Å bli blogget om

[Gjest sinsel]

Alle husker sikkert Susanne som ble slept etter under en bil for en stund siden. Et familiemedlem av henne blogget om hendelsen og hvordan det gikk med Susanne. I dag står det på vg.no om Robin som ble truffet av en isklump i hodet, og nå har onkelen laget en blogg om utviklingen i saken rundt Robin. Hadde du likt å bli blogget om når dere hadde blitt utsatt for en ulykke og ikke hadde hatt noen kontroll på hva som ble skrevet om deg? Disse bloggene er jo offentlige også.

[Gjest Elextra]

''Hadde du likt å bli blogget om når dere hadde blitt utsatt for en ulykke og ikke hadde hatt noen kontroll på hva som ble skrevet om deg''

Nei, absolutt ikke!

En ting var om man f.eks. befant seg i en situasjon der det var behov for å reise penger til et spesielt formål, og bloggen kunne bidra til å gjøre saken kjent i denne forbindelse. Men bare for å spre "sladder"!? Nei takk!

[AAA]

Hmmm... Nei når du formulerer det sånn så høres det jo ikke spesielt fristende ut. ;-)

Samtidig: Jeg har vært i en situasjon med en livstruende skadet/syk yngre nær slektning, der det faktisk hadde vært en lettelse hvis noen tok ansvar for å informere venner, fjernere familie etc om tilstanden, for det ble mye press på nær familie.

Men det er lenge siden, før det var noe som het blogg.

[Gjest høstløv]

Nei, det ville jeg ikke ha syntes noe særlig om.

Det går jo an å lage private blogger, hvor bare inviterte får tilgang, og på den måten spre informasjon til venner og familie om hvordan det står til.

Men ikke på åpen blogg.

[laban]

Egentlig ikke. Jeg hadde foretrukket at det hadde vært en form for innlogging, slik at ikke alle kunne lese alt - og at den som skrev, tenkte seg litt om før h*n la ut for mange ekle detaljer. Men nå er ikke jeg noen ungdom som har kontakt med halve cyberspace daglig.

Jeg kan imidlertid forstå behovet i våre dager. Hadde datteren min ligget i koma og jeg hadde blitt bombardert med "tusen" omtrent likelydende tekstmeldinger hver eneste dag, kunne vi endt opp med en blogg vi også.

[Gjest togli]

Et vennepar av meg slet med å bli gravid. De bestemte seg etterhvert for å skrive logg om opplevelsene rundt prøverørsforsøkene sine osv. Både oppturer og nedturer ble skrevet ned. Kjempedeilig for dem å slippe å forholde seg til alle spørsmålene folk stilte hele tiden. De måtte si det samme om og om igjen... Det hører med til historien at de nå har en liten baby

[Gjest tante nusse]

Jeg hadde amputert vedkommende ved knea med sløv øks.

[Bookworm]

Et vennepar av meg slet med å bli gravid. De bestemte seg etterhvert for å skrive logg om opplevelsene rundt prøverørsforsøkene sine osv. Både oppturer og nedturer ble skrevet ned. Kjempedeilig for dem å slippe å forholde seg til alle spørsmålene folk stilte hele tiden. De måtte si det samme om og om igjen... Det hører med til historien at de nå har en liten baby

De blogget jo om seg selv og sin situasjon, ikke noen andres som f.eks. ligger i koma og ikke kan si noe om hva de ønsker eller ikke mtp på bloggingen...

[Gjest togli]

De blogget jo om seg selv og sin situasjon, ikke noen andres som f.eks. ligger i koma og ikke kan si noe om hva de ønsker eller ikke mtp på bloggingen...

Det er sant og et viktig poeng...

Jeg satser iallefall på at den nærmeste familien har godkjent bloggingen og man ville vel ikke gjort det i forhold til en voksen som var skada?

[Gjest verinoca]

Du sier noe.

Nei, det hadde jeg nok ikke likt.

[tusseline]

Nei, det hadde jeg ikke likt.

[Dorthe]

Det kommer faktisk an på hvem som gjorde det. Hvis det var noen som kjente meg godt så tror jeg at jeg hadde synes det var ok, men hvis det bare var en bekjent så ville jeg hatet det

[Gjest sinsel]

Hmmm... Nei når du formulerer det sånn så høres det jo ikke spesielt fristende ut. ;-)

Samtidig: Jeg har vært i en situasjon med en livstruende skadet/syk yngre nær slektning, der det faktisk hadde vært en lettelse hvis noen tok ansvar for å informere venner, fjernere familie etc om tilstanden, for det ble mye press på nær familie.

Men det er lenge siden, før det var noe som het blogg.

''

Samtidig: Jeg har vært i en situasjon med en livstruende skadet/syk yngre nær slektning, der det faktisk hadde vært en lettelse hvis noen tok ansvar for å informere venner, fjernere familie etc om tilstanden, for det ble mye press på nær familie.''

Det kan jeg skjønne. Men hvorfor bruker man ikke mail istedet for blogg? Jeg regner med de fleste er klar over at en blogg er åpen for alle om man ikke legger inn begrensninger. Mail er vel ikke så gammeldags, er det vel?

[Gjest grett nok uten navn]

Jeg var på et møte med en forlegger og gjorde såpass inntrykk at han skrev om meg i bloggen sin. Hi hi.

[AAA]

''

Samtidig: Jeg har vært i en situasjon med en livstruende skadet/syk yngre nær slektning, der det faktisk hadde vært en lettelse hvis noen tok ansvar for å informere venner, fjernere familie etc om tilstanden, for det ble mye press på nær familie.''

Det kan jeg skjønne. Men hvorfor bruker man ikke mail istedet for blogg? Jeg regner med de fleste er klar over at en blogg er åpen for alle om man ikke legger inn begrensninger. Mail er vel ikke så gammeldags, er det vel?

Nei bevares, er helt enig i det. Mail må være helt fint - og tilstrekkelig. Det fantes forøvrig heller ikke mail dengang vår familie var i en tilsvarende situasjon. ;-)