Gjest prust Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Jeg spurte venninna mi på FB og fikk tillatelse til å legge ut svaret hennes her (litt anonymisert). Dette svarte hun:) "Klart at vi som har valgt den utradisjonelle måten å få barn på har tenkt den tanken. Det er umulig å si på forhånd hva vi direkte vil si til barnet, det avhenger av når barnet spør (alder/modenhet), hvordan barnet formulerer spm, osv. Vi er faktisk flere single heterofile donormammaer som har kontakt med hverandre via nettet og treffes når vi kan. Vi får av og til tips og råd fra de som har eldre donorbarn. Vi tar også kontakt med hverandre hvis vi trenger støtte, råd og tips. Jeg har bla kjøpt en dansk barnebok som forteller om en bygård der det bor forskjellige famillier (donorbarn, skilsmissebarn, adoptivbarn, aleneforeldre, enke/enkemann, steforeldre osv. Boka har en fin utgangspunkt for å fortelle barnet mitt om hvordan samfunnet i dag er, for å vise at vi ikke er alene. Jeg har som nevnt kontakt med andre donormammaer, vi skal holde kontakt gjennom oppveksten slik at barna kan treffe hverandre . Det viktigste for oss donormammaer er kjærligheten vi viser barnet, viktig å vise at de er veldig ønsket og at vi gjorde det som vi gjordet. Vi single donormammaer har også snakket om hvis vi treffer en mann vi blir glad i - om evt adopsjon, å være farsfigur osv. Problemstillingen for oss single heterofile og lesbiske kan være like, men hvis vi etablerer oss med en mann så kan det også bli ulikt. Utenom når det gjelder søken etter biologiske opphav. En ting er jeg klar på, jeg kommer aldri til å si pappa/far om donoren. Jeg vil alltid bruke begrepet donor. En ukjent mann som var så snill som ga meg et frø som kunne hjelpe meg til å få et barn. Et barn som jeg savnet og vil elske med mitt hele hjerte. Vi som tar slike valg er jo på en måte egoistiske, men samtidig realistisk på at vi kan bli stilt til veggs med vanskelige spm fra barna. Men, samtidig vil jeg fokusere på det positive. Det gode liv kan være så mangt ;-)" Takk skal du ha! Jeg gleder meg til å treffe venninna mi igjen, og fortelle litt om det jeg har funnet ut. Hun er helt i startgropa med å undersøke. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Takk skal du ha! Jeg gleder meg til å treffe venninna mi igjen, og fortelle litt om det jeg har funnet ut. Hun er helt i startgropa med å undersøke. Kjekt at du vil hjelpe henne på vei Venninna mi fortalte også at dette var en utrolig slitsom "reise" og at man må være ressurssterk for å holde ut. Nå er hun selvsagt overlykkelig over det flotte nurket sitt, så det var iallefall verdt alt strevet Lykke til til venninna di ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.