Gjest 2389emma Skrevet 14. mars 2010 Skrevet 14. mars 2010 Min mor på 75 år er veldig uselvstendig, og så lenge jeg kan huske har hun inntatt offer rollen. Hun trives ikke i eget selskap og bruker menneskene rundt seg til de er helt slutt. Meg ringer hun 2 til 3 ganger hver dag, og snakker da gjerne i opptill en time av gangen. Også på de dagene jeg har vært på besøk hos henne. Ofte har jeg ikke en gang kommet inn døren før hun ringer, og det står opptil flere tapte anrop på tlf fra henne. Og alltid er det henne det dreier seg om, hun er enke siden noen år tilbake og jeg hører dag etter dag bare hvor forferdelig det er å være alene. Hun ringer rundt og ber folk til seg hele tiden. Eller hun drar på besøk. Så fort hun har en halvtime alene, er hun ulykkelig. Jeg synes selvfølgelig det er leit at hun er enke og alene, men dette spiser meg nesten opp. Kjenner jeg blir helt utafor og skjelven når tlf ringer, og noen ganger tar jeg den ikke. Men da ringes det mange ganger, helt til jeg tar den. Problemet er at hun klarer å få meg til å føle så stor skyld fordi jeg ikke stiller opp. Hun forteller meg titt og ofte at jeg ikke har tid til min gamle mor, ikke hjelper henne når hun trenger det, ikke stiller opp når hun er lei seg osv. Jeg vet at hun er urimelig, og at jeg er flink til å hjelpe henne, men det er som om det aldri er nok. Og jeg føler meg ofte elendig, og som en dårlig datter. Hun sier jo dette ( at jeg ikke hjelper henne osv) til andre som ikke kjenner henne på den måten jeg gjør. For andre mennesker, som naboer og venner fremstår hun som hyggelig og blid. Noe hun også er for all del, hun er jo ikke bare det ene eller det andre. Jeg sliter selv kronisk sykdom som tar veldig på kreftene, samt at jeg har mann og barn som trenger sitt. Jeg har også angst. Nå har min mor funnet ut at hun like godt kan flytte inn til meg, og alt i meg protesterer. Jeg klarer rett og slett ikke tanken på dette en gang. Det jeg virkelig trenger hjelp til nå er hvordan jeg skal gå frem når jeg forteller henne dette. Hun kommer til å bli fryktelig såret og lei seg. Hun har nå snakket i det vide og det brede til venner og naboer at joda, selvfølgelig er det bare å flytte inn til sin eneste datter. Det vil løse alle problemene hennes. Og for henne er det, det mest naturlige i verden at barna tar vare på foreldrene. Og jeg må innrømme at jeg har dårlig samvittighet for ikke å orke tanken på det. Men hun suger all energi i fra meg, og jeg er rett og slett redd for at jeg ikke skal makte dette. Synes dere jeg er en dårlig datter? Hadde dere klart å ha en forelder boende hos dere? Hva i all verden skal jeg gjøre? Skal jeg være hard å si, Nei du kan ikke bo hos meg? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er redd for alle anklagene som jeg vet kommer. Har dere noen gode råd til meg. 0 Siter
Gjest mikkk Skrevet 14. mars 2010 Skrevet 14. mars 2010 Si nei! Her er det viktig at du tramper ned foten og markerer dine grenser. Det er ikke vanlig at mødre flytter inn hos sine barn. Du er voksen og lever ditt eget liv, det må din mor akseptere. Du kan si det på en fin måte med at det er ok at hun ringer deg av og til (selv om jeg syns at hun ringer deg alt for ofte), kommer på besøk og at du besøker henne, men at du nå er voksen og ønsker å bo for deg selv. Ikke la henne ta kontrollen, det er du som bestemmer over ditt eget liv. 0 Siter
Gjest manipulasjon? Skrevet 14. mars 2010 Skrevet 14. mars 2010 Høres ut som om det er en del manipulasjon med i bildet. Kjøp deg ei bok om temaet og lær deg å sette grenser på en ok måte. Det er ikke lett, men det er mulig. Lykke til! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. mars 2010 Skrevet 15. mars 2010 Din mor vil ikke endre seg. Hun vil ta alt hun kan klare å klore til seg. Uansett hvor mye hun får, vil hun ikke bli fornøyd. Endringen må skje ved endret adferd fra deg. Du må sette grenser, og du må utføre adferdsterapi med belønning og sanksjoner. Si til henne at hun kan ringe til deg en gang per dag, og at du vil ringe en gang per dag. Si også at samtalens lengde vil avhenge av tema, men aldri vil overstige 15 minutter. Si at dersom hun begynner med klaging, sutring og bebreidelser, vil du umiddelbart legge på røret og ikke svare igjen før neste avtalte telefon. Trekk så ut telefonledningen om det er nødvendig for at du ikke skal bli forstyrret av ringingen. Lag en egen profil på mobilen der din mor ikke er inkludert slik at den ikke ringer når det er fra henne. Hold ut. Etter 3-4 uker vil denne terapien begynne å virke dersom du er konsekvent. La henne for all del ikke få flytte inn hos deg. Det vil ødelegge familiens liv. 0 Siter
Gjest MayLynn Skrevet 15. mars 2010 Skrevet 15. mars 2010 Så enig, så enig med NHD!!! Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.