Sinnemestring

[Gjest Gjeber78]

Jeg er en snart 39 år gammel gift kvinne med 2 barn. Jeg har problemer med at noen dager i måneden så får jeg svært kort lunte og blir uforholdsmessig snart sint, spesielt på mine 2 barn på 4 og 8 år. Denne sinte perioden synes jeg blir oftere og lengre jo eldre jeg blir. Denne perioden er også slik at jeg føler mye motgang, at jeg har vanskelig for å se løsninger på ting osv. Det har nå 2 ganger endt med at jeg har knepet hardt i/ristet åtteåringen og jeg har nå så dårlig samvittighet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Når jeg står oppe i det så er jeg helt irrasjonell, sier stygge ting samtidig som jeg hører at det er helt feil. Noen ganger ender jeg opp med å stå å rope/skrike/kjefte for ting som virkelig ikke er verdt å kjefte for. Som rasjonelt menneske vet jeg veldig godt at uansett om barna har gjort noe galt så hjelper det i alle fall ikke å kjefte og skrike, det eneste som hjelper er dialog. Jeg mistenker at dette kan ha noe med syklus å gjøre, men er ikke sikker. Har også en følelse av at jeg er en liten kopi av min mor. Jeg ønsker jo det aller, aller beste for mine barn. Jeg vil jo absolutt ikke at de skal bli usikre, nervøse eller lide på grunn av meg. Jeg vil heller ikke at de skal bli en kopi av slik jeg er. Jeg må understreke at det ikke er slik som dette hele tide, men i kortere perioder. Stort sett er jeg en snill og omsorgsfull mor, men disse periodene plager meg veldig. Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av dette sorte hullet? Finnes det noe litteratur eller lignende som jeg kan forsøke meg på? Bør jeg gå til fastlegen for bli medisinert?

[Gjest tinnie]

Du bør kanskje få en sjekk i forhold til eventuell depresjon.

Sjekk også om det har med PMS å gjøre. Skriv logg kanskje?

Jeg syns dette er noe en også må løse med trening og eventuelt terapi. Du må lære deg å stoppe deg selv før du utagerer. Håper du får gode råd ellers.

[Rosavina]

Hva med å kontakte en psykolog og gjør et lite dypdykk? Finne ut hvor dette sinne egentlig kommer fra?

[filiokus81]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, og har alltid koblet mine "perioder" til syklus. Jeg får også kortere lunte, og går med en generell følelse av at alt er trasig i noen dager. Tåler ikke motgang, og blir lei meg for ingenting. Men jeg kjenner etterhvert meg selv godt nok til å gjenkjenne mønsteret, og klarer å rasjonalisere meg ut av mesteparten. Ungene merker nok at lunta er noe kortere enn normalt, men jeg klarer å holde meg selv innenfor normal oppførsel selv om jeg kanskje kjefter mer enn ellers.

For min del er det det å registrere at dette er en variasjon av stemningsleie som kommer med jevne mellomrom, og som har en forutsigbarhet over seg, noe som gjør at jeg ikke plages så veldig.

Jeg tenker at du antakelig har rett i at dette knytter seg til syklus. Hvis du bruker noen form for hormonell prevensjon kan du jo forsøke å bytte/slutte en periode, for å se om du merker forskjell?

Håper du får gode råd, kanskje får jeg med meg et tips eller to selv også )

[eccoLise]

Jeg leste at når du kommer opp en situasjon du ikke liker, så skal du tenke at du har selv valgt å komme opp i denne situasjonen.

Så en dag jeg ble rasende sint, tenkte jeg på det, og da roet jeg meg ned, og tenkte hvordan kan jeg best løse dette. Jeg fant frem til en god løsning, som var veldig mye bedre enn å bli rasende forbanna og si alle de stygge ordene jeg hadde lyst å si.

Hva er egentlig sinne et utrykk for? Hvis du tenker over det så er det mest sannsynlig at det er et utrykk for at du føler du mister kontroll over situasjonen. Hvordan kan du på best mulig måte løse problemet som har oppstått?

For hver gang du synes du har løst situasjonen på en dårlig måte, så tenk gjennom det. Tenk på hvordan du kunne ha gjort det på en bedre måte. Neste gang du kommer opp i lignende situasjon er du bedre forberedt, og da takler du det gjerne bedre :-) Øvelse gjør mester!