Prøverørsbarn med ukjent far

[Gjest togli]

Jeg kjenner tre enslige kvinner som har fått barn via prøverør i Danmark og greier bare ikke å se at det er feil på noen som helst måte. Barna har de flotteste mødre jeg kan tenke meg, og de har mødre som virkelig har forberedt seg grundig på morsrollen og som har lagt alt til rette for at barnet skal få et godt liv

Det burde være en menneskerett å få barn dersom man er skikket til å ta vare på barnet

[Mrs. Wallace]

Takk for langt og velreflektert svar. Er vel også enig med deg i at det er nr 2 som virker som det mest aktuelle for henne.

Hun er imidlertid litt engstelig for reaksjoner fra andre dersom hun velger inseminering (takk for korreksjonen) fra en ukjent.

Er det slik da at faren for alltid er anonym, eller kan barnet få vite hvem han er når hun/han blir voksen?

Det vanligste er anonyme donorer (som imidlertid blir grundig testet for alt mulig), og da går det ikke an å spore opp vedkommende. Men det er også mulig å benytte såkalt åpen donor, og da kan barnet (og ingen andre, heller ikke mor) få vite identiteten når barnet er blitt myndig.

Personlig tror jeg at hvordan man velger å håndtere dette i oppveksten er langt mer avgjørende for barnets egne følelser rundt dette enn hvorvidt donor er anonym eller ei.

[Gjest prust]

Jeg kjenner tre enslige kvinner som har fått barn via prøverør i Danmark og greier bare ikke å se at det er feil på noen som helst måte. Barna har de flotteste mødre jeg kan tenke meg, og de har mødre som virkelig har forberedt seg grundig på morsrollen og som har lagt alt til rette for at barnet skal få et godt liv

Det burde være en menneskerett å få barn dersom man er skikket til å ta vare på barnet

Så flott å høre!

Denne venninna mi er ressurssterk, har stabil økonomi, godt nettverk, er klok og en kjempeflott person - men hun mangler noe i livet som bare et barn kan gi henne.

Vet du noe om hvordan disse du kjenner forklarer for barna sine om hvordan "de ble til" - hva de svarer når barne spør etter en far?

[Gjest togli]

Det er ikke alltid at en kan forklare alt logisk. Han kan ikke tenke seg dette inngrepet, og vi har snakket om det i flere år.

Jeg synes selvsagt at det er mest logisk at mannen tar dette enkle inngrepet, men jeg kan nok ikke klare å overbevise mannen min om dette....

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg sagt at da fikk han ta ansvar for prevensjonen fra nå av siden jeg hadde følt at kroppen ikke hadde godt av kunstig hormontilførsel i så mange år..

Han får begynne å kjøpe kondomer, så kanskje pipen får en annen låt?

Mannen min er sterilisert og det er en så enkel prosedyre å få det gjort at det nesten ikke er verdt å snakke om engang

[Gjest togli]

Jeg er av den oppfatning at det er den parten i et forhold som ikke bør få flere barn som bør sterilisere seg, men det er min mening. )

Men da blir det jo nesten automatisk kvinnen som må sterlisere seg? Det er vel ytterst få menn som tar skade av å befrukte en kvinne ;-P

[Gjest prust]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg sagt at da fikk han ta ansvar for prevensjonen fra nå av siden jeg hadde følt at kroppen ikke hadde godt av kunstig hormontilførsel i så mange år..

Han får begynne å kjøpe kondomer, så kanskje pipen får en annen låt?

Mannen min er sterilisert og det er en så enkel prosedyre å få det gjort at det nesten ikke er verdt å snakke om engang

Vi har snakket om dette i mange år - men han føler skikkelig ubehag over dette inngrepet. Jeg klarer nok ikke å overbevise ham.

Har ikke lyst til å sette hardt mot hardt.

Kondomer er greit nok i korte perioder, men tungvint (også for meg synes jeg) over lang tid.

[Gjest togli]

Så flott å høre!

Denne venninna mi er ressurssterk, har stabil økonomi, godt nettverk, er klok og en kjempeflott person - men hun mangler noe i livet som bare et barn kan gi henne.

Vet du noe om hvordan disse du kjenner forklarer for barna sine om hvordan "de ble til" - hva de svarer når barne spør etter en far?

Det siste der vet jeg faktisk ikke... Den ene av dem føler jeg ikke at jeg kjenner så godt at jeg kan spørre henne om slikt. Den andre har en datter som ikke er året gammel ennå og den siste har en nyfødt baby.

Neste gang jeg møter hun med ettåringen ( vi bor ulike steder i landet) , så skal jeg spørre henne om hun har lagt en slagplan (for det er jeg rimelig sikker på at hun har gjort )

[Gjest togli]

Vi har snakket om dette i mange år - men han føler skikkelig ubehag over dette inngrepet. Jeg klarer nok ikke å overbevise ham.

Har ikke lyst til å sette hardt mot hardt.

Kondomer er greit nok i korte perioder, men tungvint (også for meg synes jeg) over lang tid.

Jeg skjønner at du har prøvd det du kan og da er det ikke så lett, nei :-/

[Gjest prust]

Det siste der vet jeg faktisk ikke... Den ene av dem føler jeg ikke at jeg kjenner så godt at jeg kan spørre henne om slikt. Den andre har en datter som ikke er året gammel ennå og den siste har en nyfødt baby.

Neste gang jeg møter hun med ettåringen ( vi bor ulike steder i landet) , så skal jeg spørre henne om hun har lagt en slagplan (for det er jeg rimelig sikker på at hun har gjort )

Husk å skrive om det her da!

Jeg synes dette med inseminering er en spennende vei for min venninne. Jeg har alltid unnet henne mann og barn, men det har skjært seg med de kjærestene hun har hatt, og årene har gått, og i og med at hun ikke har villet "bli gravid" med en kjærest hun ikke kunne tenke seg å ha en fremtid med, så har det ikke blitt noe barn.

Men hun har så mye å gi, og er så flink med barn - så jeg unner henne virkelig et barn!!!!

[Gjest togli]

Husk å skrive om det her da!

Jeg synes dette med inseminering er en spennende vei for min venninne. Jeg har alltid unnet henne mann og barn, men det har skjært seg med de kjærestene hun har hatt, og årene har gått, og i og med at hun ikke har villet "bli gravid" med en kjærest hun ikke kunne tenke seg å ha en fremtid med, så har det ikke blitt noe barn.

Men hun har så mye å gi, og er så flink med barn - så jeg unner henne virkelig et barn!!!!

Jeg tror faktisk jeg hadde gjort det samme om jeg nærma meg førti og enda ikke hadde funnet en jeg ville ha som far til mine barn.... Hadde nok ikke følt at livet mitt ble komplett uten egne barn..

Skal jeg deg beskjed når jeg vet

[Mrs. Wallace]

Så flott å høre!

Denne venninna mi er ressurssterk, har stabil økonomi, godt nettverk, er klok og en kjempeflott person - men hun mangler noe i livet som bare et barn kan gi henne.

Vet du noe om hvordan disse du kjenner forklarer for barna sine om hvordan "de ble til" - hva de svarer når barne spør etter en far?

Kanskje venninna di ville ha utbytte av å lese denne boka?

http://www.amazon.co.uk/gp/product/002861917X/ref=sib_rdr_dp

Det finnes også flere diskusjonsforaer eller mailgrupper for enslige mødre som har valgt donormetoden (yahoo-grupper, for eksempel), og der kan man garantert få veldig mange gode råd og inputs.

[Mrs. Wallace]

Så flott å høre!

Denne venninna mi er ressurssterk, har stabil økonomi, godt nettverk, er klok og en kjempeflott person - men hun mangler noe i livet som bare et barn kan gi henne.

Vet du noe om hvordan disse du kjenner forklarer for barna sine om hvordan "de ble til" - hva de svarer når barne spør etter en far?

Jeg fant visst denne også: http://www.femmis.se/

[Lillemus]

Da kan jeg jo evt sette meg på venteliste og sette inn spiral, og så ta operasjonen når jeg evt måtte få time....

Når blir en ufruktbar tro? Rundt 50 års alderen?

Ifølge legen min er snittet for å komme i overgangsalderen 50-52 år nå.

[Mammantil3]

Det er ikke alltid at en kan forklare alt logisk. Han kan ikke tenke seg dette inngrepet, og vi har snakket om det i flere år.

Jeg synes selvsagt at det er mest logisk at mannen tar dette enkle inngrepet, men jeg kan nok ikke klare å overbevise mannen min om dette....

Oj, så trist!

Jeg hadde nok gjort som Togli foreslår, nemlig overlatt prevensjonsspørsmålet til han. Personlig synes jeg kondom er veldig greit, veldig lite søl (!), så jeg hadde holdt ut. :-)

Men helt seriøst, så er det ikke bare-bare å hele tiden dytte innpå med hormoner. Du kan jo utbrodere innsetting og uttaking av spiral, så får kanskje pipa en annen lyd?! :-)

(Min mann er sterilisert, og som togli sier, det var knapt verdt å snakke om i etterkant selv om også han grudde seg litt. Kjenner veldig mange menn som har tatt inngrepet, og det er full enighet om at det eneste som var å si, var at de skulle gjort det tidligere.)

[Mandolaika]

Oj, så trist!

Jeg hadde nok gjort som Togli foreslår, nemlig overlatt prevensjonsspørsmålet til han. Personlig synes jeg kondom er veldig greit, veldig lite søl (!), så jeg hadde holdt ut. :-)

Men helt seriøst, så er det ikke bare-bare å hele tiden dytte innpå med hormoner. Du kan jo utbrodere innsetting og uttaking av spiral, så får kanskje pipa en annen lyd?! :-)

(Min mann er sterilisert, og som togli sier, det var knapt verdt å snakke om i etterkant selv om også han grudde seg litt. Kjenner veldig mange menn som har tatt inngrepet, og det er full enighet om at det eneste som var å si, var at de skulle gjort det tidligere.)

Enig med deg!

[Mandolaika]

Men da blir det jo nesten automatisk kvinnen som må sterlisere seg? Det er vel ytterst få menn som tar skade av å befrukte en kvinne ;-P

Godt sagt.

[Mammantil3]

Jeg er av den oppfatning at det er den parten i et forhold som ikke bør få flere barn som bør sterilisere seg, men det er min mening. )

Hvis kvinnen av medisinske årsaker ikke bør bli gravid igjen, så er jeg enig med deg.

Dersom det ikke er en slik grunn, stiller partene likt. Og da er det tungtveiende grunner til at mannen bør gjøre det.

[Gjest Hilsen en alenemor]

Hva mener du med at donor må gi sitt samtykke? Er det ikke slik at sæddonorer gir sin sæd nettopp for at enslige kvinner kan få barn?

Må han gi sitt samtykke til denne kvinnen spesielt?

Har det vært annerledes for deg å være enslig mor når du har vært det hele tiden (også gjennom venteprosessen) ift andre enslige mødre som har blitt enslige etter at barnet kom?

Dette gjelder ikke meg selv, men ei venninne.

Det jeg mener er at en donor, i motsetning til en tilfeldig mann på byen, har gitt sitt samtykke til at det skal bli barn av sæden hans. Det ligger jo i kortene.

[Speak]

Jeg liker ikke 3. alternativ. Man skal ikke lure en mann som da ikke får vite om barnet.

Adopsjon synes jeg er helt OK. (Dersom det er mulig som singel) Ofte er det snakk om et barn som bor på barnehjem, og som nå kan få et flott liv sammen med en mor.

Prøverør synes jeg også er helt OK. Mener å ha hørt at Finland også hjelper barnløse slik.

[Gjest togli]

Husk å skrive om det her da!

Jeg synes dette med inseminering er en spennende vei for min venninne. Jeg har alltid unnet henne mann og barn, men det har skjært seg med de kjærestene hun har hatt, og årene har gått, og i og med at hun ikke har villet "bli gravid" med en kjærest hun ikke kunne tenke seg å ha en fremtid med, så har det ikke blitt noe barn.

Men hun har så mye å gi, og er så flink med barn - så jeg unner henne virkelig et barn!!!!

Jeg spurte venninna mi på FB og fikk tillatelse til å legge ut svaret hennes her (litt anonymisert). Dette svarte hun:)

"Klart at vi som har valgt den utradisjonelle måten å få barn på har tenkt den tanken. Det er umulig å si på forhånd hva vi direkte vil si til barnet, det avhenger av når barnet spør (alder/modenhet), hvordan barnet formulerer spm, osv. Vi er faktisk flere single heterofile donormammaer som har kontakt med hverandre via nettet og treffes når vi kan. Vi får av og til tips og råd fra de som har eldre donorbarn. Vi tar også kontakt med hverandre hvis vi trenger støtte, råd og tips.

Jeg har bla kjøpt en dansk barnebok som forteller om en bygård der det bor forskjellige famillier (donorbarn, skilsmissebarn, adoptivbarn, aleneforeldre, enke/enkemann, steforeldre osv. Boka har en fin utgangspunkt for å fortelle barnet mitt om hvordan samfunnet i dag er, for å vise at vi ikke er alene. Jeg har som nevnt kontakt med andre donormammaer, vi skal holde kontakt gjennom oppveksten slik at barna kan treffe hverandre . Det viktigste for oss donormammaer er kjærligheten vi viser barnet, viktig å vise at de er veldig ønsket og at vi gjorde det som vi gjordet. Vi single donormammaer har også snakket om hvis vi treffer en mann vi blir glad i - om evt adopsjon, å være farsfigur osv. Problemstillingen for oss single heterofile og lesbiske kan være like, men hvis vi etablerer oss med en mann så kan det også bli ulikt. Utenom når det gjelder søken etter biologiske opphav.

En ting er jeg klar på, jeg kommer aldri til å si pappa/far om donoren. Jeg vil alltid bruke begrepet donor. En ukjent mann som var så snill som ga meg et frø som kunne hjelpe meg til å få et barn. Et barn som jeg savnet og vil elske med mitt hele hjerte. Vi som tar slike valg er jo på en måte egoistiske, men samtidig realistisk på at vi kan bli stilt til veggs med vanskelige spm fra barna. Men, samtidig vil jeg fokusere på det positive. Det gode liv kan være så mangt ;-)"