Prøverørsbarn med ukjent far

[Gjest prust]

Jeg pratet litt med ei venninne for en stund siden om det å få barn dersom en er singel. For en som ikke har lyktes i å finne en stabil partner, men som når hun nærmer seg 40 ønsker å ha barn - hvilke alternatvi finnes, og kan de alternativene forsvares moralsk?

1) Adopsjon er en mulighet. Det finnes ikke mange land som aksepterer single, det er veldig lang kø, men en liten mulighet. Er det godt nok for et adoptert barn å vokse opp hos kun mor? Mor vil kanskje finne en mann som etterhvert kan bli far for barnet.

2) Prøverørsbefruktning med ukjent far. Dette må kanskje gjøres i Danmark? Er det riktig å "produsere" et barn for at kvinnen skal bli mor, og uten at det finnes noen far inne i bildet?

3) Bruke tilfeldige bekjentskaper på å bli gravid evt uten mannens viten.

Ved alle disse tre alternativene, så vil mor ha som utgangspunkt at hun oppdar barnet alene - men hun vil trolig håpe på å treffe en stabil mann hun blir glad i som kan fungere som barnets far. Er det godt nok?

Er det andre moralske aspekter eller alternativer her som en bør tenke gjennom dersom en ønsker barn og en ikke har mann?

Jeg er fullt klar over at det ikke er noen menneskerett å få barn. Jeg har tre barn selv, og "tukler med naturen" for ikke å få flere (tar p-piller). Er det like greit å "tukle med naturen" for å få barn?

[Mrs. Wallace]

''1) Adopsjon er en mulighet. Det finnes ikke mange land som aksepterer single, det er veldig lang kø, men en liten mulighet. Er det godt nok for et adoptert barn å vokse opp hos kun mor? Mor vil kanskje finne en mann som etterhvert kan bli far for barnet.''

Adopsjon er vel teoretisk sett en mulighet, men slik det er nå, ville jeg aldri anbefalt en enslig å gå løs på adopsjon. Det er forsvinnende få giverland som godtar enslige adoptanter, og køene er milelange. Dessverre, for adopsjon er et godt alternativ. Mht å vokse opp med bare én forelder, er det vel ikke noe større problem for adopterte enn for andre. Så vidt jeg vet kreves det en del av enslige adoptanter mht sosialt nettverk for å bli godkjente, og det er jo forsåvidt fornuftlig. Men som sagt: Adopsjon for enslige er en altfor langvarig prosess med et altfor smalt nåløye til at det er en metode å anbefale.

''2) Prøverørsbefruktning med ukjent far. Dette må kanskje gjøres i Danmark? Er det riktig å "produsere" et barn for at kvinnen skal bli mor, og uten at det finnes noen far inne i bildet?''

Ja, det må gjøres i Danmark. En liten korrigering: det er ikke snakk om prøverørsbefruktning, men om inseminering. Det er en viss forskjell.

Man kan selvsagt stille seg spørsmål om etikken i det å "kjøpe sæd", men for meg koker dette ned til at de som velger den metoden, har gått gjennom adskillige overveielser før de får barn, og det er snakk om barn som i aller, aller høyeste grad er både planlagte, ønskede og etterlengtede. Det er ikke det verste utgangspunktet man kan ha her i verden. Tenk, så mange mennesker som får barn på langt dårligere grunnlag.

Jeg kjenner flere som har benyttet (eller vurderer å benytte) Stork-klinikken, og det virker som et veldig godt og seriøst sted. http://www.storkklinik.dk/

''3) Bruke tilfeldige bekjentskaper på å bli gravid evt uten mannens viten.''

Dette synes jeg er helt feil. Å bli gravid på en måte hvor man med overlegg lurer en annen person til å bli far, kan ikke forsvares på noen som helst måte. Dessuten er det utrolig risikabelt mht smitte og denslags - man må jo nødvendigvis ha ubeskyttet sex når målet er graviditet, men man vet ikke hvilke sykdommer man risikerer å få med på kjøpet.

[Gjest singel og sand]

''Ved alle disse tre alternativene, så vil mor ha som utgangspunkt at hun oppdar barnet alene - men hun vil trolig håpe på å treffe en stabil mann hun blir glad i som kan fungere som barnets far. Er det godt nok?''

Hvorfor skal det ikke være godt nok? Det vokser opp massevis av barn i dag som kun er oppdratt av en alenemor. En kvinne som vil ha barn på denne måten har tenkt nøye gjennom det, har sansynligvis god nok økonomi og har et stabilt liv. Det er mye mer verdt enn "kun" å ha en mann å skilte med. Forskning som er gjort viser at det ikke er mor-far-konstellasjonen som gir de lykkeligste barna. Faktisk er det barn av lesbiske par som scorer høyest her, sansynligvis fordi disse barna er svært ønsket og er et produkt av nøye gjennomtenkte vurderinger. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal være vanskeligere for single å adoptere enn for par. Men jeg antar det har med mange lands konservatisme å gjøre.

[Orio]

Alternativ tre er jo ikke å "tukle med naturen", det er tvert i mot å la naturen gå sin gang. :- )

Er det ikke mulighet for inseminasjon også? Fra en anonym donor?

Jeg mener det er galt å frata et barn muligheten til å ha to foreldre allerede ved unnfangelsen. Barn har ingen garanti for å vokse opp med to foreldre (uansett kjønn), men jeg synes utgangspunktet når man velger å få barn bør være at man er to om det. Både av hensyn til foreldrene og til barnet.

[Gjest CableDrop]

Det finnes enda et alternativ. Hun kan dra til India å få en surrogatmor til å bære frem barnet hennes, med hennes eget egg og en spermdonor. Koster 300 000 ca. Men hun bør ha satt seg inn i det juridiske på forhånd,.

[ariadne]

Et annet alternativ er å få barn med en venn. Evt bidrag/kontakt kan avtales. En fordel med denne måten er at du vet hvem du får barn med. Så mange ting er arvelige, å velge en anonym spermdonor ville for meg være for spennende. Men kanskje har klinikkene en for for screening, jeg har ikke satt meg inn i saken.

[Mandolaika]

Litt på siden - kan jeg spørre hvor gammel du er og hvorfor du går på p-piller og ikke f.eks. bruker spiral?

Jeg går også på p-piller, er 38 i år. Har hørt av legen av man bør slutte med p-piller rundt 40.

[Gjest Hilsen en alenemor]

Av de tre alternativene ville jeg, hvis jeg var deg, helt klart valgt nr. 2.

Nr. 1 kan du bare glemme. Hvis du sjekker verdensbarn.no og adopsjonsforum.no, så vil du se at de ikke tar inn enslige søkere for adopsjon lenger (de har allerede lang kø) fordi det knapt er noe land som godtar det.

Nr. 3 synes jeg er svært umoralsk overfor mannen det gjelder, å gjøre noen til far, uten at han er med på det.

Nr. 2 er et valg som innebærer at donor har gitt sitt samtykke. Det finnes selvsagt ulike moralske oppfatninger om det likevel, men du må jo velge det som kjenns riktig for deg. I Danmark eller England kan du få inseminasjon med donorsæd. Jeg kjenner andre som har gjort dette, og barna deres har det like bra som andre barn!

Selv er jeg enslig mor gjennom adopsjon (lenge før restriksjonene i Kina).

[Gjest prust]

Litt på siden - kan jeg spørre hvor gammel du er og hvorfor du går på p-piller og ikke f.eks. bruker spiral?

Jeg går også på p-piller, er 38 i år. Har hørt av legen av man bør slutte med p-piller rundt 40.

Jeg skal slutte på p-pillene snart. Legen min er ikke særlig engstelig ennå (jeg er 39), men min mor fikk brystkreft og blodpropp i fjor, og hennes lege på sykehuset mener absolutt at jeg ikke bør gå på p-piller.

Var til legen i februar for å snakke om det, og hun anbefalte sterilisering eller spiral. Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.

[Lillemus]

Jeg skal slutte på p-pillene snart. Legen min er ikke særlig engstelig ennå (jeg er 39), men min mor fikk brystkreft og blodpropp i fjor, og hennes lege på sykehuset mener absolutt at jeg ikke bør gå på p-piller.

Var til legen i februar for å snakke om det, og hun anbefalte sterilisering eller spiral. Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.

Hvorfor steriliserer ikke du deg? Ettersom legene fraråder deg sterkt å gå på hormonprevensjon har du kanskje muligheten til å få det dekket?

[Mandolaika]

Jeg skal slutte på p-pillene snart. Legen min er ikke særlig engstelig ennå (jeg er 39), men min mor fikk brystkreft og blodpropp i fjor, og hennes lege på sykehuset mener absolutt at jeg ikke bør gå på p-piller.

Var til legen i februar for å snakke om det, og hun anbefalte sterilisering eller spiral. Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.

Takk for svaret ditt. Håper på mannlig sterilisering her etter hvert.

[Mandolaika]

Hvorfor steriliserer ikke du deg? Ettersom legene fraråder deg sterkt å gå på hormonprevensjon har du kanskje muligheten til å få det dekket?

Kvinnelig sterilisering er vel et mye større inngrep enn mannlig sterilisering? Hvorfor kan ikke mannen gjøre det?

[Gjest prust]

Hvorfor steriliserer ikke du deg? Ettersom legene fraråder deg sterkt å gå på hormonprevensjon har du kanskje muligheten til å få det dekket?

Jeg spurte legen min om det, men hun sa at det omtrent ikke ble gjort lenger, fordi så mange menn steriliserte seg.

På den ene siden gjør det ikke meg så mye med en underlivsopreasjon til (har hatt en vanlig fødsel, to keisersnitt og en en annen underlivsoperasjon), men på den andre siden tenker jeg at det er unødvendig for både meg selv og samfunnet med en slik operasjon....

Tror du jeg kunne fått det dekket? 6000 kr er vel egentlig ikke så himla dyrt for en operasjon - men det er vel lange ventelister for dette?

[Mammantil3]

Jeg skal slutte på p-pillene snart. Legen min er ikke særlig engstelig ennå (jeg er 39), men min mor fikk brystkreft og blodpropp i fjor, og hennes lege på sykehuset mener absolutt at jeg ikke bør gå på p-piller.

Var til legen i februar for å snakke om det, og hun anbefalte sterilisering eller spiral. Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.

''Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.''

Hvis det ikke er en medisinsk grunn til at han ikke kan legges under kniven, så bør han virkelig revurdere sin nekt. Det er a) et mye, mye enklere inngrep (lokalbedøvelse, inn og ut på èn dag, muligens litt støl og sår i selve snittene i ett døgn, så er det helt normalt igjen) og mye billigere.

Du har da vitterligen tatt dine tak, så det er heller ikke urettferdig om han trår til.

[Gjest prust]

''1) Adopsjon er en mulighet. Det finnes ikke mange land som aksepterer single, det er veldig lang kø, men en liten mulighet. Er det godt nok for et adoptert barn å vokse opp hos kun mor? Mor vil kanskje finne en mann som etterhvert kan bli far for barnet.''

Adopsjon er vel teoretisk sett en mulighet, men slik det er nå, ville jeg aldri anbefalt en enslig å gå løs på adopsjon. Det er forsvinnende få giverland som godtar enslige adoptanter, og køene er milelange. Dessverre, for adopsjon er et godt alternativ. Mht å vokse opp med bare én forelder, er det vel ikke noe større problem for adopterte enn for andre. Så vidt jeg vet kreves det en del av enslige adoptanter mht sosialt nettverk for å bli godkjente, og det er jo forsåvidt fornuftlig. Men som sagt: Adopsjon for enslige er en altfor langvarig prosess med et altfor smalt nåløye til at det er en metode å anbefale.

''2) Prøverørsbefruktning med ukjent far. Dette må kanskje gjøres i Danmark? Er det riktig å "produsere" et barn for at kvinnen skal bli mor, og uten at det finnes noen far inne i bildet?''

Ja, det må gjøres i Danmark. En liten korrigering: det er ikke snakk om prøverørsbefruktning, men om inseminering. Det er en viss forskjell.

Man kan selvsagt stille seg spørsmål om etikken i det å "kjøpe sæd", men for meg koker dette ned til at de som velger den metoden, har gått gjennom adskillige overveielser før de får barn, og det er snakk om barn som i aller, aller høyeste grad er både planlagte, ønskede og etterlengtede. Det er ikke det verste utgangspunktet man kan ha her i verden. Tenk, så mange mennesker som får barn på langt dårligere grunnlag.

Jeg kjenner flere som har benyttet (eller vurderer å benytte) Stork-klinikken, og det virker som et veldig godt og seriøst sted. http://www.storkklinik.dk/

''3) Bruke tilfeldige bekjentskaper på å bli gravid evt uten mannens viten.''

Dette synes jeg er helt feil. Å bli gravid på en måte hvor man med overlegg lurer en annen person til å bli far, kan ikke forsvares på noen som helst måte. Dessuten er det utrolig risikabelt mht smitte og denslags - man må jo nødvendigvis ha ubeskyttet sex når målet er graviditet, men man vet ikke hvilke sykdommer man risikerer å få med på kjøpet.

Takk for langt og velreflektert svar. Er vel også enig med deg i at det er nr 2 som virker som det mest aktuelle for henne.

Hun er imidlertid litt engstelig for reaksjoner fra andre dersom hun velger inseminering (takk for korreksjonen) fra en ukjent.

Er det slik da at faren for alltid er anonym, eller kan barnet få vite hvem han er når hun/han blir voksen?

[Gjest prust]

''Ettersom mannen min ikke vil steriliseres, blir det nok spiral på meg.''

Hvis det ikke er en medisinsk grunn til at han ikke kan legges under kniven, så bør han virkelig revurdere sin nekt. Det er a) et mye, mye enklere inngrep (lokalbedøvelse, inn og ut på èn dag, muligens litt støl og sår i selve snittene i ett døgn, så er det helt normalt igjen) og mye billigere.

Du har da vitterligen tatt dine tak, så det er heller ikke urettferdig om han trår til.

Det er ikke alltid at en kan forklare alt logisk. Han kan ikke tenke seg dette inngrepet, og vi har snakket om det i flere år.

Jeg synes selvsagt at det er mest logisk at mannen tar dette enkle inngrepet, men jeg kan nok ikke klare å overbevise mannen min om dette....

[Lillemus]

Kvinnelig sterilisering er vel et mye større inngrep enn mannlig sterilisering? Hvorfor kan ikke mannen gjøre det?

Jeg er av den oppfatning at det er den parten i et forhold som ikke bør få flere barn som bør sterilisere seg, men det er min mening. )

[Lillemus]

Jeg spurte legen min om det, men hun sa at det omtrent ikke ble gjort lenger, fordi så mange menn steriliserte seg.

På den ene siden gjør det ikke meg så mye med en underlivsopreasjon til (har hatt en vanlig fødsel, to keisersnitt og en en annen underlivsoperasjon), men på den andre siden tenker jeg at det er unødvendig for både meg selv og samfunnet med en slik operasjon....

Tror du jeg kunne fått det dekket? 6000 kr er vel egentlig ikke så himla dyrt for en operasjon - men det er vel lange ventelister for dette?

Da jeg ble satt på venteliste var det 3 år (!) ventetid her, men jeg ble vel innkalt etter et drøyt år.

[Gjest prust]

Av de tre alternativene ville jeg, hvis jeg var deg, helt klart valgt nr. 2.

Nr. 1 kan du bare glemme. Hvis du sjekker verdensbarn.no og adopsjonsforum.no, så vil du se at de ikke tar inn enslige søkere for adopsjon lenger (de har allerede lang kø) fordi det knapt er noe land som godtar det.

Nr. 3 synes jeg er svært umoralsk overfor mannen det gjelder, å gjøre noen til far, uten at han er med på det.

Nr. 2 er et valg som innebærer at donor har gitt sitt samtykke. Det finnes selvsagt ulike moralske oppfatninger om det likevel, men du må jo velge det som kjenns riktig for deg. I Danmark eller England kan du få inseminasjon med donorsæd. Jeg kjenner andre som har gjort dette, og barna deres har det like bra som andre barn!

Selv er jeg enslig mor gjennom adopsjon (lenge før restriksjonene i Kina).

Hva mener du med at donor må gi sitt samtykke? Er det ikke slik at sæddonorer gir sin sæd nettopp for at enslige kvinner kan få barn?

Må han gi sitt samtykke til denne kvinnen spesielt?

Har det vært annerledes for deg å være enslig mor når du har vært det hele tiden (også gjennom venteprosessen) ift andre enslige mødre som har blitt enslige etter at barnet kom?

Dette gjelder ikke meg selv, men ei venninne.

[Gjest prust]

Da jeg ble satt på venteliste var det 3 år (!) ventetid her, men jeg ble vel innkalt etter et drøyt år.

Da kan jeg jo evt sette meg på venteliste og sette inn spiral, og så ta operasjonen når jeg evt måtte få time....

Når blir en ufruktbar tro? Rundt 50 års alderen?