Værsåsnill, hjelp meg å forstå hva som skjer

[Gjest sliten av å være sliten]

Jeg har av forskjellige årsaker vært til og fra arbeidslivet, pga ledighet, psykdom, og permisjon. Jeg ser et mønster. Jeg går på ny periode med friskt mot. Tilbake i jobb, yes! Jobber og står på, etter noen måneder begynner trettheten. Blir mer og mer sliten, en egenmelding nå og da, hverdagen føles tyngre og tyngre. Har så lite energi. Så, etter en tid kommer søvnproblemene, våkner for tidlig om morgenen, eller nå og da gjennom hele natta. Blir enda mer sliten, og etterhvert nervøs. Blir motløs av å kjenne hvor tung kroppen er å bære og hvordan jeg bare føler for å sove. Finner likevel glede i å tenke på små prosjekter jeg har lyst til å sette igang med (oppussing, hobby etc, men det blir med tanken, for energien strekker ikke til).

Nå er jeg der igjen. Søvnløs, nervøs, utmattet. Jeg har vært hos legen og fått 50% sykmelding pga moderat depresjon, medisiner samt henvisning til dps.

Sykemelding. Visstnok ikke bra mot depresjon. Neivel, men det har søren meg ikke hjulpet meg mye å jobbe heller. Jeg lurer på om jeg kunne stoppet det tidligere. Jeg kjente det før jul, det ble for mye. Jeg skulle sagt ifra tidligere, kanskje jeg ikke hadde kommet ned i kjelleren. Jeg ville bare være frisk, og lukket øynene. Men det eneste jeg oppnådde var å gå enda dypere nedover.

Nå forstår jeg ikke hvordan jeg skal klare å komme meg til bussen engang. Jeg gikk til og fra butikken i stad, og det går sakte. Jeg prøvde å si til meg selv at det bare er tanken som sier meg at det er tungt, at beina tåler å gå, å gå fort. Jeg kom fram. Er det depresjonen som gjør at alt føles så slitsomt? Ville ikke en frisk person gå fra vettet av å prøve å fungere normalt men uten søvn?

Jeg vil jo for alt i verden jobbe og ta vare på de jeg er glad i. Jeg har tilogmed sett meg ut en stilling jeg tenkte søke på. Men jeg kan jo ikke søke ny jobb hvis jeg er deprimert. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme videre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alle har en terskel for hvor mye en kan yte uten å tappe reservene. Et punkt hvor utgifter og påfyll av energi er i balanse.

Hos idretssutøvere snakker en om grensen mellom aerob og anaerob ytelse. Om du holder deg under denne grensen, kan en trenet person gå, løpe, sykle, svømme langt og lenge. Om en går over denne grensen, vil det samle seg melkesyre i musklene, og det tar relativt kort tid før yteevnen faller drastisk (en går på en Brink).

Slik er det også i arbeidslivet. Inntil en viss ytelse hver uke kan en holde det gående lenge. Overstiger en denne grensen, blir en realtivt utmattet og må ta en lang pause.

Du må ta lærdom av erfaring, lære deg hvor din grense går og holde deg innen for denne.

Alternativt, og det vet ikke jeg noe om, har du en depresjon som kommer og går uavhengig av ytre faktorer. Da er medisinering eneste løsning.

[Gjest dominofeeling]

Hva du skal gjøre akkurat nå vet jeg ikke, men som du selv sier, det er et mønster som gjentar seg i dette. Kanskje du skal se litt på det til neste gang. Ikke gape over for mye i begynelsen, kjenne etter innimellom på hvordan du har det. Jeg kjenner meg litt igjen, man er så ivrig i begynnelsen fordi man -endelig- har kommet seg i arbeid igjen! Jeg har lært meg å ta det med ro, være engasjert, men legge igjen jobben på jobb og nyte de fridagene jeg har imellom (50%). Kanskje du skal gjøre noe lignende? Det hjelper verken deg eller arbeidsgiver at du brenner deg ut til stadighet.

[Gjest sliten av å være sliten]

Alle har en terskel for hvor mye en kan yte uten å tappe reservene. Et punkt hvor utgifter og påfyll av energi er i balanse.

Hos idretssutøvere snakker en om grensen mellom aerob og anaerob ytelse. Om du holder deg under denne grensen, kan en trenet person gå, løpe, sykle, svømme langt og lenge. Om en går over denne grensen, vil det samle seg melkesyre i musklene, og det tar relativt kort tid før yteevnen faller drastisk (en går på en Brink).

Slik er det også i arbeidslivet. Inntil en viss ytelse hver uke kan en holde det gående lenge. Overstiger en denne grensen, blir en realtivt utmattet og må ta en lang pause.

Du må ta lærdom av erfaring, lære deg hvor din grense går og holde deg innen for denne.

Alternativt, og det vet ikke jeg noe om, har du en depresjon som kommer og går uavhengig av ytre faktorer. Da er medisinering eneste løsning.

Nå er det ikke slik at jeg jobber så mye overtid at jeg blir utbrendt. Jeg jobber stort sett 37,5 t i uka. Hvis jeg ikke takler det, så må det vel være noe galt? Såpass er det jo meningen at en som er frisk skal tåle. Jeg opplever det selv som at det er manglen på energi som er den største plagen. Er det riktig å behandle meg som psykisk syk?

[Gjest sliten av å være sliten]

Hva du skal gjøre akkurat nå vet jeg ikke, men som du selv sier, det er et mønster som gjentar seg i dette. Kanskje du skal se litt på det til neste gang. Ikke gape over for mye i begynelsen, kjenne etter innimellom på hvordan du har det. Jeg kjenner meg litt igjen, man er så ivrig i begynnelsen fordi man -endelig- har kommet seg i arbeid igjen! Jeg har lært meg å ta det med ro, være engasjert, men legge igjen jobben på jobb og nyte de fridagene jeg har imellom (50%). Kanskje du skal gjøre noe lignende? Det hjelper verken deg eller arbeidsgiver at du brenner deg ut til stadighet.

Jeg jobber ikke overtid, jeg jobber 37,5 t i uka. Hvis jeg kjenner at jeg ikke klarer det må jeg jo sykemeldes, men på hvilken måte er jeg syk? Jeg er jo ikke syk, men fungerer ikke som en frisk. Derfor kjører jeg på og jobber selv om jeg kjenner at det går gale veien. Jeg har siden i sommer jobbet hele tiden, gjør jobben min og arbeidsgiveren er fornøyd, lite fravær. Men, jeg har svært dårlig livskvalitet.

[Gjest vært der]

Nå er det ikke slik at jeg jobber så mye overtid at jeg blir utbrendt. Jeg jobber stort sett 37,5 t i uka. Hvis jeg ikke takler det, så må det vel være noe galt? Såpass er det jo meningen at en som er frisk skal tåle. Jeg opplever det selv som at det er manglen på energi som er den største plagen. Er det riktig å behandle meg som psykisk syk?

Har du vært hos legen og snakket om energimangelen din? det kan ha mange årsaker.

[Gjest sliten av å være sliten]

Har du vært hos legen og snakket om energimangelen din? det kan ha mange årsaker.

Ja, jeg har det. Flere ganger oppigjennom. Når jeg tenker etter så kjenner jeg ikke til noe annet enn å leve med lavt energinivå. Så jeg har ikke noe annet å sammenlikne med, enn med andre. Men det er jo ganske tydelig at det må være lavere enn normalen når det er vanskelig å jobbe 37,5 t i uka. For å klare det, så må jeg hvile mye og orker nesten ikke gjøre annet enn jobb. Det sier seg selv at livskvaliteten ikke er god. Og at jeg før eller siden blir deprimert og lei av å leve sånn, hvem ville ikke det. Legen vil behandle meg som modereat deprimert.

[Gjest vært der]

Ja, jeg har det. Flere ganger oppigjennom. Når jeg tenker etter så kjenner jeg ikke til noe annet enn å leve med lavt energinivå. Så jeg har ikke noe annet å sammenlikne med, enn med andre. Men det er jo ganske tydelig at det må være lavere enn normalen når det er vanskelig å jobbe 37,5 t i uka. For å klare det, så må jeg hvile mye og orker nesten ikke gjøre annet enn jobb. Det sier seg selv at livskvaliteten ikke er god. Og at jeg før eller siden blir deprimert og lei av å leve sånn, hvem ville ikke det. Legen vil behandle meg som modereat deprimert.

det tok nesten 2 år før de fant ut av energimangelen min, og da hadde jeg vært fullstendig slått ut i perioder (bare ligget i senga, totalt utmattet). Det var cøliaki. Legene trodde jeg hadde ME, og symptomene kan vøre veldig like.

[Glimtipper]

Nå er det ikke slik at jeg jobber så mye overtid at jeg blir utbrendt. Jeg jobber stort sett 37,5 t i uka. Hvis jeg ikke takler det, så må det vel være noe galt? Såpass er det jo meningen at en som er frisk skal tåle. Jeg opplever det selv som at det er manglen på energi som er den største plagen. Er det riktig å behandle meg som psykisk syk?

Legen min sa en gang til meg: "Noen klarer ikke å både oppdra barn og ha hundre prosent jobb samtidig uten å slite seg helt ut. Slik ER det bare."

Ikke alt er sykelig. Vanskene oppstår selvfølgelig når man ikke klarer seg økonomisk uten hundre prosent jobb :/

[Gjest sliten av å være sliten]

Legen min sa en gang til meg: "Noen klarer ikke å både oppdra barn og ha hundre prosent jobb samtidig uten å slite seg helt ut. Slik ER det bare."

Ikke alt er sykelig. Vanskene oppstår selvfølgelig når man ikke klarer seg økonomisk uten hundre prosent jobb :/

Man kan være født med lavt energinivå, slik at man kan være frisk uten å fungere 100%? Så urettferdig.

[Glimtipper]

Man kan være født med lavt energinivå, slik at man kan være frisk uten å fungere 100%? Så urettferdig.

Ja, rett og slett.

Nå var det faktisk noe fysisk galt med meg, men det er en annen sak. Jeg tror allikevel legen var inne på noe. Vi er alle forskjellige.

Jeg har ikke lest så nøye i tråden din, men spiser du sunt og trener?

[Gjest høstløv]

Man kan være født med lavt energinivå, slik at man kan være frisk uten å fungere 100%? Så urettferdig.

Jeg har et par venninner, som har veldig høyt energinivå, så når de forteller om deres timeplan og om hva de gjør i løpet av en dag, så mister jeg helt pusten.

Ingen av de har hjemmeboende barn, og de er i 50-60 års alderen, likevel løper de fra det ene gjøremål til det andre, og de har det helt topp, og koser seg med det.

[Gjest sliten av å være sliten]

Ja, rett og slett.

Nå var det faktisk noe fysisk galt med meg, men det er en annen sak. Jeg tror allikevel legen var inne på noe. Vi er alle forskjellige.

Jeg har ikke lest så nøye i tråden din, men spiser du sunt og trener?

Jeg godtar at jeg kan være mer sliten enn normalen, men jeg må klare såpass at jeg kan ha en 100% stilling. Jeg har ikke mulighet til å jobbe redusert. De som gjør det, de _velger_ det, gjerne fordi de ønsker å holde hjemmet i perfekt stand, ha tid til seg selv, osv. Hvis man er nødt for å jobbe redusert hele sitt arbeidsliv pga lavt energinivå, så må man ihvertfall få undersøkt det. Tenk f.eks om du ikke hadde fått greie på at du har noe fysisk, men bedt om å få redusert stillingen din.

[Glimtipper]

Jeg godtar at jeg kan være mer sliten enn normalen, men jeg må klare såpass at jeg kan ha en 100% stilling. Jeg har ikke mulighet til å jobbe redusert. De som gjør det, de _velger_ det, gjerne fordi de ønsker å holde hjemmet i perfekt stand, ha tid til seg selv, osv. Hvis man er nødt for å jobbe redusert hele sitt arbeidsliv pga lavt energinivå, så må man ihvertfall få undersøkt det. Tenk f.eks om du ikke hadde fått greie på at du har noe fysisk, men bedt om å få redusert stillingen din.

Helt enig i at du ikke skal la en stein være usnudd for å finne ut hva dette er. Jeg mente heller ikke at løsningen er å gi opp. Jeg bare kommenterte at for noen vil det ikke være noen løsning - det vil rett og slett bare være slik at de har lavt energinivå.

Men jeg foreslår du tenker på kostholdet og livsstil generelt. Frisk luft og sunn mat kan gjøre underverker - enten det er snakk om depresjon eller annet.

[Gjest sliten av å være sliten]

Helt enig i at du ikke skal la en stein være usnudd for å finne ut hva dette er. Jeg mente heller ikke at løsningen er å gi opp. Jeg bare kommenterte at for noen vil det ikke være noen løsning - det vil rett og slett bare være slik at de har lavt energinivå.

Men jeg foreslår du tenker på kostholdet og livsstil generelt. Frisk luft og sunn mat kan gjøre underverker - enten det er snakk om depresjon eller annet.

Jeg skal inrømme at det kan være tungt å opprettholde sunn livsstil når man er sliten. Merkelig det der, man får lyst på det usunne når man er sliten. Jeg kan ihvertfall si at jeg hovedsakelig er sunn, frukt, grønt, mye fisk, fullkornsprodukter, osv. Trening er det blitt så som så med, men jeg er mye ute, og får endel hverdagsmosjon.

[Glimtipper]

Jeg skal inrømme at det kan være tungt å opprettholde sunn livsstil når man er sliten. Merkelig det der, man får lyst på det usunne når man er sliten. Jeg kan ihvertfall si at jeg hovedsakelig er sunn, frukt, grønt, mye fisk, fullkornsprodukter, osv. Trening er det blitt så som så med, men jeg er mye ute, og får endel hverdagsmosjon.

Kjenner igjen den. Når jeg er sliten har jeg bare lyst på høy-energimat, som sjokolade. Noe med sukker/stivelse og fett i en salig blanding.

Men det blir jo bare en ond sirkel :/