10 times søvn og 3 måltider hver dag.Jeg tar det med ro og utsetter

gjerne arbeidsoppgaver til "i morgen".Hun virker oppfarende og

meget følsom.Hun tar selvfølgelig aldri feil.det er det bare andre som gjør.Saken ble ikke bedre av at vi begge var i en meget spesiell menighet på 80 tallet.Han var også kjent for å ha mange barn.Jeg jobbet en tid i hans radiostasjon og ble etter det mobbet i ca 20 år på jobben.Han har i dag ingen menighet.Vil ikke bruke navn da min kone og mine barn ikke skal henges ut.De som er 40+ vil huske hvem jeg snakker om.