Gjest det lurer jeg på her Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Er det "allment akseptert" at man kan fortelle taushetsbelagte ting f.eks fra jobb, offentlige verv e.l. til sin ektefelle? Vet jo at det ikke er lov å fortelle, men er det vanlig at det blir gjort likevel? Eks: Min mann er involvert (profesjonelt) med en bekjent av meg, og er underlagt taushetsplikt (og dermed ikke lov å fortelle meg om noe som helst). Men, siden vi er gift, vil min bekjente automatisk tro at jeg kjenner til saken? 0 Siter
Gjest Nils Håvard Dahl, lege Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Særlig i slike tilfeller må en være nøye med å overholde taushetsplikten - også overfor partnere. 0 Siter
morinor Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Ille og helt klart ulovlig om dette er vanlig praksis. Men det syndes selvsagt mye innenfor dette området, dessverre. Taushetsplikten er mye strengere enn man lett skulle tro - selvi internt på en arbeidsplass skal man bare dele informasjon med en annen dersom dette er nødvendig.. 0 Siter
Gjest Nilje Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Særlig i slike tilfeller må en være nøye med å overholde taushetsplikten - også overfor partnere. Får håpe han ikke snakker om det i søvne da...- 0 Siter
Gjest det lurer jeg på her Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Særlig i slike tilfeller må en være nøye med å overholde taushetsplikten - også overfor partnere. Det er jeg enig i, men lurer likevel på om mange likevel "lufter" ting for ektefellen etter lang og frustrerende arbeidsdag? Og at dette er akseptert? F.eks hvis min venninnes mann var psykolog og jeg gikk til han, så ville jeg faktisk automatisk tro at hun kjente til det... 0 Siter
Gjest det lurer jeg på her Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Det er jeg enig i, men lurer likevel på om mange likevel "lufter" ting for ektefellen etter lang og frustrerende arbeidsdag? Og at dette er akseptert? F.eks hvis min venninnes mann var psykolog og jeg gikk til han, så ville jeg faktisk automatisk tro at hun kjente til det... ...men så er jeg nok litt paranoid også da... 0 Siter
bibben Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Ved en anledning da min psykolog ringte meg opp på svareren glemte hun å legge røret skikkelig på etter samtalen. Dette førte til at alt hun sa noen minutter etter ble tapet på min telefonsvarer. Jeg overhørte da at hun omtalte meg med fullt navn til sin ektefelle. Jeg ble faktisk så flau på hennes vegne at jeg ikke turte å ta det opp. Psykologen har alltid vært påfallende over-opptatt av å skulle være korrekt og å overholde tauhetsplikten. Noen ganger får jeg inntrykket av at de som snakker uhørvelig mye om hvor flinke de er til å holde tett har en del små svin på skogen. Jeg har en venninne viss mann jobber på et psykehus (der også jeg har vært innlagt - på en annen avdeling). Av denne venninnen får jeg gjenkjenbare opplysninger både om pasienter og ansatte. 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Det er jeg enig i, men lurer likevel på om mange likevel "lufter" ting for ektefellen etter lang og frustrerende arbeidsdag? Og at dette er akseptert? F.eks hvis min venninnes mann var psykolog og jeg gikk til han, så ville jeg faktisk automatisk tro at hun kjente til det... '' F.eks hvis min venninnes mann var psykolog og jeg gikk til han, så ville jeg faktisk automatisk tro at hun kjente til det...'' Jeg hadde absolutt ikke forventet det, jeg hadde forventet at psykologen var så seriøs at h*n holdt kjeft om slike ting til sin partner. Spesielt om partneren kjente deg. 0 Siter
Gjest Nilje Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Det er jeg enig i, men lurer likevel på om mange likevel "lufter" ting for ektefellen etter lang og frustrerende arbeidsdag? Og at dette er akseptert? F.eks hvis min venninnes mann var psykolog og jeg gikk til han, så ville jeg faktisk automatisk tro at hun kjente til det... Hvis min venninnes mann var psykolog så hadde jeg absolutt ikke gått til han. Da skulle det virkelig vært mangel på psykologer, eller at han hadde kompetanse på et svært sjeldent problem. 0 Siter
Gjest Nilje Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Ved en anledning da min psykolog ringte meg opp på svareren glemte hun å legge røret skikkelig på etter samtalen. Dette førte til at alt hun sa noen minutter etter ble tapet på min telefonsvarer. Jeg overhørte da at hun omtalte meg med fullt navn til sin ektefelle. Jeg ble faktisk så flau på hennes vegne at jeg ikke turte å ta det opp. Psykologen har alltid vært påfallende over-opptatt av å skulle være korrekt og å overholde tauhetsplikten. Noen ganger får jeg inntrykket av at de som snakker uhørvelig mye om hvor flinke de er til å holde tett har en del små svin på skogen. Jeg har en venninne viss mann jobber på et psykehus (der også jeg har vært innlagt - på en annen avdeling). Av denne venninnen får jeg gjenkjenbare opplysninger både om pasienter og ansatte. Jeg var på et legekontor en gang. En kvinne gikk ut sammen med legen. Så hører jeg at han sier til kontordama ganske høyt: hun skal betale XX kroner for spiralen. Det satt flere folk på venterommet der. Jeg så at dama ble ganske rød. Selv om det er vanlig med prevensjon så er det ikke alle som vil at dette skal kringkastes til hele venterommet. Jeg håper de vanligvis er mere diskre 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Jeg var på et legekontor en gang. En kvinne gikk ut sammen med legen. Så hører jeg at han sier til kontordama ganske høyt: hun skal betale XX kroner for spiralen. Det satt flere folk på venterommet der. Jeg så at dama ble ganske rød. Selv om det er vanlig med prevensjon så er det ikke alle som vil at dette skal kringkastes til hele venterommet. Jeg håper de vanligvis er mere diskre Jeg var en gang på legekontoret med en urinprøve (nå husker jeg ikke hvorfor engang), men opplevde at den ene dama på lab'en kom ut i gangen og spurte meg, foran de andre som satt der og ventet:"Skal du ha mensen snart, det er blod i urinen din?" Jeg ble litt satt ut kan man si... 0 Siter
Gjest Nilje Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Jeg var en gang på legekontoret med en urinprøve (nå husker jeg ikke hvorfor engang), men opplevde at den ene dama på lab'en kom ut i gangen og spurte meg, foran de andre som satt der og ventet:"Skal du ha mensen snart, det er blod i urinen din?" Jeg ble litt satt ut kan man si... jeg hørte en historie om en dame som hadde blitt oppfordret til å spise masse grønnsaker, antakelig for å gå ned i vekt eller noe sånt. Da hun skulle gå ut av kontoret så sa legen til henne, sikkert spøkefullt, " og glem nå for all del ikke at du er en kanin", da satt det folk på venterommet og de så ganske så rart på henne da. LOL:) 0 Siter
Gjest kinelle Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 ''Min mann er involvert (profesjonelt) med en bekjent av meg, og er underlagt taushetsplikt (og dermed ikke lov å fortelle meg om noe som helst). Men, siden vi er gift, vil min bekjente automatisk tro at jeg kjenner til saken?'' Om jeg var din bekjente ville jeg tatt det som en selvfølge at han overholdt taushetsplikten, og at du ikke visste mer enn denne personen selv har fortalt deg. Men det er nok mange psykolog-/legeektefeller som ikke overholder taushetsplikten seg imellom. Jeg har selv et yrke hvor det meste er taushetsbelagt. På jobben har vi debriefing etter hver vakt for å snakke om våre følelser og hvordan vi har opplevd vakten. Så da får vi alle luftet oss der. Om jeg får et akutt behov for en utblåsning kan jeg snakke med samboeren min. Men jeg er da alltid veldig nøye med å anonymisere, forandrer det meste, kjønn, alder... 0 Siter
morsan Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 jeg hørte en historie om en dame som hadde blitt oppfordret til å spise masse grønnsaker, antakelig for å gå ned i vekt eller noe sånt. Da hun skulle gå ut av kontoret så sa legen til henne, sikkert spøkefullt, " og glem nå for all del ikke at du er en kanin", da satt det folk på venterommet og de så ganske så rart på henne da. LOL:) *knis* 0 Siter
morsan Skrevet 11. mars 2010 Skrevet 11. mars 2010 Hvis min venninnes mann var psykolog så hadde jeg absolutt ikke gått til han. Da skulle det virkelig vært mangel på psykologer, eller at han hadde kompetanse på et svært sjeldent problem. ''Hvis min venninnes mann var psykolog så hadde jeg absolutt ikke gått til han. Da skulle det virkelig vært mangel på psykologer, eller at han hadde kompetanse på et svært sjeldent problem.'' Helt enig, og gjelder også leger. Et vennepar er begge leger, og det ville vært helt uaktuelt å benytte en av dem som lege. Jeg forteller heller ikke noe til dem om oss selv som jeg ikke kunne fortalt til venner som ikke er leger. 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 12. mars 2010 Skrevet 12. mars 2010 Jeg tror ikke at det er vanlig, men det forekommer nok. Jeg vil tro at ektefeller til politikere vet en del som ikke skal ut i media, men ser ikke noe galt i det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.