Ble mobbet i barndommen pga. overvekt

[Gjest Så leit]

Jeg hadde i tillegg to foreldre som aldri var venner. Er ikke rart jeg er ufør nå er det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Beklager at jeg reagerer negativt på dette, men det gjør jeg alltid når folk tar på seg en offerrolle.

[Gjest Så leit]

Beklager at jeg reagerer negativt på dette, men det gjør jeg alltid når folk tar på seg en offerrolle.

Hadde du hatt en slik barndom hadde du også følt deg som et offer. Ikke døm andre om du ikke har vært i samme situasjon selv!

[Gjest solfryd]

Beklager at jeg reagerer negativt på dette, men det gjør jeg alltid når folk tar på seg en offerrolle.

Det er vel også store individuelle forskjeller på hvor mye en tåler. Det som kan høres ut som bagateller for noen, kan være invalidiserende for andre.

[Gjest Så leit]

Det er vel også store individuelle forskjeller på hvor mye en tåler. Det som kan høres ut som bagateller for noen, kan være invalidiserende for andre.

Feil! Barn som vokser opp med foreldre som hater hverandre får alltid senskader av det.

[Gjest solfryd]

Feil! Barn som vokser opp med foreldre som hater hverandre får alltid senskader av det.

Ja, det er nok mulig det. Men igjen: Det kommer an på hvordan en tar det.

Noen er f.eks. født med en større sårbarhet enn andre som gjør at de lettere føler seg som hjelpesløse ofre, helt overlatt til skjebnen. Mens andre som er sterkere, greier å leve et ok liv til tross for en jævlig barndom.

Du tilhører nok den første kategorien.

[Gjest Istapp]

Hadde du hatt en slik barndom hadde du også følt deg som et offer. Ikke døm andre om du ikke har vært i samme situasjon selv!

Det er ikke alle som føler seg som et offer :-)

Har opplevd vonde ting jeg også,men hvis jeg skulle klandret noen,og gått å tenkt på hvor fælt alt var...ja da hadde livet blitt fælt hele tiden. Har forsonet meg med at slik hadde jeg det,nå er jeg voksen og kan velge selv hvilke liv jeg vil ha...til en viss grad. Nyter iallefall de gode stundene livet gir nå,gleder meg over det som er positivt :-)

[Gjest Istapp]

Ja, det er nok mulig det. Men igjen: Det kommer an på hvordan en tar det.

Noen er f.eks. født med en større sårbarhet enn andre som gjør at de lettere føler seg som hjelpesløse ofre, helt overlatt til skjebnen. Mens andre som er sterkere, greier å leve et ok liv til tross for en jævlig barndom.

Du tilhører nok den første kategorien.

Her skriver du noe viktig :-)

[Gjest Så leit]

Her skriver du noe viktig :-)

Fuck you!

[Gjest Istapp]

Fuck you!

Uff da! Du er virkelig bitter! Du må komme deg ut av det, hvis du skal få det noe bedre,det er bare fakta skjønner du. Det er faktisk deg selv det går mest ut over,ikke virker du noe sympatisk heller. Jeg ville bare fortelle deg at det finnes andre måter,men ok..uansett,lykke til!

[tzatziki1365380058]

Ja, det er nok mulig det. Men igjen: Det kommer an på hvordan en tar det.

Noen er f.eks. født med en større sårbarhet enn andre som gjør at de lettere føler seg som hjelpesløse ofre, helt overlatt til skjebnen. Mens andre som er sterkere, greier å leve et ok liv til tross for en jævlig barndom.

Du tilhører nok den første kategorien.

Men hvis noen er født med større sårbarhet, så kommer det jo egentlig ikke an på "hvordan man tar det", siden det i så fall ikke vil være et valg, men et resultat av sårbarheten man hadde i utgangspunktet?

[Gjest rattato]

Jeg ble også mobbet i barndommen pga. overvekt, og selvom foreldrene mine kom godt overens så ble jeg sendt hjemmefra som elleve-åring. Min mor var mye syk.

Jeg er ikke uføretrygdet og ikke i nærheten av det, men jeg kan nok være og ha vært sårbar i mange situasjoner.

[Gjest HuGs]

Her gjelder nok det gamle ordtaket - Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!

Noen tåler kun små fysiske og/eller psykiske belastninger før de blir arbeidsufør, andre tåler så godt som alt av motgang og går allikevel på jobb med godt mot.

Vi er nok født med forskjellig motstandskraft, men vi kan også lære oss selv til å tenke positivt om egen situasjon, og ikke synes alt for synd på oss selv. Alle har hatt motgang i livet, men det er forskjell hva vi anser som motgang, og om vi mener det er tøff motgang eller bare noe en lett kommer over.

[Bookworm]

Feil! Barn som vokser opp med foreldre som hater hverandre får alltid senskader av det.

''Feil! Barn som vokser opp med foreldre som hater hverandre får alltid senskader av det.''

Her vil jeg påstå du tar feil - ikke ALLE tar så alvorlig skade av det at de blir uføre - og jeg tror det er veldig individuelt hvordan folk reagerer på slikt. Jeg må si meg enig med NHD her, jeg altså... Du KAN gjøre noe med det og ikke la fortiden styre deg og bestemme hvem du skal være.

[Gjest det må du inse]

Ehmmm--- jeg ble utsatt for grove seksuelle overgrep i alderen 2/3 - 7 år, hadde psykisk ustabile foreldre som kunne sloss for livet foran meg eller gi meg juling eller en på tryne om jeg maste. Jeg hadde ikke en eneste venn på ungdomsskolen og ble også mobbet. Men jeg er ikke uføretrygdet av den grunn. Har fast jobb, en karriere og egen bolig, mange gode venner og et aktiv fritidsliv.

Meningen med dette er ikke en "Jeg har hatt det verre enn deg-diskusjon", men å understreke at så lenge en synes synd på seg selv så kommer en desverre ingen vei.