dystymi

[Gjest sliten av å være sliten]

Jeg har i ti år (siden jeg var 20) lurt på hvorfor jeg har så mye mindre energi enn andre på min alder. Jeg har vært til leger gjennom tidene og blitt gjennomlyst og målt opp og ned. Alt i orden! Men likevel kjenner jeg at det ikke stemmer. Ingen er så trøtte og slitne i 20-30 åra. Jobben er slitsom, men jeg jobber aldri overtid. Når jeg en skjelden gang må, går jeg på en smell. Jeg er stort sett alltid trøtt, har lite energi og føler at alt er et ork. Også det jeg liker å gjøre er tungt. Og jeg har problemer sosialt. Jeg har mange negative tanker om meg selv, og er redd noen skal "se hvem jeg egentlig er". Jeg holder folk på avstand, men opplever det selv som om de holder meg utenfor. Jeg blir veldig sliten av å være sosial. Da jeg kom over en artikkel om dystymi så traff det meg, jeg kjenner meg igjen. Hva gjør jeg nå, bør jeg gå til legen å si fra at jeg tror det er dystymi?

[FGT]

Det kan du si, men sansynligvis vil han da tilby deg AD medisin, hvis han tror du kan ha det, ellers vil han nok henvise deg til en psykolog. Mange kan få en nedstemthet av overarbeid eller mange på kjenninger over tid

[Gjest sliten av å være sliten]

Det kan du si, men sansynligvis vil han da tilby deg AD medisin, hvis han tror du kan ha det, ellers vil han nok henvise deg til en psykolog. Mange kan få en nedstemthet av overarbeid eller mange på kjenninger over tid

Jeg har verken vært utsatt for påkjenninger eller overarbeid. Når jeg snakker overtid så mener jeg dag der jeg jobber fra morgen til kveld. En slik dag setter meg totalt ut av funksjon. Jeg blir spent i kroppen og søvnløs hvis jeg blir sliten. Jeg har prøvd AD men jeg synes ikke det fungerte noe særlig. Jeg har også prøvd terapi mot sosialangst. Det funker en stund, men så kommer det snikende tilbake. Virkeligheten innhenter meg.

[FGT]

Jeg har verken vært utsatt for påkjenninger eller overarbeid. Når jeg snakker overtid så mener jeg dag der jeg jobber fra morgen til kveld. En slik dag setter meg totalt ut av funksjon. Jeg blir spent i kroppen og søvnløs hvis jeg blir sliten. Jeg har prøvd AD men jeg synes ikke det fungerte noe særlig. Jeg har også prøvd terapi mot sosialangst. Det funker en stund, men så kommer det snikende tilbake. Virkeligheten innhenter meg.

Det virker ikke helt som dystymi. Jeg har selvfått diagnosen dysymi, det de før kalte depressiv nevrose. Har hatt i ca. 30 år, men jeg har ingen angst, og det hjelper ikke med noe terapi. Tar bare en liten dose AD 20 mg. mer hjelper ikke noe, bli bare svimmel og lignende.

[Gjest eller midt i mellom, eller midt i mellom....]

Det virker ikke helt som dystymi. Jeg har selvfått diagnosen dysymi, det de før kalte depressiv nevrose. Har hatt i ca. 30 år, men jeg har ingen angst, og det hjelper ikke med noe terapi. Tar bare en liten dose AD 20 mg. mer hjelper ikke noe, bli bare svimmel og lignende.

Trodde man skulle ta store, ikke små, doser AD mot dystymi?

[FGT]

Trodde man skulle ta store, ikke små, doser AD mot dystymi?

Ja jeg har også lest det, men for meg hjelper det ikke.

[Gjest sliten av å være sliten]

Det virker ikke helt som dystymi. Jeg har selvfått diagnosen dysymi, det de før kalte depressiv nevrose. Har hatt i ca. 30 år, men jeg har ingen angst, og det hjelper ikke med noe terapi. Tar bare en liten dose AD 20 mg. mer hjelper ikke noe, bli bare svimmel og lignende.

Kanskje det ikke er dystymi. Spiller ingen rolle hva det er egentlig, men det hadde vært godt å hatt en diagnose, slik at jeg ikke bare skal føle meg som en mislykka person. Jeg har lav arbeidskapasitet, jeg føler et behov for å trekke meg unna folk, selv om jeg har ønske om å være sosial, det er det eneste jeg vet. Jeg kjenner meg ikke dypt deprimert, men har problemer med å se poenget, hver dag går på å "overleve" hvile mest mulig å håpe på å sove og våkne uthvilt.

[FGT]

Jeg har verken vært utsatt for påkjenninger eller overarbeid. Når jeg snakker overtid så mener jeg dag der jeg jobber fra morgen til kveld. En slik dag setter meg totalt ut av funksjon. Jeg blir spent i kroppen og søvnløs hvis jeg blir sliten. Jeg har prøvd AD men jeg synes ikke det fungerte noe særlig. Jeg har også prøvd terapi mot sosialangst. Det funker en stund, men så kommer det snikende tilbake. Virkeligheten innhenter meg.

Har du sjekket blodsukkeret og stoffskiftet hos legen ? Hvis du ikke finner noen direkte grunn fra dine omgivelser som skulle gjøre deg så trett og nedstemt, så bør du sjekke dette, hvis du ikke har gjort det da.

[Gjest sliten av å være sliten]

Har du sjekket blodsukkeret og stoffskiftet hos legen ? Hvis du ikke finner noen direkte grunn fra dine omgivelser som skulle gjøre deg så trett og nedstemt, så bør du sjekke dette, hvis du ikke har gjort det da.

Ja, alle tester viser at alt er normalt. Men jeg kjenner jo at det ikke er det. Det er ingen fysiske årsaker, og livet mitt har ikke bydd på særlig større vanskeligheter enn normalt. Ja, sånn bortsett ifra at jeg har det vanskelig med å få venner og har lite nettverk da, men jeg føler det er en del av sirklen.

[Gjest sliten av å være sliten]

Har du sjekket blodsukkeret og stoffskiftet hos legen ? Hvis du ikke finner noen direkte grunn fra dine omgivelser som skulle gjøre deg så trett og nedstemt, så bør du sjekke dette, hvis du ikke har gjort det da.

Takk for at du svarer forresten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør gå til legen for å få en vurdering på om dette kan være dystymi. Du skriver mye om slitenhet og lite om nedstemthet.

Om det er dystymi, er hovedbehandlingen antidepressive medisiner over meget lang tid.

[FGT]

Takk for at du svarer forresten.

Bare hyggelig. Du kan også ha noe som går i retning av nevrologisk, selv om det høres ut som depresjon. Misforstår du mye folk, er du usikker på hvor du har dem, eller hva er det som plager deg, rent konkret når det gjelder det sosiale ? min kone har fått diagnosen EUPF for lenge siden, men dette er også lett å forveksle med ADHD og bipolar lidelse for noen.

[Gjest ...ikke akkurat nå..]

Det kan jo være greit å få sjekket det ut, du kan jo nevne det for legen din som du sier...?

Jeg har fått diagnosen dystymi for noen år siden, men har også endel angstplager i tillegg. Dystymien min arter seg som en jevn slitenhet og nedstemthet. Konstante negative tanker og tiltaksløshet. De fleste dagene er en kamp for å motivere seg til å få gjort noe.

[Gjest sliten av å være sliten]

Bare hyggelig. Du kan også ha noe som går i retning av nevrologisk, selv om det høres ut som depresjon. Misforstår du mye folk, er du usikker på hvor du har dem, eller hva er det som plager deg, rent konkret når det gjelder det sosiale ? min kone har fått diagnosen EUPF for lenge siden, men dette er også lett å forveksle med ADHD og bipolar lidelse for noen.

Hva det er som er vanskelig med det sosiale? Jeg vet ikke, jeg synes ikke jeg er noen intressant person, jeg klarte ikke gjennomføre studiet (mye pga det sosiale) jeg har problemer med konsentrasjonen, og jeg har dårlig ordforråd/ føler jeg fremstår umoden. med disse tankene blir det vel ikke lettere. Jeg har alltid hatt det litt sånn, selv om jeg hadde noen venner som barn. Jeg sammenlikner meg gjerne med andre, og synes det er vanskelig å se at andre fremstår så perfekt. Jeg kan bli lei meg hvis jeg kommer over en blogg feks der jeg ser hvor mye andre får til. Eller på facebook når jeg ser hvor mange venner andre har og hvor artig de har det på fritiden. Jeg kan også få en ubehagelig følelse sammen med min nære familie, jeg kan kjenne jeg er misunnelig på noen og så stygt det er. Jeg kan være helt likegyldig til å være sammen med noen, helst ville bare lukke meg unna alt, men samtidig savner noen rundt meg.

[Gjest sliten av å være sliten]

Det kan jo være greit å få sjekket det ut, du kan jo nevne det for legen din som du sier...?

Jeg har fått diagnosen dystymi for noen år siden, men har også endel angstplager i tillegg. Dystymien min arter seg som en jevn slitenhet og nedstemthet. Konstante negative tanker og tiltaksløshet. De fleste dagene er en kamp for å motivere seg til å få gjort noe.

Hvordan fikk du diagnosen? Hjalp det deg å få en diagnose? Hvordan finner man igjen energi? Jeg føler emg rådvill, og vil egentlig bare legge meg ned å gi opp. Men så må jeg jo skrape emg ut av senga og komme meg på jobb. Jeg har taklet det på den måten at jeg har kun konsentrert meg om jobb, og alt annet har vært hvile. Men nå sier samboern min stopp, det funker ikke for forholdet å fortsette slik.

[Gjest sliten av å være sliten]

Du bør gå til legen for å få en vurdering på om dette kan være dystymi. Du skriver mye om slitenhet og lite om nedstemthet.

Om det er dystymi, er hovedbehandlingen antidepressive medisiner over meget lang tid.

Jeg har gått på cipralex et halvt år for noen år siden. Jeg klarer ikke helt se om det hjalp eller ikke, jeg jobbet ikke på den tiden og gikk til dps. Det ble en kunstig hverdag, det er når den vanlige hverdagen kommer at problemene baller på seg. Hvis det viser seg at jeg har dystymi, vil jeg kunne få mer energi hvis jeg begynner på AD?

[FGT]

Hva det er som er vanskelig med det sosiale? Jeg vet ikke, jeg synes ikke jeg er noen intressant person, jeg klarte ikke gjennomføre studiet (mye pga det sosiale) jeg har problemer med konsentrasjonen, og jeg har dårlig ordforråd/ føler jeg fremstår umoden. med disse tankene blir det vel ikke lettere. Jeg har alltid hatt det litt sånn, selv om jeg hadde noen venner som barn. Jeg sammenlikner meg gjerne med andre, og synes det er vanskelig å se at andre fremstår så perfekt. Jeg kan bli lei meg hvis jeg kommer over en blogg feks der jeg ser hvor mye andre får til. Eller på facebook når jeg ser hvor mange venner andre har og hvor artig de har det på fritiden. Jeg kan også få en ubehagelig følelse sammen med min nære familie, jeg kan kjenne jeg er misunnelig på noen og så stygt det er. Jeg kan være helt likegyldig til å være sammen med noen, helst ville bare lukke meg unna alt, men samtidig savner noen rundt meg.

Noe av det du nevner her, minner meg sterkt om min kone men litt om meg selv også

[Gjest ...ikke akkurat nå..]

Hvordan fikk du diagnosen? Hjalp det deg å få en diagnose? Hvordan finner man igjen energi? Jeg føler emg rådvill, og vil egentlig bare legge meg ned å gi opp. Men så må jeg jo skrape emg ut av senga og komme meg på jobb. Jeg har taklet det på den måten at jeg har kun konsentrert meg om jobb, og alt annet har vært hvile. Men nå sier samboern min stopp, det funker ikke for forholdet å fortsette slik.

Legen ga meg diagnosen etterhvert, bare. Har vært pasient der i mange, mange år og vært mye og lite syk over mange år.

Jeg synes at det var deilig å få en diagnose. Da følte jeg at jeg hadde noe konkret, og ikke bare en masse føling, slitenhet og ditt og datt. Ting falt litt mer på plass følte jeg.

Jeg får energi av å komme meg ut og få trent eller trimmet regelmessig, spise og sove regelmessig - og å passe på aktivitetsnivået. Det blir som med andre sykdommer: på gode dager gjør man for mye fordi man føler seg så "frisk". Dette får man igjen i form av ekstra dårlige dager litt etterpå.

Jeg jobber ikke lengre, er nå 100% borte fra jobb på 2. året. Tidligere har jeg hatt redusert stillingsprosent i mange år.

[Enit78]

Kanskje det ikke er dystymi. Spiller ingen rolle hva det er egentlig, men det hadde vært godt å hatt en diagnose, slik at jeg ikke bare skal føle meg som en mislykka person. Jeg har lav arbeidskapasitet, jeg føler et behov for å trekke meg unna folk, selv om jeg har ønske om å være sosial, det er det eneste jeg vet. Jeg kjenner meg ikke dypt deprimert, men har problemer med å se poenget, hver dag går på å "overleve" hvile mest mulig å håpe på å sove og våkne uthvilt.

For meg høres det ut som om du har sosial angst. Jeg har denne diagnosen selv og kjenner igjen "symptomene" dine. Gå til fastlegen din og få han til å søke deg inn til en psykolog. Jeg anbefaler kognitiv terapi. Har nettopp startet dette selv og det fungerer bra. Handler om å snu det negative tankemønsteret og rette oppmerksomheten ut istedet for inn.

Lykke til!

[Gjest sliten av å være sliten]

For meg høres det ut som om du har sosial angst. Jeg har denne diagnosen selv og kjenner igjen "symptomene" dine. Gå til fastlegen din og få han til å søke deg inn til en psykolog. Jeg anbefaler kognitiv terapi. Har nettopp startet dette selv og det fungerer bra. Handler om å snu det negative tankemønsteret og rette oppmerksomheten ut istedet for inn.

Lykke til!

Jeg har gått til psykolog et halvt år og i gruppeterapi for folk med sosial angst. Jeg kjente meg ikke igjen i det de andre beskrev av svetting, sjelving og redsel for å frike ut. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes blandt folk, tvert imot liker jeg svært godt å kjøre tog og buss. Når det nærmet seg slutten på min periode med dps, så følte jeg også at alt var bra, tenkte at nå ble jeg endelig frisk, jeg hadde lært hvordan jeg skulle tenke osv. Men jeg blir jo ikke helt bra, mangel på energi tar knekken på motet jeg hadde.